MCI-skandalen: Slik ville Meta bruke de ansattes arbeid til å trene AI
Metas Model Capability Initiative (MCI) registrerte tastetrykk, musebevegelser, klikk og periodiske skjermbilder i mer enn 200 apper og nettsteder for å trene AI agenter [4][8][6]. Interne dokumenter viste at samtaler mellom amerikanske ansatte og kolleger utenfor USA, også i EU, kunne bli fanget opp.
Metas Model Capability Initiative (MCI) registrerte tastetrykk, musebevegelser, klikk og periodiske skjermbilder i mer enn 200 apper og nettsteder for å trene AI agenter [4][8][6].
Interne dokumenter viste at samtaler mellom amerikanske ansatte og kolleger utenfor USA, også i EU, kunne bli fanget opp.
Over 1 000 ansatte signerte en intern protest, mens britiske medarbeidere startet fagorganisering.
Kontroversen kom samtidig som Meta sa opp 8 000 ansatte, flyttet 7 000 andre til AI team og stengte 6 000 ubesatte stillinger.
What were the key details of Meta's employee-tracking program (the Model Capability Initiative or MCI), including the concessions Meta madeMeta’s Model Capability Initiative triggered employee protests and privacy alarms after it was revealed to track keystrokes, mouse movements, and screenshots across more than 200 applications.
AI Prompt
Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: What were the key details of Meta's employee-tracking program (the Model Capability Initiative or MCI), including the concessions Meta made. Article summary: Here is a comprehensive breakdown of the Meta Model Capability Initiative (MCI) controversy.. Topic tags: general, general web, user generated. Reference image context from search candidates: Reference image 1: visual subject "Meta’s Model Capability Initiative (MCI) collects user interactions across more than 200 apps and websites to train AI agents capable of performing everyday software tasks autonomo" source context "Meta’s employee tracking tool sparks EU privacy concerns over AI training use" Reference image 2: visual subject "# Meta is tracking employee keystrokes on Google, LinkedIn, Wikipedia as part of AI training initiative. * As part of a project to
openai.com
I april 2026 installerte Meta programvare på amerikanske ansattes jobb-PC-er som registrerte langt mer enn mange først hadde ventet. Initiativet, som internt ble kalt Model Capability Initiative (MCI), skulle samle inn ekte eksempler på hvordan mennesker bruker datamaskiner – fra tastetrykk og musebevegelser til klikk og skjermbilder. Målet var å trene AI-agenter som senere kunne utføre vanlige kontoroppgaver på egen hånd .
Men prosjektet utviklet seg raskt til en intern tillitskrise. Ansatte reagerte på omfanget av innsamlingen, mangelen på mulighet til å reservere seg og koblingen til Metas omfattende AI-satsing. Etter flere uker med protester gikk ledelsen med på enkelte endringer, men beholdt hovedlinjen i programmet.
Hva samlet MCI inn?
Studio Global AI
Continue your research
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
What is the short answer to "MCI-skandalen: Slik ville Meta bruke de ansattes arbeid til å trene AI"?
Metas Model Capability Initiative (MCI) registrerte tastetrykk, musebevegelser, klikk og periodiske skjermbilder i mer enn 200 apper og nettsteder for å trene AI agenter [4][8][6].
What are the key points to validate first?
Metas Model Capability Initiative (MCI) registrerte tastetrykk, musebevegelser, klikk og periodiske skjermbilder i mer enn 200 apper og nettsteder for å trene AI agenter [4][8][6]. Interne dokumenter viste at samtaler mellom amerikanske ansatte og kolleger utenfor USA, også i EU, kunne bli fanget opp.
What should I do next in practice?
Over 1 000 ansatte signerte en intern protest, mens britiske medarbeidere startet fagorganisering.
MCI-skandalen: Slik ville Meta bruke de ansattes arbeid til å trene AI
Metas Model Capability Initiative (MCI) registrerte tastetrykk, musebevegelser, klikk og periodiske skjermbilder i mer enn 200 apper og nettsteder for å trene AI agenter [4][8][6]. Interne dokumenter viste at samtaler mellom amerikanske ansatte og kolleger utenfor USA, også i EU, kunne bli fanget opp.
Metas Model Capability Initiative (MCI) registrerte tastetrykk, musebevegelser, klikk og periodiske skjermbilder i mer enn 200 apper og nettsteder for å trene AI agenter [4][8][6].
Interne dokumenter viste at samtaler mellom amerikanske ansatte og kolleger utenfor USA, også i EU, kunne bli fanget opp.
Over 1 000 ansatte signerte en intern protest, mens britiske medarbeidere startet fagorganisering.
Kontroversen kom samtidig som Meta sa opp 8 000 ansatte, flyttet 7 000 andre til AI team og stengte 6 000 ubesatte stillinger.
What were the key details of Meta's employee-tracking program (the Model Capability Initiative or MCI), including the concessions Meta madeMeta’s Model Capability Initiative triggered employee protests and privacy alarms after it was revealed to track keystrokes, mouse movements, and screenshots across more than 200 applications.
AI Prompt
Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: What were the key details of Meta's employee-tracking program (the Model Capability Initiative or MCI), including the concessions Meta made. Article summary: Here is a comprehensive breakdown of the Meta Model Capability Initiative (MCI) controversy.. Topic tags: general, general web, user generated. Reference image context from search candidates: Reference image 1: visual subject "Meta’s Model Capability Initiative (MCI) collects user interactions across more than 200 apps and websites to train AI agents capable of performing everyday software tasks autonomo" source context "Meta’s employee tracking tool sparks EU privacy concerns over AI training use" Reference image 2: visual subject "# Meta is tracking employee keystrokes on Google, LinkedIn, Wikipedia as part of AI training initiative. * As part of a project to
openai.com
I april 2026 installerte Meta programvare på amerikanske ansattes jobb-PC-er som registrerte langt mer enn mange først hadde ventet. Initiativet, som internt ble kalt Model Capability Initiative (MCI), skulle samle inn ekte eksempler på hvordan mennesker bruker datamaskiner – fra tastetrykk og musebevegelser til klikk og skjermbilder. Målet var å trene AI-agenter som senere kunne utføre vanlige kontoroppgaver på egen hånd .
Men prosjektet utviklet seg raskt til en intern tillitskrise. Ansatte reagerte på omfanget av innsamlingen, mangelen på mulighet til å reservere seg og koblingen til Metas omfattende AI-satsing. Etter flere uker med protester gikk ledelsen med på enkelte endringer, men beholdt hovedlinjen i programmet.
Hva samlet MCI inn?
Studio Global AI
Continue your research
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
What is the short answer to "MCI-skandalen: Slik ville Meta bruke de ansattes arbeid til å trene AI"?
Metas Model Capability Initiative (MCI) registrerte tastetrykk, musebevegelser, klikk og periodiske skjermbilder i mer enn 200 apper og nettsteder for å trene AI agenter [4][8][6].
What are the key points to validate first?
Metas Model Capability Initiative (MCI) registrerte tastetrykk, musebevegelser, klikk og periodiske skjermbilder i mer enn 200 apper og nettsteder for å trene AI agenter [4][8][6]. Interne dokumenter viste at samtaler mellom amerikanske ansatte og kolleger utenfor USA, også i EU, kunne bli fanget opp.
What should I do next in practice?
Over 1 000 ansatte signerte en intern protest, mens britiske medarbeidere startet fagorganisering.
MCI var ikke bare et anonymt måleverktøy for systemytelse. Ifølge en oversikt Meta delte med medarbeiderne, fulgte programmet aktivitet i over 200 apper og nettsteder. Listen omfattet blant annet Gmail, GChat, Google, LinkedIn, GitHub, Slack, Wikipedia og VSCode – i tillegg til Metas egen AI-assistent, Metamate .
Programmet kunne registrere:
tastetrykk og tastatursekvenser
musebevegelser og klikkposisjoner
hvordan brukerne navigerte i menyer og programvare
periodiske skjermbilder
Meta sa at dataene ikke skulle brukes til å måle produktivitet eller vurdere enkeltansattes prestasjoner. Selskapet beskrev i stedet MCI som et forsøk på å lære AI-modeller hvordan mennesker faktisk utfører digitale arbeidsoppgaver .
Den utløsende konflikten: Ingen kunne reservere seg
Det store spørsmålet blant de ansatte var hvordan man kunne si nei. Svaret fra teknologidirektør Andrew Bosworth var kort og tydelig: «There is no option to opt out of this on your work provided laptop» – det fantes altså ingen mulighet til å reservere seg på en jobb-PC levert av Meta .
Kommentaren utløste en strøm av reaksjoner i selskapets interne kanaler, blant annet gråtende, sjokkerte og sinte emojier . Motstanden tok etter hvert flere former:
Intern underskriftskampanje: Over 1 000 ansatte signerte en petition med krav om at programmet måtte stanses .
Protestmateriell på kontorene: Ansatte hengte opp flygeblader med informasjon om kampanjen i Meta-lokalene .
Satirisk video: Programvareingeniøren David Frenk laget en parodivideo om MCI. Den spredte seg internt og på eksterne plattformer som Blind .
Fagorganisering i Storbritannia: Britiske ansatte tok personverninnvendingene videre i en formell organiseringsprosess med United Tech and Allied Workers .
Personvernspørsmålene som kan ramme EU
Samtaler med europeiske kolleger kunne bli fanget opp
Interne dokumenter Reuters fikk se, tydet på at MCI hadde større rekkevidde enn Metas første offentlige beskrivelser ga inntrykk av. I en intern spørsmål-og-svar-fil erkjente selskapet at dersom en amerikansk ansatt med MCI aktivert sendte e-post eller chat til en kollega utenfor USA, kunne hele samtalen bli registrert – også når mottakeren befant seg i EU .
Meta opplyste samtidig at dataene ble koblet fra de ansattes identitet. Dermed kunne selskapet ifølge dokumentene ikke søke etter eller slette opplysninger knyttet til én bestemt person. Det reiser spørsmål om hvordan ordningen passer med GDPR-rettighetene til innsyn, korrigering og sletting .
Personvernforkjempere mener også at ordningen kan komme i konflikt med GDPRs prinsipp om formålsbegrensning. Kleanthi Sardeli, juridisk ekspert i den Wien-baserte organisasjonen NOYB, sa til Reuters at det å hente en ansatts chat og bruke den i en AI-modell ikke er forenlig med det opprinnelige formålet – arbeidskommunikasjon .
Det er viktig å merke seg at Meta har sagt at verktøyet bare ble installert på enheter til ansatte i USA. Problemet er at kommunikasjonen på disse enhetene også kunne omfatte personer og data utenfor USA .
Ukryptert lagring og økt datatrafikk
Rapporter om den tekniske håndteringen av materialet økte bekymringen. MCI-data skal ha blitt lagret i ukryptert form og integrert med Metas eksisterende sikkerhetsprogramvare. Det førte til frykt for at opplysningene kunne bli eksponert eller misbrukt dersom uvedkommende fikk tilgang .
Ansatte meldte også om en merkbar økning i datatrafikken på maskinene mens verktøyet var aktivt .
Hva ga Meta etter for?
Etter flere uker med intern kritikk justerte Meta programmet. I et internt notat datert 2. juni 2026 skrev Stephane Kasriel, en visepresident i Metas Superintelligence Labs, at selskapet ville trappe ned deler av ordningen som følge av bekymringer fra de ansatte .
De viktigste endringene var:
en pausefunksjon som kunne stanse datainnsamlingen i opptil 30 minutter om gangen
et løfte om å redusere omfanget av hva verktøyet registrerte
Dette var likevel ingen full retrett. Ansatte som brukte jobb-PC-er hadde fortsatt ikke en generell mulighet til å reservere seg helt fra MCI .
Hvorfor tidspunktet gjorde saken ekstra betent
MCI ble rullet ut mens Meta gjennomførte en av sine største AI-drevne omorganiseringer. Selskapet:
sa opp 8 000 ansatte, rundt 10 prosent av den globale arbeidsstyrken. Oppsigelsesmeldingene skal ha kommet allerede klokken 04.00 den 20. mai 2026
flyttet 7 000 ansatte til AI-relaterte team
stengte 6 000 ubesatte stillinger
Til sammen berørte endringene rundt 20 prosent av Metas arbeidsstyrke på omtrent 78 000 personer .
For mange ansatte ble rekkefølgen vanskelig å overse: Først skulle de dokumentere hvordan mennesker arbeider på datamaskiner. Deretter ble tusenvis av kolleger sagt opp, mens andre ble flyttet over til AI-prosjekter. Det ga liv til den dystopiske formuleringen om at Meta-ansatte ble tvunget til å trene opp sine egne erstattere.
MCI-saken viser dermed hvordan kappløpet om autonome AI-agenter kan kollidere med både arbeidsforhold og personvernregler. Meta ga etter for deler av presset, men de ansatte fikk ikke det de først krevde: en fullstendig reservasjonsmulighet.
MCI var ikke bare et anonymt måleverktøy for systemytelse. Ifølge en oversikt Meta delte med medarbeiderne, fulgte programmet aktivitet i over 200 apper og nettsteder. Listen omfattet blant annet Gmail, GChat, Google, LinkedIn, GitHub, Slack, Wikipedia og VSCode – i tillegg til Metas egen AI-assistent, Metamate .
Programmet kunne registrere:
tastetrykk og tastatursekvenser
musebevegelser og klikkposisjoner
hvordan brukerne navigerte i menyer og programvare
periodiske skjermbilder
Meta sa at dataene ikke skulle brukes til å måle produktivitet eller vurdere enkeltansattes prestasjoner. Selskapet beskrev i stedet MCI som et forsøk på å lære AI-modeller hvordan mennesker faktisk utfører digitale arbeidsoppgaver .
Den utløsende konflikten: Ingen kunne reservere seg
Det store spørsmålet blant de ansatte var hvordan man kunne si nei. Svaret fra teknologidirektør Andrew Bosworth var kort og tydelig: «There is no option to opt out of this on your work provided laptop» – det fantes altså ingen mulighet til å reservere seg på en jobb-PC levert av Meta .
Kommentaren utløste en strøm av reaksjoner i selskapets interne kanaler, blant annet gråtende, sjokkerte og sinte emojier . Motstanden tok etter hvert flere former:
Intern underskriftskampanje: Over 1 000 ansatte signerte en petition med krav om at programmet måtte stanses .
Protestmateriell på kontorene: Ansatte hengte opp flygeblader med informasjon om kampanjen i Meta-lokalene .
Satirisk video: Programvareingeniøren David Frenk laget en parodivideo om MCI. Den spredte seg internt og på eksterne plattformer som Blind .
Fagorganisering i Storbritannia: Britiske ansatte tok personverninnvendingene videre i en formell organiseringsprosess med United Tech and Allied Workers .
Personvernspørsmålene som kan ramme EU
Samtaler med europeiske kolleger kunne bli fanget opp
Interne dokumenter Reuters fikk se, tydet på at MCI hadde større rekkevidde enn Metas første offentlige beskrivelser ga inntrykk av. I en intern spørsmål-og-svar-fil erkjente selskapet at dersom en amerikansk ansatt med MCI aktivert sendte e-post eller chat til en kollega utenfor USA, kunne hele samtalen bli registrert – også når mottakeren befant seg i EU .
Meta opplyste samtidig at dataene ble koblet fra de ansattes identitet. Dermed kunne selskapet ifølge dokumentene ikke søke etter eller slette opplysninger knyttet til én bestemt person. Det reiser spørsmål om hvordan ordningen passer med GDPR-rettighetene til innsyn, korrigering og sletting .
Personvernforkjempere mener også at ordningen kan komme i konflikt med GDPRs prinsipp om formålsbegrensning. Kleanthi Sardeli, juridisk ekspert i den Wien-baserte organisasjonen NOYB, sa til Reuters at det å hente en ansatts chat og bruke den i en AI-modell ikke er forenlig med det opprinnelige formålet – arbeidskommunikasjon .
Det er viktig å merke seg at Meta har sagt at verktøyet bare ble installert på enheter til ansatte i USA. Problemet er at kommunikasjonen på disse enhetene også kunne omfatte personer og data utenfor USA .
Ukryptert lagring og økt datatrafikk
Rapporter om den tekniske håndteringen av materialet økte bekymringen. MCI-data skal ha blitt lagret i ukryptert form og integrert med Metas eksisterende sikkerhetsprogramvare. Det førte til frykt for at opplysningene kunne bli eksponert eller misbrukt dersom uvedkommende fikk tilgang .
Ansatte meldte også om en merkbar økning i datatrafikken på maskinene mens verktøyet var aktivt .
Hva ga Meta etter for?
Etter flere uker med intern kritikk justerte Meta programmet. I et internt notat datert 2. juni 2026 skrev Stephane Kasriel, en visepresident i Metas Superintelligence Labs, at selskapet ville trappe ned deler av ordningen som følge av bekymringer fra de ansatte .
De viktigste endringene var:
en pausefunksjon som kunne stanse datainnsamlingen i opptil 30 minutter om gangen
et løfte om å redusere omfanget av hva verktøyet registrerte
Dette var likevel ingen full retrett. Ansatte som brukte jobb-PC-er hadde fortsatt ikke en generell mulighet til å reservere seg helt fra MCI .
Hvorfor tidspunktet gjorde saken ekstra betent
MCI ble rullet ut mens Meta gjennomførte en av sine største AI-drevne omorganiseringer. Selskapet:
sa opp 8 000 ansatte, rundt 10 prosent av den globale arbeidsstyrken. Oppsigelsesmeldingene skal ha kommet allerede klokken 04.00 den 20. mai 2026
flyttet 7 000 ansatte til AI-relaterte team
stengte 6 000 ubesatte stillinger
Til sammen berørte endringene rundt 20 prosent av Metas arbeidsstyrke på omtrent 78 000 personer .
For mange ansatte ble rekkefølgen vanskelig å overse: Først skulle de dokumentere hvordan mennesker arbeider på datamaskiner. Deretter ble tusenvis av kolleger sagt opp, mens andre ble flyttet over til AI-prosjekter. Det ga liv til den dystopiske formuleringen om at Meta-ansatte ble tvunget til å trene opp sine egne erstattere.
MCI-saken viser dermed hvordan kappløpet om autonome AI-agenter kan kollidere med både arbeidsforhold og personvernregler. Meta ga etter for deler av presset, men de ansatte fikk ikke det de først krevde: en fullstendig reservasjonsmulighet.
