500 milliarder dollar på spill i FNs skatteforhandlinger

Hovedstriden: Brutto- vs. nettobeskatning i kildelandet

Den mest omstridte debatten dreide seg om Artikkel 5, som handler om rettferdig fordeling av skatterettigheter. Det oppsto en tydelig Nord-Sør-splittelse .

• Utviklede land er skeptiske: Storbritannia, Frankrike, Tyskland og Italia uttrykte bekymring for bruttobeskatning. Italia foretrakk nettobeskatning, mens Japan advarte om at en ensartet bruttosats kunne ignorere lønnsomhetsforskjeller mellom sektorer .
• Utviklingsland krever omfordeling: Den afrikanske gruppen argumenterte kraftig for at Artikkel 5 må omfordele skatterettigheter til fordel for kildelandene (markedsjurisdiksjonene) der den økonomiske aktiviteten faktisk skjer . Kildelandene – ofte i det globale sør – har lenge hevdet at dagens system systematisk underbetaler dem.
• Indias nyanserte posisjon: India støttet en netto-beskatningsmulighet, samtidig som de presset på for sterkere skatterettigheter for kildelandene, i tråd med andre utviklingsland . Indiske skatteeksperter ser konvensjonen som en betydelig mulighet til å styrke Indias beskatningsmyndighet over flernasjonale selskaper og begrense overskuddsflytting .

Obligatorisk voldgift: Et stridsspørsmål på siste dag

På dag 9 diskuterte delegatene tvisteløsningsprotokollen, inkludert hvordan tvister skal håndteres der ingen skatteavtale gjelder, og hvilke mekanismer som skal være obligatoriske . Spørsmålet om obligatorisk voldgift er et tilbakevendende stridsspørsmål: Utviklede land foretrekker ofte bindende voldgift for forutsigbarhet, mens utviklingsland ofte ser det som en begrensning av deres suverene beskatningsrett.

Kunstig intelligens og digitale tjenester: Den nye grensen

Forhandlerne diskuterte også om kunstig intelligens skulle omfattes av Protokoll 1 om grenseoverskridende tjenester . De diskuterte terskelen for tilknytning (nexus) for tjenesteavgifter i den digitale økonomien, der noen land uttrykte bekymring for at overlappende krav på kildelandenes beskatningsrett kunne oppstå under de foreslåtte reglene .

500 milliarder dollar i potensiell inntekt: Enhetlig beskatning

En felles studie fra Tax Justice Network og Public Services International, publisert samtidig med forhandlingene, fant at beskatning av flernasjonale selskaper basert på hvor den virkelige økonomiske aktiviteten finner sted – såkalt enhetlig beskatning – kunne gi mellom 300 milliarder og over 500 milliarder dollar i ekstra årlige skatteinntekter uten å øke skattesatsene . 500-milliarders-tallet ble bredt rapportert som den potensielle gevinsten .

Rapportens kjerneargument: Erstatt det hundre år gamle systemet, som lar selskaper velge hvor de vil betale skatt, med en modell som beskatter dem der de faktisk opererer . Til sammenligning er 500 milliarder dollar nesten 40 prosent av de 1,3 billioner dollar i årlig klimafinansiering som regjeringer ble enige om å mobilisere innen 2035 .

Uavklarte spørsmål

Flere kritiske spørsmål gjenstår før neste runde:

• Brutto- vs. nettobeskatning under Artikkel 5
• Maksimale bruttoskattesatser for grenseoverskridende tjenester
• Omfanget av Protokoll 1, inkludert om KI-baserte tjenester dekkes
• Obligatorisk voldgift under tvisteløsningsprotokollen
• Samspillet mellom den nye konvensjonen og protokollene med eksisterende bilaterale skatteavtaler

Disse spørsmålene vil avgjøre om konvensjonen til syvende og sist innfrir løftet om et mer rettferdig globalt skattesystem.

Veien videre: Nairobi i november 2026

Den sjette forhandlingsrunden er planlagt i Nairobi, Kenya, fra 30. november til 11. desember 2026 . INC forventes å møtes tre ganger årlig frem til 2027, da den endelige teksten til konvensjonen og begge protokollene skal leveres til FNs generalforsamling . Neste runde blir en avgjørende test på om fremdriften fra New York kan omsettes i konkrete kompromisser om de mest omstridte spørsmålene.

Prosessen, som ble initiert av den afrikanske gruppen i 2023, er det mest ambisiøse forsøket på et århundre på å omskrive reglene for internasjonal beskatning . Resultatet vil avgjøre om verdens regjeringer kan fange inn hundrevis av milliarder dollar i inntekter som i dag tapes til overskuddsflytting – og om disse inntektene havner i landene der den virkelige økonomiske aktiviteten finner sted.