Jackson-planen og Singapores tidlige byutvikling

Jackson-planen, også kjent som Raffles Town Plan, var et tidlig forslag til hvordan den raskt voksende byen Singapore kunne organiseres. Stamford Raffles satte i gang planarbeidet i 1822, og landmåleren Philip Jackson tegnet planen i 1822–23. Den fikk betydning for bykjernen rundt Singapore-elva, men var ikke en hovedplan for hele det moderne Singapore. 2510

Hvorfor ble planen laget?

Da Raffles kom tilbake til Singapore i 1822, mente han at landområdene i bosetningen ikke var blitt fordelt slik han hadde gitt beskjed om. Han opprettet en bykomité som skulle håndtere den uordnede veksten og planlegge hvordan arealene i den sentrale byen skulle brukes. 58

Arbeidet resulterte i et forslag som fordelte områder etter funksjon og befolkningsgrupper. Målet var å skape mer orden, men planen viste hvordan byen var tenkt organisert – ikke nødvendigvis hvordan folk faktisk bodde eller brukte områdene. 36

Slik skulle byen organiseres

Singapore-elva ble brukt som et naturlig skille mellom viktige soner. Området på nordbredden var satt av til offentlige myndigheter, mens sørbredden var tiltenkt finans og handel. Planen inneholdt også føringer for gater og bygninger, blant annet vinkelrette veikryss og overbygde gangarealer på fem fot. 4

Den avsatte også områder til ulike etniske grupper, noe som bidro til at særpregede bydeler tok form i kolonibyen. Men planen samsvarte ikke alltid med forholdene på bakken. Padang var for eksempel utpekt som et offentlig område, men der ble det reist både boliger og lagerbygninger. 13

Hvor stor betydning fikk den?

Jackson-planen bidro til et tidlig rammeverk for Singapores sentrum: hvor offentlige funksjoner og handel skulle samles, hvordan gater og bygninger skulle utformes, og hvordan byens områder skulle organiseres. Området som senere fikk navnet Raffles Place, var del av planens kommersielle tyngdepunkt. 4

Samtidig var rekkevidden begrenset. Planen gjaldt først og fremst den sentrale byen, og Singapores videre fysiske vekst var i store deler av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet lite regulert og preget av tilfeldig utvikling. Den senere, mer planlagte utviklingen av bystaten bør derfor ikke forstås som en ubrutt videreføring av Jacksons plan. 8

Kort fortalt

Jackson-planen var et viktig tidlig forsøk på å organisere kolonibyen Singapore. Soneinndelingen langs elva, områdene som ble avsatt til ulike grupper, og reglene for utforming satte preg på den planlagte bykjernen. Men ujevn gjennomføring og senere byvekst gjør det viktig å ikke overdrive hvor langt planens innflytelse strakte seg.