Den franske kjemikeren Henri B. Kagan og den japanske kjemikeren Kenso Soai får Nobelprisen i kjemi 2026 for oppdagelser innen asymmetrisk organisk syntese. Arbeidet deres viser hvordan kjemiske reaksjoner kan produsere mer av den ene av to speilvendte molekylformer. Funnene bidrar til å forklare hvordan det kan oppstå en sterk overvekt av én form – såkalt homokiralitet – men fastslår ikke nøyaktig hvordan livet fikk denne egenskapen.
3
16
Hvem er Kagan og Soai?
Da prisen ble kunngjort, var Kagan tilknyttet Université Paris-Sud i Orsay i Frankrike, mens Soai var tilknyttet Tokyo University of Science i Japan.
7
8 Kagan ble født 15. desember 1930 og var 95 år da prisen ble kunngjort 7. oktober 2026.
7
Nobelprisen hedrer oppdagelsene deres av «ikke-lineære effekter og autokatalyse i asymmetrisk organisk syntese».
3 De deler prissummen på 12 millioner svenske kroner likt.
12
19
Hva betyr det at molekyler har «hendthet»?
Noen molekyler finnes i to former som er speilbilder av hverandre, omtrent som høyre og venstre hånd. De kan ligne hverandre i speilet, men kan ikke legges oppå hverandre slik at de passer helt sammen. Denne egenskapen kalles kiralitet.
Levende organismer bruker bare den ene av de to speilvendte formene av aminosyrer i proteiner. Hvorfor naturen har denne skjevheten, har lenge vært et spørsmål for kjemikere.
1
48
De to molekylformene kan også ha ulike egenskaper. De to formene av karvon forbindes for eksempel med henholdsvis lukt av mint og karve.
22 I kjemien er det viktig å kunne styre hvilken form en reaksjon lager – blant annet når man framstiller molekyler med en bestemt hendthet til bruk i legemidler.
18
Hvordan kan funnene forklare homokiralitet?
I arbeid fra 1986 beskrev Kagan en ikke-lineær effekt: Forskjellen mellom speilvendte katalysatorer overføres ikke alltid i et enkelt én-til-én-forhold til produktene i reaksjonen. En liten skjevhet i katalysatorblandingen kan føre til en større forskjell mellom molekylformene som blir dannet.
18
49
Soais forskning viste hvordan en slik skjevhet kan forsterkes. Ved asymmetrisk autokatalyse bidrar et produkt til å katalysere dannelsen av mer av det samme produktet – med samme hendthet. En beskrivelse av Soais reaksjonsoppsett fra 1995 bidro til å etablere denne tilnærmingen.
27
49
Til sammen viser funnene hvordan en liten, innledende preferanse kan bli forsterket gjennom kjemiske reaksjoner, slik at én molekylform til slutt dominerer. Det gir en mulig forklaring på hvordan homokiralitet kan oppstå, men beviser ikke at dette er akkurat slik asymmetrien i livet ble til.
1
30
Reaksjonen på Nobel-kunngjøringen
Heiner Linke, leder for Nobelkomiteen i kjemi, beskrev forskningen som et svar på et over hundre år gammelt mysterium: hvordan homokiralitet kan oppstå spontant.
30 I et telefonintervju kort tid etter kunngjøringen sa Soai: «Jeg er veldig begeistret over nyheten. Gode nyheter. Veldig gode nyheter.»
11