Etter uavhengigheten i 1965 satset Singapore på eksportrettet vekst og utenlandske investeringer, samtidig som landet utviklet internasjonal bankvirksomhet.
Lee Kuan Yew var Singapores første statsminister og satt i embetet fra 1959 til 1990.
Etter selvstendigheten 9. august 1965 måtte Singapore skape arbeidsplasser, håndtere boligmangel, styrke samholdet og bygge opp et eget forsvar.
Singapore skilte lag med Malaysia 9. august 1965 etter at politiske og økonomiske uenigheter ikke lot seg løse, samtidig som de etniske spenningene økte.
Singapores ledere så en union med Malaya som en måte å få større markeder, skape jobber og bevege seg mot full selvstendighet.
Singapore ble del av Malaysia 16. september 1963.
Singapore fikk fullt indre selvstyre 3. juni 1959, men var ikke blitt helt uavhengig.
Tre dager etter Singapores kapitulasjon begynte japanske styrker å sile ut kinesiske innbyggere.
Britiske styrker overga Singapore til Japan 15. februar 1942 etter at mat, vann og ammunisjon nesten var brukt opp.
1. april 1867 ble Singapore del av kronkolonien Straits Settlements, sammen med Penang og Malakka.
Jackson planen, også kalt Raffles Town Plan, var et forslag fra 1820 årene for å organisere Singapores voksende by.
Innvandring fra Kina, India, Malakka og nærliggende øyer bidro til å gjøre Singapore til en mangfoldig havneby.