Derfor svekket amerikanske statsobligasjonskjøp dollaren i stedet for å styrke den

Markedsreaksjonen viste nettopp dette. 30-årsrenten falt med nesten 10 basispunkter, til 5,188 prosent, før den steg noe tilbake til rundt 5,208 prosent, ifølge Reuters.

Lavere langsiktige renter reduserer den forventede avkastningen på rentepapirer denominert i dollar. Når denne fordelen blir mindre, får investorer svakere insentiver til å holde dollar – særlig dersom de oppfatter renteeffekten som midlertidig. Dette er den direkte renteekanismen bak dollarens fall.

Dollaren nådde senere sitt laveste nivå på mer enn tre måneder, samtidig som Treasury-rentene falt etter kunngjøringen.

En hjelpende hånd – og et varselsignal

Tilbakekjøpene ga obligasjonsmarkedet umiddelbar lettelse. Samtidig rettet de oppmerksomheten mot problemet Treasury forsøkte å håndtere: kraftig økende lånekostnader for langsiktig gjeld og svakere likviditet i den lange delen av markedet.

Investorer kunne derfor lese kunngjøringen på to måter:

• Stabilisering: Økt etterspørsel etter statsobligasjoner kan løfte prisene og dempe markedsuro.
• Bekymring: Behovet for et uvanlig og tidsbegrenset inngrep kan tyde på at privat etterspørsel etter langsiktige statsobligasjoner ikke er sterk nok til å holde rentene nede på egen hånd.

At ordningen bare er planlagt å gjelde ut resten av refinansieringskvartalet, begrenser også hvor troverdig den er som en varig kilde til etterspørsel.

Dette skillet er viktig i valutamarkedet. En varig bedring i etterspørselen etter amerikanske statsobligasjoner kunne styrket dollaren ved å øke tilliten til amerikanske markeder. Et midlertidig tiltak som først og fremst presser rentene ned, kan derimot svekke dollaren umiddelbart – uten å løse de underliggende bekymringene rundt statsfinanser og langsiktig gjeld.

Hva skjedde i obligasjonsmarkedet?

Den første reaksjonen var positiv for obligasjoner med lang løpetid. Rentene falt kraftig fra nivåer nær det høyeste på mange år. Reuters skrev at 30-årsrenten falt fra rundt et 19-årshøydepunkt etter kunngjøringen.

Markedsbudskapet besto dermed av fire deler:

• Obligasjonsprisene steg fordi Treasury tilførte etterspørsel.
• Rentene falt fordi den ekstra etterspørselen på kort sikt reduserte kompensasjonen investorene krevde.
• Dollaren svekket seg fordi lavere renter gjorde dollaraktiva relativt mindre attraktive.
• Tillitseffekten var begrenset fordi støtten både var liten sammenlignet med markedet og hadde en fast sluttdato.

Hvorfor euroen steg

Euroen fikk drahjelp av den brede svekkelsen i dollaren. Den europeiske sentralbankens referansekurs 20. august viste 1,1681 dollar per euro.

Euroen hadde også en egen rentepolitisk medvind. Inflasjonen i euroområdet steg fra 2,8 prosent i juni til 2,9 prosent i juli. Reuters skrev at utviklingen styrket argumentene for en ny renteøkning fra Den europeiske sentralbanken.

Høyere inflasjon kan støtte en valuta dersom den øker forventningene om at sentralbanken vil holde rentene høye eller heve dem videre. Euroens oppgang handlet derfor ikke bare om Treasury-tilbakekjøpene, men om en kombinasjon av svakere amerikansk rentestøtte og utsikter til en mindre duvende europeisk pengepolitikk.

Hva med pundet, gull og bitcoin?

Også pundet fikk drahjelp av dollarens brede fall. Det tilgjengelige datagrunnlaget viser imidlertid ikke at Treasury-kunngjøringen alene forårsaket pundets oppgang. Når dollaren svekkes, løftes andre store valutaer ofte mekanisk når kursene oppgis mot dollar.

For gull er rentehistorien tydeligere. Lavere nominelle renter reduserer alternativkostnaden ved å eie et aktivum som ikke gir renteinntekter. En svakere dollar kan dessuten gjøre gull billigere for kjøpere utenfor USA. Dette kan støtte etterspørselen, men tilbakekjøpene bør ikke ses som den eneste forklaringen på eventuelle gullbevegelser.

Bitcoins oppgang passet inn i den samme brede fortellingen om lavere renter, forventninger om rikelig likviditet og etterspørsel etter aktiva som enkelte investorer ser på som alternativer til tradisjonell statsgjeld. Bitcoin er imidlertid langt mer volatilt enn store valutaer og statsobligasjoner. Ukesutviklingen kan derfor ikke tilskrives Treasury-tilbakekjøpene alene.

Konklusjonen

Treasurys beslutning var først og fremst et tiltak for å støtte obligasjonsmarkedet. Men den ble dollarnegativ fordi investorene la vekt på både effekten og begrensningene: De større kjøpene økte etterspørselen etter langsiktige statsobligasjoner, presset rentene ned og reduserte dollarens rente- og avkastningsfordel.

Samtidig signaliserte den begrensede størrelsen og planlagte sluttdatoen at dette var midlertidig lindring – ikke en permanent løsning på presset i det lange obligasjonsmarkedet.

Kort sagt behandlet markedet tilbakekjøpene både som en støtdemper og som et varselsignal. De støttet Treasury-prisene her og nå, men selve inngrepet understreket også hvor krevende situasjonen var for langsiktig amerikansk statsgjeld. Det forklarer hvorfor dollaren falt mens statsobligasjonene steg.