EU-ambassadørene rakk ikke å sluttføre en avtale før fristen ved midnatt 22. september. Årsaken var EUs krav om enstemmighet for målrettede sanksjoner: Latvia ville ikke godta et kompromiss som innebar at to profilerte forretningsmenn ble strøket fra sanksjonslisten. Forslaget skulle forlenge restriksjonene mot nesten 3 000 andre personer og enheter med tre år – uten sidestykke i denne ordningen – men Latvia mente avlistingene ville svekke presset mot Russland.
14
18
Kompromisset som lå på bordet
Forslaget besto av to sammenknyttede deler:
- Alisher Usmanov og Mikhail Fridman skulle avlistes, slik at EUs frysing av eiendeler og reiseforbud mot dem opphørte.
- De øvrige målrettede oppføringene skulle fornyes i 36 måneder, i stedet for den vanlige kortere fornyelsesperioden. Det ville ha skjøvet den neste store fornyelsesstriden til 2029.
3
14
Diplomatene hadde nådd en foreløpig forståelse, men alle EUs medlemsland måtte godkjenne den. Latvia holdt tilbake sin tilslutning, og avtalen kunne derfor ikke ferdigstilles.
18
24
Hvorfor Frankrike, Slovakia og Luxembourg støttet avlisting
Landene som ønsket endringer, synes ikke nødvendigvis å ha handlet ut fra samme begrunnelse.
Slovakia hadde vært sentral i den tidligere fastlåste situasjonen og presset på for å få Usmanov fjernet. Rapporteringen tydet også på at landet ønsket Fridman avlistet som en del av det endelige kompromisset.
3
13
Frankrike ønsket Usmanov fjernet, samtidig som flere medier rapporterte at dette kunne bidra til løslatelse av franske statsborgere som satt fengslet i Aserbajdsjan. Koblingen er omtalt av flere medier, men den er en rapportert diplomatisk sammenheng – ikke et uavhengig dokumentert vilkår fra Aserbajdsjan.
2
12
14
Luxembourg mente at dersom Usmanov ble fjernet, burde også Fridman tas av listen. Medier knyttet Luxembourgs holdning til Fridmans voldgiftskrav på om lag 16 milliarder dollar mot landet, knyttet til frosne eiendeler. Tilgjengelig rapportering fastslår imidlertid ikke at dette var Luxembourgs avgjørende motiv.
1
3
Hvorfor Latvias nei ble avgjørende
Latvia ble det siste hinderet fordi EUs individuelle sanksjoner krever støtte fra samtlige 27 medlemsland. Landets syn var at en avtale som byttet to avlistinger mot en lengre fornyelse, ville vanne ut EUs sanksjonspolitikk. Latvias utenriksminister Baiba Braže sa ifølge rapporteringen at sanksjonene burde «styrkes, ikke svekkes».
14
Saken viser en sårbarhet ved sanksjoner som må fornyes enstemmig: Selv når det er bred støtte til hovedpakken, kan ett land stanse den dersom det protesterer mot ett element i kompromisset.
Hva som sto på spill ved midnatt
Den umiddelbare risikoen gjaldt EUs liste over individuelle sanksjoner: frysing av eiendeler og reiseforbud som omfattet nær 3 000 Russland-tilknyttede personer og enheter. En tidligere manglende enighet hadde allerede ført til en teknisk forlengelse på sju dager, fra 15. til 22. september.
14
16
Dersom EU ikke kunne fullføre de nødvendige rettslige prosedyrene med enstemmig støtte, risikerte disse målrettede oppføringene å utløpe. Dermed handlet saken om langt mer enn to navn: Uenigheten om Usmanov og Fridman truet den rettslige kontinuiteten i hele ordningen med individuelle sanksjoner.
14
18
Det betydde ikke at alle EUs tiltak mot Russland ville forsvinne. De separate økonomiske sektorsanksjonene var ikke en del av denne fornyelsen og ville ikke bli berørt.
14
Reaksjoner før nye forhandlinger
EUs utenrikssjef Kaja Kallas ba medlemslandene bevare sanksjonene og sa at tjenestepersoner arbeidet for å få fornyelsen raskt på plass. Hun understreket behovet for stabilitet i ordningen mens forhandlingene fortsatte.
20
30
Ukrainas statsminister Sergii Koretskyi oppfordret EU til ikke å lette på sanksjonene. Han argumenterte for at Europa ikke kunne behandle dem som muliggjør Russlands krig, som venner, mens Ukraina fortsatt blir angrepet.
39
Litauens utenriksminister Kęstutis Budrys argumenterte også offentlig for økt press på Russland og dem som muliggjør Kremls aggresjon. De rapporterte uttalelsene hans ble gitt i sammenheng med ytterligere Russland-relaterte tiltak, ikke som en dokumentert kommentar spesifikt til kompromisset om Usmanov og Fridman.
41
De planlagte samtalene tirsdag morgen handlet derfor ikke bare om to avlistinger, men også om et grunnleggende problem: hvordan EU kan holde en omfattende sanksjonsliste i kraft når hver fornyelse avhenger av enstemmig politisk samtykke.
14