Det mest slående var hvor flytende robotene beveget seg. Opptredenen viste frem balanse, presisjon, koordinasjon og en form for AI-styrt koreografi som for mange seere føltes mer som science fiction enn som et produkt­demonstrasjon.

Samtidig er Unitrees roboter priset langt lavere enn mange sammenlignbare humanoide roboter utviklet i USA. For seerne hjemme var likevel poenget først og fremst underholdning: Et glimt av en fremtid der mennesker og maskiner kan opptre sammen – og der robotene faktisk har rytmesans.

Kongressen reagerte innen 24 timer

3. juni, dagen etter TV-premieren, la representantene John Moolenaar, Jay Obernolte og Jennifer McClellan frem det tverrpolitiske lovforslaget Guarding the U.S. Against Adversarial Robotics Dominance Act, kjent som GUARD-loven.

Forslaget vil innføre grundigere kontroll av roboter produsert i Kina og andre land som USA regner som strategiske motstandere. Det kan også forby import av roboter som blir vurdert som en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet .

Dette kommer etter et lovforslag i Senatet fra mars 2026, fremmet av republikaneren Tom Cotton og demokraten Chuck Schumer. American Security Robotics Act retter seg mot kinesiskproduserte ubemannede bakkesystemer – en kategori som også kan omfatte humanoide roboter – i føderale leverandørkjeder . I begge kamre har politikere trukket frem Unitree som et konkret bekymringspunkt .

Hvorfor ser politikerne en sikkerhetsrisiko?

Bekymringen i Kongressen handler ikke om dansen til Lady Gaga. Den handler om hva det samme maskinvaren kan brukes til utenfor scenen.

• Teknologi med flere bruksområder: En plattform som kan utføre en koreografi, kan også utstyres med overvåkingsutstyr, operere i sensitive bygninger eller kobles til nettverk der data kan styres av en statlig aktør. Bevegelses­presisjon, fjernstyring og selvstendighet kan ha både sivile og militære bruksområder .
• Påståtte forbindelser til det kinesiske militæret: En tverrpolitisk gruppe på 24 representanter har tidligere bedt om føderale undersøkelser av Unitree og vist til det de omtaler som «godt dokumenterte forbindelser til institusjoner knyttet til Folkets frigjøringshær og aktører i Kinas kommunistparti» .
• Cybersikkerhet: Forskere har identifisert sårbarheter i Unitree-roboter. Blant annet ble det i 2025 omtalt en sårbarhet som kunne spre seg mellom maskiner og gi en angriper mulighet til å ta kontroll over hele robotflåter .
• Større utbredelse: Unitree-roboter er allerede tatt i bruk av amerikanske politimyndigheter og universiteter, samtidig som selskapet er blitt koblet til kontrakter med det kinesiske militæret .

Da GUARD-loven ble lansert, sa Moolenaar at Unitree og andre kinesiske robotprodusenter, hjulpet av omfattende statlige subsidier, raskt «oversvømmer verdensmarkedet med avanserte og rimelige humanoide roboter» .

To ulike vurderinger av samme maskin

Publikums reaksjon på America’s Got Talent er lett å forstå. Seerne så ikke en robot som overvåket et offentlig bygg eller behandlet sensitive data. De så en teknologisk oppvisning med musikk, koreografi og et spektakulært stunt.

Kongressen vurderer derimot ikke en enkelt TV-opptreden. Politikerne ser på robotikk som en del av konkurransen mellom USA og Kina om AI, produksjon, sensorteknologi og fremtidens infrastruktur. Kina har satt seg som mål å dominere det globale robotmarkedet innen 2030, og humanoide roboter samler flere av disse områdene i én plattform .

Derfor kan begge reaksjonene være logiske samtidig. Publikum vurderer det de ser. Myndighetene vurderer hva teknologien muliggjør, hvem som har kontroll over den, og hva som kan skje dersom den blir bygget inn i politi, universiteter eller offentlige systemer.

Hva skjer videre?

Det er fortsatt usikkert om GUARD-loven eller American Security Robotics Act blir vedtatt. Likevel viser forslagene at det finnes en tydelig tverrpolitisk vilje i Washington til å behandle robotikk på samme måte som halvledere, kunstig intelligens og telekommunikasjonsutstyr: som et område med direkte betydning for nasjonal sikkerhet.

Samtidig vil Unitree-robotene trolig fortsette å dukke opp på scener og i virale videoer. Applausen stanser ikke lovarbeidet, og lovarbeidet stanser ikke nødvendigvis opptredenene.

Men etter hvert som kinesiske humanoide roboter blir billigere, flinkere og mer synlige i hverdagen, blir spørsmålet vanskeligere å unngå: Når går en imponerende demonstrasjon fra å være underholdning til å bli en del av et større sikkerhetspolitisk problem?

Det mest slående var hvor flytende robotene beveget seg. Opptredenen viste frem balanse, presisjon, koordinasjon og en form for AI-styrt koreografi som for mange seere føltes mer som science fiction enn som et produkt­demonstrasjon.

Samtidig er Unitrees roboter priset langt lavere enn mange sammenlignbare humanoide roboter utviklet i USA. For seerne hjemme var likevel poenget først og fremst underholdning: Et glimt av en fremtid der mennesker og maskiner kan opptre sammen – og der robotene faktisk har rytmesans.

Kongressen reagerte innen 24 timer

3. juni, dagen etter TV-premieren, la representantene John Moolenaar, Jay Obernolte og Jennifer McClellan frem det tverrpolitiske lovforslaget Guarding the U.S. Against Adversarial Robotics Dominance Act, kjent som GUARD-loven.

Forslaget vil innføre grundigere kontroll av roboter produsert i Kina og andre land som USA regner som strategiske motstandere. Det kan også forby import av roboter som blir vurdert som en trussel mot USAs nasjonale sikkerhet .

Dette kommer etter et lovforslag i Senatet fra mars 2026, fremmet av republikaneren Tom Cotton og demokraten Chuck Schumer. American Security Robotics Act retter seg mot kinesiskproduserte ubemannede bakkesystemer – en kategori som også kan omfatte humanoide roboter – i føderale leverandørkjeder . I begge kamre har politikere trukket frem Unitree som et konkret bekymringspunkt .

Hvorfor ser politikerne en sikkerhetsrisiko?

Bekymringen i Kongressen handler ikke om dansen til Lady Gaga. Den handler om hva det samme maskinvaren kan brukes til utenfor scenen.

• Teknologi med flere bruksområder: En plattform som kan utføre en koreografi, kan også utstyres med overvåkingsutstyr, operere i sensitive bygninger eller kobles til nettverk der data kan styres av en statlig aktør. Bevegelses­presisjon, fjernstyring og selvstendighet kan ha både sivile og militære bruksområder .
• Påståtte forbindelser til det kinesiske militæret: En tverrpolitisk gruppe på 24 representanter har tidligere bedt om føderale undersøkelser av Unitree og vist til det de omtaler som «godt dokumenterte forbindelser til institusjoner knyttet til Folkets frigjøringshær og aktører i Kinas kommunistparti» .
• Cybersikkerhet: Forskere har identifisert sårbarheter i Unitree-roboter. Blant annet ble det i 2025 omtalt en sårbarhet som kunne spre seg mellom maskiner og gi en angriper mulighet til å ta kontroll over hele robotflåter .
• Større utbredelse: Unitree-roboter er allerede tatt i bruk av amerikanske politimyndigheter og universiteter, samtidig som selskapet er blitt koblet til kontrakter med det kinesiske militæret .

Da GUARD-loven ble lansert, sa Moolenaar at Unitree og andre kinesiske robotprodusenter, hjulpet av omfattende statlige subsidier, raskt «oversvømmer verdensmarkedet med avanserte og rimelige humanoide roboter» .

To ulike vurderinger av samme maskin

Publikums reaksjon på America’s Got Talent er lett å forstå. Seerne så ikke en robot som overvåket et offentlig bygg eller behandlet sensitive data. De så en teknologisk oppvisning med musikk, koreografi og et spektakulært stunt.

Kongressen vurderer derimot ikke en enkelt TV-opptreden. Politikerne ser på robotikk som en del av konkurransen mellom USA og Kina om AI, produksjon, sensorteknologi og fremtidens infrastruktur. Kina har satt seg som mål å dominere det globale robotmarkedet innen 2030, og humanoide roboter samler flere av disse områdene i én plattform .

Derfor kan begge reaksjonene være logiske samtidig. Publikum vurderer det de ser. Myndighetene vurderer hva teknologien muliggjør, hvem som har kontroll over den, og hva som kan skje dersom den blir bygget inn i politi, universiteter eller offentlige systemer.

Hva skjer videre?

Det er fortsatt usikkert om GUARD-loven eller American Security Robotics Act blir vedtatt. Likevel viser forslagene at det finnes en tydelig tverrpolitisk vilje i Washington til å behandle robotikk på samme måte som halvledere, kunstig intelligens og telekommunikasjonsutstyr: som et område med direkte betydning for nasjonal sikkerhet.

Samtidig vil Unitree-robotene trolig fortsette å dukke opp på scener og i virale videoer. Applausen stanser ikke lovarbeidet, og lovarbeidet stanser ikke nødvendigvis opptredenene.

Men etter hvert som kinesiske humanoide roboter blir billigere, flinkere og mer synlige i hverdagen, blir spørsmålet vanskeligere å unngå: Når går en imponerende demonstrasjon fra å være underholdning til å bli en del av et større sikkerhetspolitisk problem?