Meta satte de foreslåtte vilkårene for bedriftskontoer på pause etter at utgivere og annonsører protesterte mot hvor bred tilgang de kunne gi til nettsteder knyttet til kontoene. Kritikerne fryktet at innhold kunne brukes i produkter som konkurrerer med utgivernes egne, også KI-tjenester, uten en egen avtale eller betaling. Saken førte til klager til konkurransemyndigheter, en midlertidig rettsavgjørelse i Norge og en gransking i Storbritannia.
1
7
19
32
33
Hva vilkårene kunne gi Meta adgang til
Forslaget omfattet automatiserte verktøy som nettskrapere og roboter. De skulle kunne åpne, indeksere, lagre i hurtigbuffer, analysere, samle inn, hente og gjennomsøke domener, nettsider og nettadresser knyttet til en bedriftskonto. Dermed kunne tillatelsen gjelde innhold på bedriftens tilknyttede nettsted, ikke bare det som ble publisert direkte på Meta-plattformene.
8
19
23
Vilkårene gjaldt bedriftskontoer, og ifølge omtalen fantes det ingen mulighet til å reservere seg mot den foreslåtte endringen. Utgivere mente derfor at de i praksis måtte godta omfattende tilgang dersom de fortsatt skulle bruke Metas bedriftsprodukter. De fryktet også at innsamlet materiale kunne bidra til produkter som konkurrerer med journalistikken deres. Dette var kritikernes bekymring for hva vilkårene kunne åpne for – ikke en dokumentert konklusjon om at Meta allerede hadde brukt innholdet slik.
19
24
32
33
Slik utviklet saken seg
- 15. oktober – Nieman Lab omtaler vilkårene. Nettstedet skrev at Meta ville kunne gjennomsøke nettsteder knyttet til bedriftskontoer, blant annet utgivernes nettsteder. Den opprinnelige datoen for ikrafttredelse var 30. oktober.
24
- 16. oktober – Meta endrer ordlyden. Ifølge omtalen fjernet Meta ordet «trene» og begrenset den beskrevne bruken av framtidig innsamlet innhold til «annonsering og bedriftsprodukter». Juridiske eksperter var fortsatt skeptiske: Den brede tillatelsen til å hente innhold fra tilknyttede nettsteder sto igjen.
9
10
- 22. oktober – utgivere ber Meta trekke forslaget. News/Media Alliance ba Mark Zuckerberg trekke vilkårene og diskutere eventuelle framtidige endringer med utgiverne. Movement for an Open Web opplyste at organisasjonen hadde klaget saken inn for EU-kommisjonen og britiske Competition and Markets Authority (CMA), og bedt om midlertidige tiltak.
33
40
- 23. oktober – første utsettelse. Meta flyttet ikrafttredelsen fra 30. oktober til 20. november. Selskapet sa det trengte mer tid til å forklare endringene for samarbeidspartnere og andre berørte.
18
34
- 28. oktober – Meta setter innføringen på pause, og norske medier får medhold i retten. Meta varslet at det ville rådføre seg med bransjeorganisasjoner før vilkårene ble innført, og at de eksisterende vilkårene skulle gjelde mens konsultasjonen pågikk. Separat stanset Oslo tingrett midlertidig den omstridte bestemmelsen mens lovligheten skulle vurderes. Saken ble reist av ti norske medieorganisasjoner, blant dem NRK og Schibsted.
5
7
11
12
- 30. oktober – britisk gransking åpnes. CMA sa at vilkårene kunne gi Meta adgang til å hente innhold fra bedrifters og utgiveres nettsteder og bruke det til å utvikle egne produkter og tjenester, blant annet KI-funksjoner, uten at virksomhetene fikk velge hvordan innholdet skulle brukes. Granskingen var ikke en endelig avgjørelse om at vilkårene brøt konkurranseloven.
1
Hvorfor det ikke holdt å fjerne ordet «trene»
Utgivernes innvending handlet ikke bare om ett ord. Selv etter endringen var tillatelsen til å gjennomsøke og samle inn innhold fra nettsteder knyttet til bedriftskontoer vid. Juridiske eksperter stilte spørsmål ved om den nye ordlyden faktisk utelukket bruk til KI-relaterte formål.
9
10
Ifølge en oppsummering fra Associated Press forklarte Meta at endringen handlet om nøyaktig produktinformasjon, ikke om å skrape nyhetssider. Det svarte ikke på utgivernes hovedspørsmål: Hva kunne Metas automatiserte verktøy få tilgang til, og hvordan kunne innsamlet materiale bli brukt?
29
Pause – men ingen endelig løsning
Presset kom fra flere hold: Utgiverorganisasjoner krevde at vilkårene ble trukket, klager gikk til europeiske og britiske konkurransemyndigheter, og norske medier fikk en midlertidig rettslig stans. Association of American Publishers fordømte også forslaget og ba Meta skrote det.
19
32
33
40
Metas løfte om konsultasjon og Oslo tingretts midlertidige kjennelse satte en stopper for den planlagte innføringen slik den opprinnelig var lagt opp. Men de løste ikke utgivernes innvendinger og fastslo ikke at vilkårene var ulovlige. CMA-granskingen fortsatte etter at Meta satte innføringen på pause.
1
7
11