Stemmefordeling: Den offisielle utskriften fra sentralbanksjef Kevin Warsh’ pressekonferanse viser et flertall på 9–3 for å holde renten uendret . Enkelte medier rapporterte 10–3, men Fed-transkripsjonen bekrefter 9–3 .
Tre regionale Fed-sjefer stemte for en heving på 0,25 prosentpoeng:
Uenigheten viser at det bygger seg opp internt press for å reagere på inflasjon som har ligget over målet i fem år .
I sin pengepolitiske rapport for juli listet Fed opp flere forhold som bidrar til høyere prispress. Sentralbanken pekte på tilbudssjokk som har økt energikostnadene, den «utviklende effekten av toll» og – mer uvanlig – den kraftige utbyggingen av kunstig intelligens som en direkte faktor bak høyere prispress .
Referatet fra junimøtet viste også til høyere energi- og innsatskostnader som følge av konflikten i Midtøsten, samt økt etterspørsel knyttet til AI-utbyggingen .
Warsh sa etter møtet at inflasjonen «fortsatt er høy sammenlignet med komiteens mål på 2 prosent», og at Fed «står fast» på målet om prisstabilitet .
I en høring i Kongressen 14. juli sa han:
«Feds viktigste mål er å føre riktig pengepolitikk … Og hvis vi fører riktig politikk – og det vil vi – vil inflasjonsbølgen de siste fem årene være historie.»
Warsh’ Fed har samtidig lagt seg på en linje med svært få fremoverskuende signaler om renten. Denne «ingen veiledning»-tilnærmingen gjør det vanskeligere for markedene å vite hva neste trekk blir . At Fed valgte å holde i stedet for å heve, har derfor økt spørsmålene om hvordan Warsh vil få inflasjonen tilbake til 2 prosent .
Vedtak 30. juli 2026: Bank of England holdt styringsrenten, Bank Rate, på 3,75 prosent .
Stemmefordeling: 6–3 for å holde renten uendret .
Tre medlemmer ønsket en økning på 0,25 prosentpoeng, til 4 prosent:
Ved forrige møte i juni var det bare Greene og Pill som stemte for en heving. I juli sluttet Mann seg til dem, blant annet med henvisning til den fornyede konflikten mellom USA og Iran .
Bank of England sa at den er klar til å heve renten dersom krigen mellom USA og Iran eskalerer . Sentralbanksjef Andrew Bailey advarte samtidig om at «høye og volatile energipriser» kan føre til at inflasjonen stiger igjen senere i år .
Sentralbanken følger også med på såkalte andrerundeeffekter. Det betyr at et første hopp i energiprisene kan spre seg videre til lønn, tjenester og andre priser – og dermed gjøre inflasjonen mer varig .
Til tross for den mer splittede avstemningen forsøkte Bailey å dempe forventningene om en rask renteheving.
«Vennligst ikke gå herfra og tro at Bank of England nærmer seg en renteheving. For å være helt ærlig er det ingenting i det jeg har sagt, eller i det noen av oss har sagt, som bør føre dere til den konklusjonen.»
Bailey kalte det «fornuftig» å holde renten uendret og avviste at komiteen er på vei mot en strammere linje . Bank of Englands egne prognoser viste samtidig at den britiske økonomien kan være på vei mot tilnærmet nullvekst .
Markedene tolket uttalelsene som et tegn på at en heving i september ikke er særlig sannsynlig. Etter pressekonferansen ble sannsynligheten for en renteheving ved neste møte priset til rundt 35 prosent .
Vedtak 31. juli 2026: Bank of Japan holdt sin kortsiktige styringsrente på 1,0 prosent . Det er fortsatt det høyeste nivået siden september 1995, etter at renten ble hevet med 0,25 prosentpoeng i juni .
Stemmefordeling: 8–1 for å holde renten uendret .
Det eneste medlemmet som stemte for en heving, var:
Den japanske sentralbanken advarte om at underliggende inflasjon kan overstige målet på 2 prosent . Styret gjentok samtidig at det er villig til å øke lånekostnadene ytterligere dersom inflasjonsrisikoen tiltar .
Samtidig nedjusterte Bank of Japan prognosen for kjerneinflasjonen i regnskapsåret 2026, fra 2,8 til 2,5 prosent . Det tyder på at banken ser noe lavere prispress på kort sikt, men signalene var likevel samlet sett relativt stramme. Sentralbanken følger blant annet utviklingen i global AI-relatert etterspørsel og valutabevegelser .
Banken hevet også vekstprognosen for inneværende regnskapsår til 0,6 prosent .
At alle tre sentralbankene holdt renten, kan ved første øyekast se ut som et samlet signal om tålmodighet. Men stemmegivningen viser at bildet er mer nyansert.
Den viktigste beskjeden fra renteuken er dermed ikke bare at rentene står stille. Den er at inflasjonen fortsatt skaper betydelig uro internt i sentralbankene – selv etter flere år med høye renter.