Resultatfremleggelsen markerte samtidig Tim Cooks 90. og siste resultatsamtale som Apples toppsjef. Omtrent fem uker senere, 1. september 2026, skal John Ternus overta som konsernsjef .
Analytikerne ventet en omsetning på rundt 108,86 milliarder dollar og et resultat per aksje på 1,89 dollar. Apple rapporterte i stedet 109,4 milliarder dollar og 2,02 dollar per aksje . Nettoresultatet endte på 29,8 milliarder dollar .
Apples installerte base – altså aktive Apple-enheter i bruk verden over – passerte dessuten 2,5 milliarder . Alle geografiske regioner der Apple selger produkter, satte omsetningsrekord for et juni-kvartal, også India .
Apple rapporterte en bruttomargin på 50,1 prosent. Tallet inkluderer imidlertid en positiv effekt på omtrent to prosentpoeng fra refusjoner knyttet til toll . Refusjonene bidro med rundt 0,11 dollar til resultatet per aksje, tilsvarende et estimert beløp på cirka 2,19 milliarder dollar .
Apples finansdirektør opplyste at bruttomarginen uten refusjonene ville ha ligget rundt midtpunktet i selskapets egen prognose . Det betyr at resultatfremgangen ser mindre imponerende ut når engangseffekten trekkes fra. Flere analytikere stilte derfor spørsmål ved hvor mye av lønnsomheten som faktisk kan gjentas i kommende kvartaler .
Refusjonene knyttes til en høyesterettsavgjørelse i februar som satte til side Det hvite hus’ globale tollregime. Markedet regner ikke med at Apple vil få en tilsvarende gevinst igjen i samme størrelsesorden .
Den mest alvorlige utfordringen fremover er tilgangen på minnebrikker. Etterspørselen fra kunstig intelligens og datasentre har presset prisene kraftig opp, og Tim Cook beskrev utviklingen som en «hundreårsflom» i minnemarkedet .
Prispresset rammer kostnadene ved å produsere iPhone, Mac og iPad. Apple har derfor bygget opp større lagre for å forberede seg på det selskapet omtaler som «betydelige leveransebegrensninger», og hevet prisene på enkelte produkter i juni for å møte de økte minnekostnadene . Selskapet venter at situasjonen skal forverres.
Samtidig har forsyningskjeden blitt en del av den amerikanske sikkerhetspolitiske dragkampen. Den 30. juli krevde amerikanske senatorer at Apple skulle slutte å kjøpe minnebrikker fra de kinesiske leverandørene YMTC og CXMT innen 21. august. Kravet legger press på Apple og kan samtidig styrke den amerikanske konkurrenten Micron . Apples aksje falt 0,92 prosent til 335,07 dollar etter nyheten .
Wall Street Journal har også rapportert at Det hvite hus har havnet midt i konflikten mellom Apple og Micron, som er den største innenlandske leverandøren av minnekomponenter .
På papiret var kvartalet sterkt, men aksjemarkedet reagerte likevel negativt etter stengetid. Rapporter viste et fall på rundt 6 prosent, knyttet til en salgsprognose som ikke nådde opp til forventningene i en situasjon med komponentmangel og stigende minnekostnader .
Investorenes bekymring handler dermed mindre om kvartalet som nettopp er avsluttet, og mer om hva som skjer videre. En engangsgevinst fra tollrefusjoner kan ikke regnes som varig inntjening, mens høyere minnepriser og begrenset tilgang på komponenter kan presse marginene fremover.
Resultatsamtalen ble et tydelig skille i Apples historie. Dette var Cooks 90. og siste kvartalssamtale som konsernsjef . Under hans ledelse har Apple utviklet seg til verdens mest verdifulle selskap, men etterfølgeren John Ternus overtar i et langt mer komplisert landskap.
Handelsspenninger, politisk innblanding i leverandørkjeden, økende komponentkostnader og den kraftigste prisveksten i minnemarkedet på mange år blir blant de første store utfordringene for den nye sjefen. Rekordkvartalet gir Ternus et sterkt utgangspunkt – men også en høy list å hoppe over.