Derfor kastet Bill Ackman kortene etter at Universal Music Group avslo et bud på 64 milliarder dollar

Pershing Square estimerte den totale verdien av tilbudet til rundt 30,40 euro per aksje, noe som tilsvarte en premie på omtrent 78 % over UMGs upåvirkede aksjekurs før budet ble kjent .

For å finansiere kontantdelen la Pershing Square frem en kapitalplan med flere kilder: omtrent 2,5 milliarder euro fra egne fond, cirka 5,4 milliarder i ny gjeld med høy kredittverdighet (investment-grade), og rundt 1,5 milliarder fra salg av UMGs eierandel i Spotify – hvor en del var øremerket UMGs artister .

Sentrum i planen var å flytte UMGs børsnotering. Visjonen var å flytte selskapets primærnotering fra Euronext Amsterdam til New York Stock Exchange (NYSE). Et grep Ackman mente ville utløse betydelige verdier ved å tiltrekke en bredere, amerikansk investorbase .

Mai-avvisningen: «Betydelig undervurderer UMG»

UMGs styre brukte omtrent sju uker på å vurdere tilbudet, før de formelt avviste det 29. mai 2026. Beslutningen var enstemmig .

Den offisielle uttalelsen fra styret, avgitt etter en gjennomgang bistått av eksterne finansielle og juridiske rådgivere, var kontant. De kalte tilbudet «ikke i UMGs, dets aksjonærers, artisters, låtskriveres, ansattes eller andre interessenters beste interesse», og konkluderte med at forslaget «betydelig undervurderer UMG og dets fremtidsutsikter» .

At et styre avslår en premie på 78 %, vitner om en usedvanlig sterk overbevisning om selskapets fremtidige verdiskaping. Uttalelsen viste til en konsensus blant aksjonærene som støttet styrets beslutning .

Den umiddelbare exit-en: Salg av 80,6 millioner aksjer

Pershing Squares respons lot ikke vente på seg. Den 3. juni 2026 bekreftet rapporter at fondet var i ferd med å selge hele sin gjenværende aksjepost i UMG. Salget omfattet omtrent 80,6 millioner aksjer og ble strukturert som en såkalt «overnight placing» rettet mot institusjonelle investorer .

Datidens rapporter anslo et bruttoproveny på rundt 1,6 milliarder dollar (tilsvarende cirka 17 milliarder kroner), selv om nøyaktig sluttkurs og det endelige totalbeløpet fremdeles ikke var klart da de første meldingene kom . Det forelå heller ingen umiddelbar bekreftelse på et samtidig tilbakekjøp av aksjer fra UMG i forbindelse med denne spesifikke exit-en.

Nedsalget avsluttet Pershing Squares posisjon fullstendig, og satte punktum for en stor eierpost som hadde vært fondets største i flere år .

Femårsinvesteringen i UMG, i tall

Pershing Squares forhold til UMG startet som en langsiktig overbevisning, og de bygget seg opp før selskapets børsdebut.

• Første inngang (2021): Fondet kjøpte omtrent 10 % av UMG fra det franske mediekonglomeratet Vivendi i forkant av selskapets børsnotering i september 2021. Transaksjonen var basert på en selskapsverdi (enterprise value) på 35 milliarder euro for hele selskapet .
• Gradvis nedbygging: Gjennom årene reduserte Pershing Square jevnt og trutt sin eierandel. I januar 2025 distribuerte de omtrent 2,6 % av UMG-aksjene til sine egne partnere . I mars 2025 solgte de ytterligere 2,7 % – om lag 50 millioner aksjer til en kurs på 26,60 euro per aksje – og hentet inn mer enn 1,4 milliarder dollar .
• Topposisjon: Etter tidlig utdelinger i 2025 rapporterte Pershing Square fortsatt å eie 7,6 % av UMG . På det meste hadde UMG-aksjene utgjort rundt 27 % av fondets portefølje .

Selv om investeringen totalt sett var lønnsom, er det ikke rapportert noe presist anslag for Pershing Squares totale bruttofortjeneste eller internrente (IRR) over den fulle femårsperioden. Å gå inn med en selskapsverdi på 35 milliarder euro og selge seg ned til langt høyere premier, ga åpenbart solid avkastning, men den eksakte totale gevinsten forblir uoffentliggjort. Det endelige «overnight»-salget av de gjenværende aksjene markerte slutten på et fem år langt eventyr som til syvende og sist ikke nådde sitt fulle oppkjøpsmål.