Bare noen dager senere presenterte Microsoft sju egenutviklede AI-modeller på utviklerkonferansen Build 2026. Samtidig fortsetter selskapet å tilby Anthropic-baserte produkter til bedriftskunder.

Bildet som tegner seg, handler derfor mindre om et farvel til Anthropic og mer om kontroll over kostnader, verktøykjede og egne AI-modeller.

Hva skjedde med Claude Code internt?

I desember 2025 fikk tusenvis av ansatte i Microsofts divisjon Experiences + Devices tilgang til Claude Code. Divisjonen står blant annet bak Windows, Microsoft 365, Outlook, Teams og Surface.

Verktøyet ble raskt tatt i bruk av utviklere, prosjektledere og designere. Internt skal adopsjonen ha blitt omtalt som «kanskje litt for populær».

I mai 2026 begynte Microsoft å kansellere de fleste av lisensene. Ansatte fikk beskjed om å fjerne Claude Code fra arbeidsflyten og gå over til GitHub Copilot CLI innen 30. juni – samme dato som markerer slutten på Microsofts regnskapsår.

Den offisielle forklaringen var standardisering av verktøykjeden. I en intern melding skal Rajesh Jha, Microsofts konserndirektør for Experiences + Devices, ha rammet inn beslutningen som et ønske om å samle utviklerne rundt færre verktøy.

Flere rapporter peker samtidig på kostnader som en viktig del av forklaringen. Tidspunktet ved regnskapsårets slutt og opplysninger om at Claude Code var blitt «for dyrt», har gitt næring til antakelsen om at Microsoft også ville redusere utgiftene.

Det er verdt å skille dette fra en bred uttalelse som ofte kobles til saken: Mustafa Suleymans spådom om at mange kontorjobber kan automatiseres innen 18 måneder, kom fra et separat intervju om AI-automatisering og var ikke en konkret kommentar om prisen på Claude Code.

Hvorfor kan AI-koding bli så dyrt?

Claude Code og tilsvarende verktøy faktureres i stor grad etter hvor mye modellkapasitet de bruker. Når tusenvis av utviklere får fri tilgang, kan kostnadene vokse raskt.

Et mye omtalt eksempel er Uber. Selskapet skal ha tatt i bruk Claude Code i utviklerorganisasjonen mot slutten av 2025. De rapporterte kostnadene lå på mellom 500 og 2 000 dollar per ingeniør per måned, mens Ubers samlede AI-budsjett for 2026 på 3,4 milliarder dollar ifølge rapporteringen ble brukt opp på bare fire måneder.

En annen, ikke navngitt virksomhet skal ha fått en Claude Code-regning på rundt 500 millioner dollar på én måned, blant annet fordi det ikke var satt noen bruksgrense for de ansatte.

For Microsoft blir regnestykket betydelig når flere tusen ansatte bruker verktøyet. Ved den øvre kostnadsgrensen tilsvarer 2 000 dollar i måneden rundt 24 000 dollar i året per ingeniør – en merkbar ekstrakostnad uten at selskapet nødvendigvis reduserer bemanningen tilsvarende.

Sju egne modeller under MAI-navnet

På Build 2026, som ble arrangert 2. og 3. juni i San Francisco, lanserte Microsoft sju modeller under merkevaren MAI, en forkortelse for Microsoft AI.

Ifølge Microsoft er modellene utviklet fra bunnen av av selskapets Microsoft AI Superintelligence Team. De skal være trent på kommersielt lisensierte data, uten destillering fra tredjepartsmodeller – inkludert OpenAIs GPT-modeller.

Modellfamilien dekker flere områder:

• MAI-Thinking-1 – et resonneringssystem med 35 milliarder aktive parametere, Mixture-of-Experts-arkitektur og et kontekstvindu på 256 000 token.
• MAI-Code-1-Flash – en kodemodell som begynte å rulles ut til betalende GitHub Copilot-brukere ved lanseringen.
• MAI-Image-2.5 og MAI-Image-2.5-Flash – modeller for bildegenerering.
• MAI-Transcribe-1.5 – modell for talegjenkjenning og transkripsjon.
• MAI-Voice-2 og MAI-Voice-2-Flash – modeller for talesyntese.

Microsoft sammenligner MAI direkte med Claude

Microsofts egne benchmark-tall er ambisiøse. Selskapet sier at MAI-Thinking-1 oppnådde 97,0 prosent på AIME 2025 og 94,5 prosent på AIME 2026, to krevende tester av matematisk resonnering.

På SWE-Bench Pro, en test av hvor godt AI-agenter løser komplekse programmeringsoppgaver i flere trinn, skal modellen ha fått 53 prosent – samme resultat som Claude Opus 4.6, ifølge Microsofts presentasjon.

I blindtesting skal uavhengige vurderere også ha foretrukket MAI-Thinking-1 fremfor Claude Sonnet 4.6.

Microsoft hevder ikke at modellen er best på alle områder. Poenget er heller at den skal levere høy ytelse i en mellomstor modellklasse, med lavere kostnader ved kjøring enn større, tettere modeller med tilsvarende kapasitet.

For programmering oppga Microsoft at MAI-Code-1-Flash oppnådde 51,2 prosent på SWE-Bench Pro, mot 35,2 prosent for Claude Haiku 4.5 i samme VS Code-testoppsett. Modellen ble samtidig gjort tilgjengelig i Visual Studio Code og GitHub Copilot.

Benchmark-tallene er Microsofts egne eller presentert på selskapets vegne, og bør derfor leses som leverandørens posisjonering – ikke som et endelig svar på hvilken modell som er best i praksis.

Hvorfor selger Microsoft fortsatt Claude?

Det er her strategien blir interessant. Microsoft kutter ned på direkte intern bruk av Claude Code, men har ingen planer om å avslutte det kommersielle samarbeidet med Anthropic.

I amerikanske bedriftsbetalinger målt av Ramp skal Anthropic for første gang ha gått forbi OpenAI. Andelen Ramp-bedrifter som betalte for Anthropic-produkter, økte ifølge rapporteringen fra 9 prosent i mai 2025 til 35 prosent ett år senere.

Microsoft lanserte dessuten Copilot Cowork i mars 2026. Produktet er utviklet i tett samarbeid med Anthropic og bruker Claude-modeller til langsiktige oppgaver i Microsoft 365-applikasjoner.

Copilot Cowork inngår i Microsoft 365 E7, en bedriftsrettet pakke til 99 dollar per bruker per måned. Det er 65 prosent mer enn E5-nivået til 60 dollar, men pakken inkluderer også Microsoft 365 Copilot, Agent 365 og Microsoft Entra-tjenester.

Forskjellen ligger altså i hvem som betaler, og hvor verdien havner:

• Internt forsøker Microsoft å begrense bruken av et kostbart, tokenbasert utviklerverktøy og samle de ansatte rundt GitHub Copilot CLI.
• Kommersielt kan selskapet pakke Anthropic-teknologi inn i en større Microsoft 365-løsning og selge den som en premiumtjeneste til bedriftsmarkedet.
• Strategisk bygger Microsoft egne modeller for å bli mindre avhengig av én ekstern leverandør.

Dette er derfor ikke et fullstendig brudd med Anthropic. Claude-modeller skal fortsatt være tilgjengelige gjennom Copilot CLI og Microsofts Foundry-plattform.

En ny fase for bedriftsmarkedet

Microsofts beslutning illustrerer en bredere endring i bedriftsmarkedet. Den første fasen av AI-innføringen var preget av en enkel idé: Gi alle ansatte tilgang, og se hva som skjer.

Nå kommer en mer kontrollert fase. Bedrifter må følge med på forbruk, sette grenser, velge hvilke modeller som skal brukes til hvilke oppgaver og vurdere om de bør bygge deler av teknologien selv.

Anthropic har også møtt den samme kostnadsvirkeligheten. Selskapet skal ha redusert prognosen for bruttomarginen i 2025 til rundt 40 prosent, omtrent ti prosentpoeng lavere enn tidligere anslag, med høyere enn ventede kostnader til skytjenester som forklaring.

I april 2026 ble Claude-prisene for bedriftskunder lagt om i retning av mer bruksbasert fakturering, med høyere minimumsforpliktelser og kostnader som i større grad knyttes til faktisk forbruk.

Det overordnede budskapet fra Microsoft er «selvforsyning»: Selskapet vil kunne utvikle og drifte egne modeller uten å være avhengig av én ekstern leverandør. Det betyr ikke nødvendigvis at samarbeidet med OpenAI eller Anthropic forsvinner, men at Microsoft vil ha flere alternativer.

Med MAI-lanseringen og tilbaketrekkingen av Claude Code internt viser Microsoft alle tre grepene som nå blir vanligere i store virksomheter: konsolidering rundt egne plattformer, utvikling av interne alternativer og selektiv bruk av eksterne modeller når de gir tydelig kommersiell verdi.

Målet er ifølge selskapets strategi å nå ledende ytelse på tvers av sin egen modellfamilie innen 2027.

Bare noen dager senere presenterte Microsoft sju egenutviklede AI-modeller på utviklerkonferansen Build 2026. Samtidig fortsetter selskapet å tilby Anthropic-baserte produkter til bedriftskunder.

Bildet som tegner seg, handler derfor mindre om et farvel til Anthropic og mer om kontroll over kostnader, verktøykjede og egne AI-modeller.

Hva skjedde med Claude Code internt?

I desember 2025 fikk tusenvis av ansatte i Microsofts divisjon Experiences + Devices tilgang til Claude Code. Divisjonen står blant annet bak Windows, Microsoft 365, Outlook, Teams og Surface.

Verktøyet ble raskt tatt i bruk av utviklere, prosjektledere og designere. Internt skal adopsjonen ha blitt omtalt som «kanskje litt for populær».

I mai 2026 begynte Microsoft å kansellere de fleste av lisensene. Ansatte fikk beskjed om å fjerne Claude Code fra arbeidsflyten og gå over til GitHub Copilot CLI innen 30. juni – samme dato som markerer slutten på Microsofts regnskapsår.

Den offisielle forklaringen var standardisering av verktøykjeden. I en intern melding skal Rajesh Jha, Microsofts konserndirektør for Experiences + Devices, ha rammet inn beslutningen som et ønske om å samle utviklerne rundt færre verktøy.

Flere rapporter peker samtidig på kostnader som en viktig del av forklaringen. Tidspunktet ved regnskapsårets slutt og opplysninger om at Claude Code var blitt «for dyrt», har gitt næring til antakelsen om at Microsoft også ville redusere utgiftene.

Det er verdt å skille dette fra en bred uttalelse som ofte kobles til saken: Mustafa Suleymans spådom om at mange kontorjobber kan automatiseres innen 18 måneder, kom fra et separat intervju om AI-automatisering og var ikke en konkret kommentar om prisen på Claude Code.

Hvorfor kan AI-koding bli så dyrt?

Claude Code og tilsvarende verktøy faktureres i stor grad etter hvor mye modellkapasitet de bruker. Når tusenvis av utviklere får fri tilgang, kan kostnadene vokse raskt.

Et mye omtalt eksempel er Uber. Selskapet skal ha tatt i bruk Claude Code i utviklerorganisasjonen mot slutten av 2025. De rapporterte kostnadene lå på mellom 500 og 2 000 dollar per ingeniør per måned, mens Ubers samlede AI-budsjett for 2026 på 3,4 milliarder dollar ifølge rapporteringen ble brukt opp på bare fire måneder.

En annen, ikke navngitt virksomhet skal ha fått en Claude Code-regning på rundt 500 millioner dollar på én måned, blant annet fordi det ikke var satt noen bruksgrense for de ansatte.

For Microsoft blir regnestykket betydelig når flere tusen ansatte bruker verktøyet. Ved den øvre kostnadsgrensen tilsvarer 2 000 dollar i måneden rundt 24 000 dollar i året per ingeniør – en merkbar ekstrakostnad uten at selskapet nødvendigvis reduserer bemanningen tilsvarende.

Sju egne modeller under MAI-navnet

På Build 2026, som ble arrangert 2. og 3. juni i San Francisco, lanserte Microsoft sju modeller under merkevaren MAI, en forkortelse for Microsoft AI.

Ifølge Microsoft er modellene utviklet fra bunnen av av selskapets Microsoft AI Superintelligence Team. De skal være trent på kommersielt lisensierte data, uten destillering fra tredjepartsmodeller – inkludert OpenAIs GPT-modeller.

Modellfamilien dekker flere områder:

• MAI-Thinking-1 – et resonneringssystem med 35 milliarder aktive parametere, Mixture-of-Experts-arkitektur og et kontekstvindu på 256 000 token.
• MAI-Code-1-Flash – en kodemodell som begynte å rulles ut til betalende GitHub Copilot-brukere ved lanseringen.
• MAI-Image-2.5 og MAI-Image-2.5-Flash – modeller for bildegenerering.
• MAI-Transcribe-1.5 – modell for talegjenkjenning og transkripsjon.
• MAI-Voice-2 og MAI-Voice-2-Flash – modeller for talesyntese.

Microsoft sammenligner MAI direkte med Claude

Microsofts egne benchmark-tall er ambisiøse. Selskapet sier at MAI-Thinking-1 oppnådde 97,0 prosent på AIME 2025 og 94,5 prosent på AIME 2026, to krevende tester av matematisk resonnering.

På SWE-Bench Pro, en test av hvor godt AI-agenter løser komplekse programmeringsoppgaver i flere trinn, skal modellen ha fått 53 prosent – samme resultat som Claude Opus 4.6, ifølge Microsofts presentasjon.

I blindtesting skal uavhengige vurderere også ha foretrukket MAI-Thinking-1 fremfor Claude Sonnet 4.6.

Microsoft hevder ikke at modellen er best på alle områder. Poenget er heller at den skal levere høy ytelse i en mellomstor modellklasse, med lavere kostnader ved kjøring enn større, tettere modeller med tilsvarende kapasitet.

For programmering oppga Microsoft at MAI-Code-1-Flash oppnådde 51,2 prosent på SWE-Bench Pro, mot 35,2 prosent for Claude Haiku 4.5 i samme VS Code-testoppsett. Modellen ble samtidig gjort tilgjengelig i Visual Studio Code og GitHub Copilot.

Benchmark-tallene er Microsofts egne eller presentert på selskapets vegne, og bør derfor leses som leverandørens posisjonering – ikke som et endelig svar på hvilken modell som er best i praksis.

Hvorfor selger Microsoft fortsatt Claude?

Det er her strategien blir interessant. Microsoft kutter ned på direkte intern bruk av Claude Code, men har ingen planer om å avslutte det kommersielle samarbeidet med Anthropic.

I amerikanske bedriftsbetalinger målt av Ramp skal Anthropic for første gang ha gått forbi OpenAI. Andelen Ramp-bedrifter som betalte for Anthropic-produkter, økte ifølge rapporteringen fra 9 prosent i mai 2025 til 35 prosent ett år senere.

Microsoft lanserte dessuten Copilot Cowork i mars 2026. Produktet er utviklet i tett samarbeid med Anthropic og bruker Claude-modeller til langsiktige oppgaver i Microsoft 365-applikasjoner.

Copilot Cowork inngår i Microsoft 365 E7, en bedriftsrettet pakke til 99 dollar per bruker per måned. Det er 65 prosent mer enn E5-nivået til 60 dollar, men pakken inkluderer også Microsoft 365 Copilot, Agent 365 og Microsoft Entra-tjenester.

Forskjellen ligger altså i hvem som betaler, og hvor verdien havner:

• Internt forsøker Microsoft å begrense bruken av et kostbart, tokenbasert utviklerverktøy og samle de ansatte rundt GitHub Copilot CLI.
• Kommersielt kan selskapet pakke Anthropic-teknologi inn i en større Microsoft 365-løsning og selge den som en premiumtjeneste til bedriftsmarkedet.
• Strategisk bygger Microsoft egne modeller for å bli mindre avhengig av én ekstern leverandør.

Dette er derfor ikke et fullstendig brudd med Anthropic. Claude-modeller skal fortsatt være tilgjengelige gjennom Copilot CLI og Microsofts Foundry-plattform.

En ny fase for bedriftsmarkedet

Microsofts beslutning illustrerer en bredere endring i bedriftsmarkedet. Den første fasen av AI-innføringen var preget av en enkel idé: Gi alle ansatte tilgang, og se hva som skjer.

Nå kommer en mer kontrollert fase. Bedrifter må følge med på forbruk, sette grenser, velge hvilke modeller som skal brukes til hvilke oppgaver og vurdere om de bør bygge deler av teknologien selv.

Anthropic har også møtt den samme kostnadsvirkeligheten. Selskapet skal ha redusert prognosen for bruttomarginen i 2025 til rundt 40 prosent, omtrent ti prosentpoeng lavere enn tidligere anslag, med høyere enn ventede kostnader til skytjenester som forklaring.

I april 2026 ble Claude-prisene for bedriftskunder lagt om i retning av mer bruksbasert fakturering, med høyere minimumsforpliktelser og kostnader som i større grad knyttes til faktisk forbruk.

Det overordnede budskapet fra Microsoft er «selvforsyning»: Selskapet vil kunne utvikle og drifte egne modeller uten å være avhengig av én ekstern leverandør. Det betyr ikke nødvendigvis at samarbeidet med OpenAI eller Anthropic forsvinner, men at Microsoft vil ha flere alternativer.

Med MAI-lanseringen og tilbaketrekkingen av Claude Code internt viser Microsoft alle tre grepene som nå blir vanligere i store virksomheter: konsolidering rundt egne plattformer, utvikling av interne alternativer og selektiv bruk av eksterne modeller når de gir tydelig kommersiell verdi.

Målet er ifølge selskapets strategi å nå ledende ytelse på tvers av sin egen modellfamilie innen 2027.