Unntakene er Tyskland og Canada. For de øvrige fem landene er forskjellen betydelig:

• Italia: Renteutgiftene er nær tre ganger så høye som forsvarsbudsjettet. Scope anslår at renteutgiftene tilsvarer rundt 193 prosent av forsvarsutgiftene .
• USA: Rentebetalingene på statsgjelden er omtrent dobbelt så høye som forsvarsutgiftene . Scope anslår samtidig at USAs offentlige gjeld vil stige til 137,8 prosent av BNP i 2029, over toppnivået på 132 prosent fra pandemien i 2020 .
• Storbritannia og Frankrike: I begge landene er kostnadene ved å betjene statsgjelden omtrent dobbelt så høye som forsvarsbudsjettene .
• Japan: Landet regnes også blant de fem der renteutgiftene overstiger militærutgiftene, selv om det nøyaktige forholdstallet varierer noe mellom kildene .

Tyskland kommer best ut i denne sammenligningen. I 2026 ventes landets renteutgifter å utgjøre rundt 35 prosent av forsvarsbudsjettet .

Gjelden nærmer seg pandemitoppen

Scope Ratings anslår at den samlede offentlige gjelden i G7 vil øke til 135,2 prosent av BNP innen 2029. Det nærmer seg toppnivået på 139,6 prosent fra 2020, da koronapandemien førte til omfattende statlige tiltak og låneopptak .

Det internasjonale pengefondet (IMF) advarte separat i oktober 2025 om at verdens samlede offentlige gjeld kan overstige 100 prosent av BNP innen 2029. Det vil i så fall være det høyeste nivået siden 1948. IMF peker på at dyrere gjeldsbetjening legger press på budsjettene samtidig som landene må håndtere økte forsvarsutgifter og kostnader knyttet til en aldrende befolkning .

Bloomberg skriver at renteutgiftene særlig ventes å fortsette å øke i USA, Japan og Frankrike. Høy gjeld kombineres der med relativt høye renter . For USA anslår Scope at netto renteutgifter i gjennomsnitt vil utgjøre rundt 12 prosent av statens inntekter i perioden 2025–2030 – minst dobbelt så mye som hos sammenlignbare land .

Forsvarsopprustning møter mindre økonomisk spillerom

Nato-landene har blitt enige om å øke forsvarsutgiftene mot 3,5 prosent av BNP innen 2035 . Samtidig spiser renteutgiftene allerede opp en større del av statsbudsjettene. Det skaper en strukturell konflikt mellom behovet for militær opprustning og ønsket om å stabilisere statsfinansene.

Frankrike illustrerer utfordringen. Scope advarer om at dersom landet øker forsvarsutgiftene til 3 prosent av BNP uten tilsvarende innsparinger eller økonomisk byrdefordeling på EU-nivå, kan underskuddet overstige 4 prosent av BNP i 2029. Den offentlige gjelden kan da passere 120 prosent av BNP .

Ingen akutt krise – foreløpig

De fleste G7-landene har så langt unngått en akutt refinansieringskrise. Men Eiko Sievert, leder for analyse av stater og offentlige låntakere i Scope Ratings, advarer om at kombinasjonen av høy gjeld og relativt store primærunderskudd gjør statsfinansene mer sårbare for endringer i markedsrentene .

Det betyr at landene ikke nødvendigvis står overfor en umiddelbar krise. Men dersom rentene stiger videre, eller investorer krever høyere avkastning for å kjøpe statsobligasjoner, kan kostnadene øke raskt.

Et varselsignal for resten av tiåret

Rapporten fra Bloomberg og Scope Ratings peker på et markant skifte: I fem av verdens største avanserte økonomier koster det nå mer å betjene tidligere låneopptak enn å finansiere dagens forsvar.

Når gjeldsbyrden fortsetter opp samtidig som Nato-landene øker forsvarsambisjonene, blir kampen om statsbudsjettets begrensede handlingsrom stadig hardere. Presset mellom kredittverdighet, renteutgifter og sikkerhetspolitikk kan derfor bli enda tydeligere mot slutten av dette tiåret.

Unntakene er Tyskland og Canada. For de øvrige fem landene er forskjellen betydelig:

• Italia: Renteutgiftene er nær tre ganger så høye som forsvarsbudsjettet. Scope anslår at renteutgiftene tilsvarer rundt 193 prosent av forsvarsutgiftene .
• USA: Rentebetalingene på statsgjelden er omtrent dobbelt så høye som forsvarsutgiftene . Scope anslår samtidig at USAs offentlige gjeld vil stige til 137,8 prosent av BNP i 2029, over toppnivået på 132 prosent fra pandemien i 2020 .
• Storbritannia og Frankrike: I begge landene er kostnadene ved å betjene statsgjelden omtrent dobbelt så høye som forsvarsbudsjettene .
• Japan: Landet regnes også blant de fem der renteutgiftene overstiger militærutgiftene, selv om det nøyaktige forholdstallet varierer noe mellom kildene .

Tyskland kommer best ut i denne sammenligningen. I 2026 ventes landets renteutgifter å utgjøre rundt 35 prosent av forsvarsbudsjettet .

Gjelden nærmer seg pandemitoppen

Scope Ratings anslår at den samlede offentlige gjelden i G7 vil øke til 135,2 prosent av BNP innen 2029. Det nærmer seg toppnivået på 139,6 prosent fra 2020, da koronapandemien førte til omfattende statlige tiltak og låneopptak .

Det internasjonale pengefondet (IMF) advarte separat i oktober 2025 om at verdens samlede offentlige gjeld kan overstige 100 prosent av BNP innen 2029. Det vil i så fall være det høyeste nivået siden 1948. IMF peker på at dyrere gjeldsbetjening legger press på budsjettene samtidig som landene må håndtere økte forsvarsutgifter og kostnader knyttet til en aldrende befolkning .

Bloomberg skriver at renteutgiftene særlig ventes å fortsette å øke i USA, Japan og Frankrike. Høy gjeld kombineres der med relativt høye renter . For USA anslår Scope at netto renteutgifter i gjennomsnitt vil utgjøre rundt 12 prosent av statens inntekter i perioden 2025–2030 – minst dobbelt så mye som hos sammenlignbare land .

Forsvarsopprustning møter mindre økonomisk spillerom

Nato-landene har blitt enige om å øke forsvarsutgiftene mot 3,5 prosent av BNP innen 2035 . Samtidig spiser renteutgiftene allerede opp en større del av statsbudsjettene. Det skaper en strukturell konflikt mellom behovet for militær opprustning og ønsket om å stabilisere statsfinansene.

Frankrike illustrerer utfordringen. Scope advarer om at dersom landet øker forsvarsutgiftene til 3 prosent av BNP uten tilsvarende innsparinger eller økonomisk byrdefordeling på EU-nivå, kan underskuddet overstige 4 prosent av BNP i 2029. Den offentlige gjelden kan da passere 120 prosent av BNP .

Ingen akutt krise – foreløpig

De fleste G7-landene har så langt unngått en akutt refinansieringskrise. Men Eiko Sievert, leder for analyse av stater og offentlige låntakere i Scope Ratings, advarer om at kombinasjonen av høy gjeld og relativt store primærunderskudd gjør statsfinansene mer sårbare for endringer i markedsrentene .

Det betyr at landene ikke nødvendigvis står overfor en umiddelbar krise. Men dersom rentene stiger videre, eller investorer krever høyere avkastning for å kjøpe statsobligasjoner, kan kostnadene øke raskt.

Et varselsignal for resten av tiåret

Rapporten fra Bloomberg og Scope Ratings peker på et markant skifte: I fem av verdens største avanserte økonomier koster det nå mer å betjene tidligere låneopptak enn å finansiere dagens forsvar.

Når gjeldsbyrden fortsetter opp samtidig som Nato-landene øker forsvarsambisjonene, blir kampen om statsbudsjettets begrensede handlingsrom stadig hardere. Presset mellom kredittverdighet, renteutgifter og sikkerhetspolitikk kan derfor bli enda tydeligere mot slutten av dette tiåret.