Forskjellen i utgangspunkt er viktig. Tyskland hadde allerede en oppjustert vekst på 0,4 prosent i første kvartal, mens Frankrike kom fra en tilbakegang.
Tysklands vekst ble først og fremst drevet av sterkere eksport. Industrien holdt seg også bedre enn fryktet, til tross for presset fra krigen rundt Iran og høyere energi- og råvarepriser.
Forbruket holdt seg dessuten relativt godt oppe, ifølge Bundesbank. Samtidig har forstyrrelsene rundt Hormuzstredet bidratt til høyere energikostnader, som har spist opp mye av vekstimpulsen.
Frankrikes oppgang var langt smalere. Nettoeksporten bidro med 0,6 prosentpoeng til veksten, etter at eksporten steg 2,6 prosent i andre kvartal. Det var en tydelig rekyl etter et fall på 3,1 prosent i første kvartal. Importen økte samtidig med 0,8 prosent.
Den endelige innenlandske etterspørselen, utenom lagerendringer, bidro bare med 0,1 prosentpoeng. Ifølge Frankrikes statistikkbyrå INSEE er forholdene i hjemmemarkedet fortsatt svake.
Frankrike: Husholdningenes forbruk økte bare 0,2 prosent i andre kvartal, etter et fall på 0,3 prosent i første kvartal. Investeringene falt dessuten for tredje kvartal på rad. Samlet bidro innenlandsk etterspørsel, utenom lager, med bare 0,1 prosentpoeng til veksten.
Den kraftige oljeprisoppgangen som følge av Iran-konflikten rammer kjøpekraften direkte. Bank of France anslår at oljesjokket kan trekke 0,2–0,3 prosentpoeng fra den franske BNP-veksten i 2026.
Tyskland: Etterspørselen hjemme var mer robust. Bundesbank skrev i sin julirapport at forbrukerne fortsatte å bruke penger, mens industrien viste en viss motstandskraft. Høyere energikostnader legger likevel et tydelig press på utsiktene.
Det betyr ikke at Tyskland er ute av faresonen. Men landet hadde både en sterkere start på året og en bredere støtte fra industri, eksport og forbruk enn Frankrike hadde.
Krigen og Irans blokade av Hormuzstredet har utløst et kraftig energiprisstøt i Europa. Hormuzstredet er en sentral transportåre for den globale olje- og gasshandelen, og forstyrrelser der påvirker både bedrifter og husholdninger.
INSEE anslår at oljeprissjokket vil redusere Frankrikes økonomiske vekst med rundt 0,2–0,3 prosentpoeng i 2026. I Tyskland advarte økonomidepartementet allerede i mai om en «merkbar nedgang» i andre kvartal, med henvisning til høyere priser, problemer i forsyningskjedene og større usikkerhet.
Det tyske instituttet IMK har også konkludert med at energisjokket har rammet veksten. Ifos marsprognose anslo at krigen ville trekke 0,2 prosentpoeng fra tysk vekst i et scenario der konflikten trappes ned.
Amerikansk importtoll er en ekstra utfordring for begge økonomiene, men særlig for Tyskland. EY anslår at tolltiltakene vil trekke rundt 0,5 prosentpoeng fra EUs BNP-vekst i 2026, med de største negative effektene i eksportorienterte økonomier.
Tyskland er mer utsatt enn Frankrike fordi landet har en stor produksjonsindustri og en omfattende bil- og maskineksport til USA. Ifo peker på at amerikansk toll fortsatt tynger tysk eksport, og at situasjonen neppe endres etter en avgjørelse i USAs høyesterett i februar.
Frankrike er også eksponert for handelsspenninger, men har en mindre direkte avhengighet av amerikansk vareetterspørsel enn Tyskland. For Frankrike er det derfor særlig utviklingen i energipriser og husholdningenes kjøpekraft som blir avgjørende.
| Målepunkt | Tyskland | Frankrike |
|---|---|---|
| BNP, 2. kvartal 2026 | +0,2 % fra kvartalet før, over forventningene | +0,2 % fra kvartalet før, som ventet |
| BNP, 1. kvartal 2026 | +0,4 %, revidert opp | −0,1 %, revidert ned |
| Viktigste vekstmotor | Eksport og en robust industrisektor | Rekyl i nettoeksporten |
| Innenlandsk etterspørsel | Relativt sterkere | Svak og treg |
| Viktigste effekt av Iran-konflikten | Høyere energi- og råvarekostnader | Svekket kjøpekraft for husholdningene |
| Eksponering mot amerikansk toll | Høy, særlig innen industri og bil | Lavere enn Tyskland |
| Prognose for BNP-vekst i 2026 | 0,5–0,8 % hos Bundesbank, DIW og Kiel | 0,5–0,7 % hos Bank of France og INSEE |
Den samme vekstraten betyr ikke at økonomiene er like sterke. Tyskland vokste med 0,2 prosent etter en sterkere start på året og fikk støtte fra eksport, industri og et relativt stabilt forbruk. Frankrike vokste like mye, men måtte først komme seg etter en nedgang i første kvartal, og oppgangen ble i hovedsak båret av utenrikshandelen.
Dermed er sårbarheten også ulik: Tyskland er mer utsatt for amerikansk toll og svakere global industr etterspørsel, mens Frankrike er mer sårbart for energiprisene og et fall i husholdningenes kjøpekraft. For begge land blir spørsmålet fremover om denne beskjedne veksten er starten på en varig bedring – eller bare et kort pusterom før motvinden tiltar.