Derfor falt oljeprisen for tredje uke på rad

Råoljeprisene falt for tredje uke på rad fordi traderne la større vekt på utsiktene til bedre leveranser og svakere etterspørsel enn på den gjenværende geopolitiske risikopremien.

Nordsjøoljen Brent endte på 89,31 dollar fatet, ned 0,43 prosent fredag og mer enn 5 prosent for uken. Amerikansk WTI-olje endte på 83,40 dollar fatet, ned 0,16 prosent på dagen og mer enn 4 prosent for uken. 420

Markedet behandlet likevel ikke Hormuzstredet som fullt gjenåpnet. Prisene reflekterte snarere en vurdering av at den kortsiktige forstyrrelsen kan bli mindre alvorlig enn fryktet – samtidig som en strammere amerikansk pengepolitikk kan svekke økonomisk aktivitet og etterspørselen etter drivstoff.

Hvorfor oljeprisen falt

Diplomati dempet den akutte forsyningspremien

Rapporter om at Iran og Oman arbeidet med en ordning for å administrere trafikken, eller opprette en transportkorridor gjennom Hormuzstredet, reduserte sannsynligheten for en langvarig og fullstendig blokade. Det er viktig i oljemarkedet, der futuresprisene først og fremst gjenspeiler forventet fremtidig tilgang – ikke bare hvor mange fat som faktisk fraktes akkurat nå.

Prisfallet uttrykte derfor større tro på at alternative ruter eller begrensede seilingsordninger kan holde oljen i bevegelse. Det var ikke et tegn på at handelen i Gulfen var tilbake til normalen. 220

Tidligere markedsreaksjoner viser hvor følsom prisen er for endrede forventninger. Oljeprisen falt kraftig da flere tankskip begynte å komme seg ut av stredet, mens den steg da svekket tro på en avtale tydet på at forsyningsforstyrrelsene kunne fortsette. 356

Fed-signaler skapte uro for etterspørselen

Investorene vurderte også signaler fra Federal Reserve-leder Kevin Warsh om inflasjonen og muligheten for at rentene må holdes høye – eller settes opp. Et strammere pengepolitisk regime kan presse oljeprisen gjennom lavere økonomisk vekst, svakere industriaktivitet og redusert transportetterspørsel. Høyere renter kan dessuten styrke dollaren, noe som kan gjøre råvarer priset i dollar mindre attraktive for enkelte kjøpere.

Dette makroøkonomiske presset motvirket mye av den prisdrivende effekten fra spenningene i Midtøsten. Fredagens marked balanserte dermed to motstridende krefter: forsyningsrisiko som trekker prisen opp, og etterspørselsrisiko som trekker den ned. 42426

Amerikanske lagre ga inntrykk av god tilgang

Økte amerikanske råoljelagre bidro til inntrykket av at den fysiske tilgangen på kort sikt ikke var så stram som de geopolitiske overskriftene kunne gi inntrykk av. Det begrenset priseffekten av sanksjoner og konfliktrelaterte risikoer og bidro til ukens samlede nedgang. 7

Hvorfor prisfallet ikke betyr at krisen er over

Hormuzstredet er fortsatt markedets viktigste «hale­risiko» – altså en mindre sannsynlig, men svært alvorlig hendelse. Omtrent 20 prosent av verdens energistrømmer gikk tidligere gjennom stredet, som har vært mer eller mindre stengt i store deler av perioden siden 28. februar. Det er fortsatt uklart hvor store volumer som faktisk passerer nå. 21

Oljeeksporten fra Gulfen har tatt seg opp fra det kraftigste avbruddet, men tilgjengelige rapporter tyder på at den fortsatt ligger klart under nivåene før konflikten. Reuters beskrev oppgangen som begrenset og sårbar, mens analytikere advarte om at konflikten kan fortsette å forstyrre skipsfarten i flere måneder. 1718

Det forklarer hvorfor oljeprisen falt uten å kollapse. Traderne fjernet deler av panikkpremien da sannsynligheten for en viss bedring i skipsfarten økte. Samtidig beholdt de en betydelig premie for risikoen for at forhandlingene mislykkes, trafikken igjen faller eller konflikten eskalerer.

Andre forsyningsrisikoer

Amerikanske sanksjoner mot Iran

Nye amerikanske sanksjoner ble ikke tolket som et automatisk bortfall av iransk olje fra verdensmarkedet. Den rådende markedsvurderingen var at sanksjonene kunne presse Teheran mot forhandlinger, snarere enn å utløse en umiddelbar militær opptrapping. På kort sikt gjorde det sanksjonene mindre prisdrivende enn et direkte fysisk avbrudd i eksporten ville vært. 220

Venezuela og usikkerhet rundt OPEC

Rapporter om at Venezuela vurderer å forlate OPEC, organisasjonen av oljeeksporterende land, skapte en separat usikkerhet på mellomlang sikt. En mulig utmelding kan reise spørsmål om samholdet i produsentgruppen og den fremtidige koordineringen av tilbudet. Det var imidlertid bare en omtalt mulighet – ikke en bekreftet utmelding. 19

Den geopolitiske premien består

Samlet sett var dette en reprising, ikke en full retur til normalen. Håp om bedre trafikk gjennom Hormuz og utsikter til svakere etterspørsel reduserte hvor mye traderne ville betale for umiddelbar knapphet. Samtidig gjør begrenset skipsfart, uavklarte forhandlinger og stredets strategiske betydning at oljeprisen fortsatt kan snu raskt. 171821

Hva fredagens sluttpris forteller

Den tredje ukentlige nedgangen tyder på at traderne nå ser for seg et mindre katastrofalt forsyningsscenario på kort sikt enn tidligere i konflikten. Prisbevegelsen bør likevel ikke tolkes som en bekreftelse på at oljeleveransene fra Gulfen er normalisert.

De viktigste signalene i de kommende handelsdagene blir trolig:

• om den kommersielle skipsfarten gjennom Hormuz blir jevn og forutsigbar, i stedet for sporadisk;
• om oljeeksporten fra Gulfen nærmer seg nivåene før konflikten;
• om samtalene mellom Iran og Oman, eller bredere diplomati mellom USA og Iran, fører til en varig ordning;
• om amerikanske lagertall fortsatt peker mot god tilgang på kort sikt; og
• om signalene fra Federal Reserve styrker bekymringen for lavere etterspørsel etter olje.

Kort sagt falt råoljen fordi markedet priset inn en mer håndterbar forsyningsforstyrrelse gjennom Hormuz og et svakere etterspørselsbilde. Risikopremien er likevel fortsatt på plass, fordi bedringen i trafikken gjennom stredet er foreløpig, ujevn og reverserbar.