Venezuelas oljeeventyr tilbake for fullt: Eksporterer 1,25 millioner fat daglig

Venezuelas oljeeksport har for alvor skutt fart. I mai 2026 nådde eksporten et anslått nivå på 1,25 millioner fat per dag (bpd) – det høyeste på mer enn sju år. Det representerer en formidabel økning på 61 prosent sammenlignet med samme måned i fjor, ifølge en gjennomgang av skipsdata og lasteoversikter fra det statlige oljeselskapet PDVSA.

Dette er den tredje måneden på rad med vekst, drevet av en perfekt storm av geopolitiske endringer, lettelser i regulatoriske rammer og aggressiv hamstring fra nøkkelimportører som må tette store hull i forsyningskjedene sine.

Hvem kjøper all oljen?

Tre regioner dominerte strømmen av venezuelansk råolje i mai, der USA og India stakk av med brorparten.

• USA: USA forble den ubestridte ener-destinasjonen og importerte rundt 558.000 fat per dag. Dette understreker Washingtons strategi om å få amerikanske selskaper til å trappe opp aktiviteten i Venezuela etter at Nicolás Maduro ble tatt til fange.
• India: Indiske raffinerier hamstret venezuelansk olje i et voldsomt tempo og importerte om lag 427.000 fat per dag. Denne bølgen førte til at Venezuela rykket opp som Indias tredje største råoljeleverandør i mai, og forbigikk tradisjonelle partnere som Saudi-Arabia og USA.
• Europa: Europa sto for en mindre, men voksende andel av eksporten, og kompletterte trioen av lisensierte markeder for venezuelanske fat.

Fire drivkrefter bak oljeboomen

Spranget til 1,25 millioner fat per dag er ikke tilfeldig. Her er de fire viktigste årsakene:

1. Produksjonshopp etter regimeskiftet

Etter at president Nicolás Maduro ble pågrepet tidlig i 2026, og den amerikanske marineblokaden ble lettet, begynte Venezuelas oljesektor å stable seg på beina igjen. Det statlige selskapet PDVSA reverserte produksjonskutt, og i mars var oppgangen allerede oppe i 1,1 millioner fat per dag. Fellesforetak med internasjonale partnere som Chevron, Repsol, Eni og Maurel & Prom fortsatte å trappe opp under fleksible amerikanske lisenser. I midten av april anslo USAs energiminister Chris Wright at Venezuela hadde solgt omtrent 150 millioner fat råolje siden tidlig i januar.

2. Amerikanske sanksjonslettelser og nye lisenser

Den amerikanske regjeringen hevet sanksjoner selektivt og utstedte utvidede lisenser. Dette var avgjørende for å tømme oljelagre og starte storskala eksport på nytt. Lisensene tillot PDVSAs partnere og autoriserte handelshus å selge olje til godkjente markeder. USAs energiinformasjonsbyrå (EIA) anslo at dette ville bringe produksjonen tilbake til nivåene før blokaden innen midten av 2026.

3. Indias kriseomlegging fra Hormuz-stredet

Den mest dramatiske kortsiktige driveren var den plutselige forstyrrelsen av globale oljeforsyninger. Israel og USAs konflikt med Iran førte til en de facto stenging av Hormuz-stredet fra slutten av februar 2026 – et kritisk choke point for nesten halvparten av Indias råoljeimport. Med et fall på 15 prosent i råoljelagrene måtte India se seg om etter alternativer. Indiske raffinerier snudde seg mot Latin-Amerika og Afrika, og venezuelanske ankomster skjøt i været fra tilnærmet null til 417.000 fat per dag i mai, noe som gjorde Venezuela til en livsviktig kriseleverandør.

4. Globale handelshus tar kontroll

Internasjonale handelshus kom tidlig på banen og sikret seg de første lukrative avtalene med PDVSA. Vitol og Trafigura kapret kontrakter foran mer forsiktige amerikanske energigiganter, som var skeptiske til kredittrisiko og juridiske komplikasjoner. Disse firmaene var medvirkende til å tømme et stort lageroverskudd og omdirigere strømmene til markeder i USA, Europa og Asia. I april sto handelshus for rundt 56 prosent av den totale eksporten, og deres logistiske rolle har vært avgjørende for å nå mai-tallene.

En lang vei til toppen

Mens milepælen signaliserer en bemerkelsesverdig snuoperasjon, er det høyst usikkert om veksten er bærekraftig. Analytikere påpeker at en retur til topproduksjonen på over 3 millioner fat per dag – slik man så på 1990- og tidlig 2000-tall – vil kreve milliarder av dollar i investeringer og et tiår med reparasjon av nedslitt infrastruktur. Foreløpig er imidlertid den venezuelanske oljen tilbake på verdensmarkedet i en skala vi ikke har sett på årevis.