Foreldrene trakk også frem feilinformasjon (40 prosent), innhold som oppildner til konflikt mellom etniske eller religiøse grupper (33 prosent), konsekvenser for fysisk helse og velvære (31 prosent) og personvern (30 prosent).
Undersøkelsen viste samtidig et tydelig gap mellom ansvar og trygghet hjemme: Bare 37 prosent sa at de følte seg sikre på hvordan de skulle veilede barnet i digitale vaner. Foreldre som var mindre trygge, viste blant annet til tidsmangel, at barn motsatte seg regler eller omgåtte foreldrekontroller, og at de hadde begrenset kjennskap til overvåkingsverktøy. Mer enn halvparten ønsket mer støtte fra myndighetene.
En sak omtalt av The Straits Times illustrerte bekymringen for omfattende bruk, sosial sammenligning og selvbilde. En forelder fortalte at døtrene hennes hadde brukt rundt fire timer daglig på sosiale medier da de var under 12 år.
MDDI og The Straits Times planla en foreldrerettet fokusgruppe 25. juli 2026 fra klokken 08.45 til 13.00 ved NTUC Centre, 1 Marina Boulevard. Målet var å innhente synspunkter på myndighetenes forslag og samtidig øke bevisstheten om hva et digitalt miljø som er trygt for barn, faktisk bør innebære.
Diskusjonen skulle ta opp konkrete spørsmål knyttet til alder:
Panelet skulle bestå av minister for digital utvikling og informasjon Josephine Teo, statssekretær Rahayu Mahzam, dr. Lim Choon Guan, leder for avdelingen for utviklingspsykiatri ved Institute of Mental Health, og James Tan, administrerende direktør i TOUCH Community Services. Karamjit Kaur, assisterende redaktør i The Straits Times, skulle lede samtalen.
Møtet var en del av en bredere serie fokusgrupper med foreldre og ungdommer i juni og juli. Samtalene ble arrangert sammen med samfunnsorganisasjoner for både å hente innspill og bygge forståelse for at barns sikkerhet på nettet krever en innsats fra hele samfunnet.
MDDI presenterte trinnvis, eller aldersbasert, tilgang som en mulig måte å ta hensyn til at barns behov endrer seg med modenhet og alder. Minister Josephine Teo sa at det for de yngste kan være best med ingen tilgang, mens eldre barn kan trenge gradvis andre beskyttelser – ikke nødvendigvis et automatisk forbud mot alle tjenester.
Ansvaret skulle imidlertid ikke bare ligge hos foreldrene. MDDI sa at tryggere digitale miljøer må regulere hva barn kan se, hvem de kan komme i kontakt med, og hvor mye tid de bruker på tjenestene. Etter forumet ble det rapportert at myndighetene ikke så blokkering som det foretrukne utfallet, men at det kunne bli aktuelt for plattformer som ikke innførte nødvendige sikkerhetstiltak.
Det betyr at forslaget ikke bare handlet om en dato der tilgangen plutselig skrus på. Det reiste også spørsmål om alderskontroll, produktdesign, moderering, muligheten til å begrense kontakt med andre brukere og hvordan plattformene bør tilpasse opplevelsen for yngre barn.
Samtalene fant sted mens Singapore bygget ut regelverket for digital sikkerhet.
Singapores Code of Practice for Online Safety – Social Media Services, som ble innført i 2023, pålegger utpekte sosiale medier-tjenester å ha systemer og prosesser som skal redusere brukernes – særlig barns – tilgang til skadelig innhold.
Code of Practice for Online Safety for App Distribution Services, som ble innført i mars 2025, krever at utpekte appbutikker reduserer eksponeringen for skadelig innhold og bruker alderskontroll for å hindre at personer under 18 år får tilgang til apper som ikke passer for alderen deres.
Online Safety Commission begynte å operere i juni 2026. Kommisjonen gir ofre for digital skade en kanal for å be om rask oppfølging, og foreldre eller foresatte kan rapportere på vegne av barn under 18 år.
Samlet flytter disse tiltakene noe av ansvaret fra den enkelte familie til tjenestene som utformer, distribuerer og driver digitale produkter. De fjerner ikke behovet for foreldres veiledning, men skal gjøre det lettere for foreldre å følge opp barna.
MDDI involverte også ungdommer. På et møte 4. juli deltok rundt 75 personer mellom 13 og 35 år. De diskuterte om trinnvis tilgang kan gjøre sosiale medier tryggere for unge brukere, og hvilke tilgangsnivåer som kan passe for ulike aldersgrupper.
I tillegg kunne foreldre med barn mellom 0 og 17 år delta i den offentlige undersøkelsen «Keeping Children Safe Online» via Singpass frem til utgangen av juli. Undersøkelsen ba om synspunkter på foreslåtte forbedringer i den digitale sikkerheten. MDDI sa at innspillene skulle brukes til å videreutvikle arbeidet og avdekke hull i både offentlig kunnskap og familiers forventninger.
Singapore la opp til en modell der ansvaret deles: Foreldrene veileder barna, plattformene utvikler tryggere tjenester, eksperter vurderer risiko for utvikling og psykisk helse, og myndighetene setter grunnleggende krav og tilbyr klagemuligheter.
Den vanskelige avveiningen var hvordan barna kan beskyttes uten å overse at sosiale medier allerede er en del av hverdagen til mange unge. Derfor handlet konsultasjonene mindre om hvorvidt barn skal være på nettet i det hele tatt, og mer om hva de bør kunne se, gjøre og oppleve i ulike aldre – og hvilke sikkerhetstiltak som bør bygges inn i selve tjenestene.
Foreldrene trakk også frem feilinformasjon (40 prosent), innhold som oppildner til konflikt mellom etniske eller religiøse grupper (33 prosent), konsekvenser for fysisk helse og velvære (31 prosent) og personvern (30 prosent).
Undersøkelsen viste samtidig et tydelig gap mellom ansvar og trygghet hjemme: Bare 37 prosent sa at de følte seg sikre på hvordan de skulle veilede barnet i digitale vaner. Foreldre som var mindre trygge, viste blant annet til tidsmangel, at barn motsatte seg regler eller omgåtte foreldrekontroller, og at de hadde begrenset kjennskap til overvåkingsverktøy. Mer enn halvparten ønsket mer støtte fra myndighetene.
En sak omtalt av The Straits Times illustrerte bekymringen for omfattende bruk, sosial sammenligning og selvbilde. En forelder fortalte at døtrene hennes hadde brukt rundt fire timer daglig på sosiale medier da de var under 12 år.
MDDI og The Straits Times planla en foreldrerettet fokusgruppe 25. juli 2026 fra klokken 08.45 til 13.00 ved NTUC Centre, 1 Marina Boulevard. Målet var å innhente synspunkter på myndighetenes forslag og samtidig øke bevisstheten om hva et digitalt miljø som er trygt for barn, faktisk bør innebære.
Diskusjonen skulle ta opp konkrete spørsmål knyttet til alder:
Panelet skulle bestå av minister for digital utvikling og informasjon Josephine Teo, statssekretær Rahayu Mahzam, dr. Lim Choon Guan, leder for avdelingen for utviklingspsykiatri ved Institute of Mental Health, og James Tan, administrerende direktør i TOUCH Community Services. Karamjit Kaur, assisterende redaktør i The Straits Times, skulle lede samtalen.
Møtet var en del av en bredere serie fokusgrupper med foreldre og ungdommer i juni og juli. Samtalene ble arrangert sammen med samfunnsorganisasjoner for både å hente innspill og bygge forståelse for at barns sikkerhet på nettet krever en innsats fra hele samfunnet.
MDDI presenterte trinnvis, eller aldersbasert, tilgang som en mulig måte å ta hensyn til at barns behov endrer seg med modenhet og alder. Minister Josephine Teo sa at det for de yngste kan være best med ingen tilgang, mens eldre barn kan trenge gradvis andre beskyttelser – ikke nødvendigvis et automatisk forbud mot alle tjenester.
Ansvaret skulle imidlertid ikke bare ligge hos foreldrene. MDDI sa at tryggere digitale miljøer må regulere hva barn kan se, hvem de kan komme i kontakt med, og hvor mye tid de bruker på tjenestene. Etter forumet ble det rapportert at myndighetene ikke så blokkering som det foretrukne utfallet, men at det kunne bli aktuelt for plattformer som ikke innførte nødvendige sikkerhetstiltak.
Det betyr at forslaget ikke bare handlet om en dato der tilgangen plutselig skrus på. Det reiste også spørsmål om alderskontroll, produktdesign, moderering, muligheten til å begrense kontakt med andre brukere og hvordan plattformene bør tilpasse opplevelsen for yngre barn.
Samtalene fant sted mens Singapore bygget ut regelverket for digital sikkerhet.
Singapores Code of Practice for Online Safety – Social Media Services, som ble innført i 2023, pålegger utpekte sosiale medier-tjenester å ha systemer og prosesser som skal redusere brukernes – særlig barns – tilgang til skadelig innhold.
Code of Practice for Online Safety for App Distribution Services, som ble innført i mars 2025, krever at utpekte appbutikker reduserer eksponeringen for skadelig innhold og bruker alderskontroll for å hindre at personer under 18 år får tilgang til apper som ikke passer for alderen deres.
Online Safety Commission begynte å operere i juni 2026. Kommisjonen gir ofre for digital skade en kanal for å be om rask oppfølging, og foreldre eller foresatte kan rapportere på vegne av barn under 18 år.
Samlet flytter disse tiltakene noe av ansvaret fra den enkelte familie til tjenestene som utformer, distribuerer og driver digitale produkter. De fjerner ikke behovet for foreldres veiledning, men skal gjøre det lettere for foreldre å følge opp barna.
MDDI involverte også ungdommer. På et møte 4. juli deltok rundt 75 personer mellom 13 og 35 år. De diskuterte om trinnvis tilgang kan gjøre sosiale medier tryggere for unge brukere, og hvilke tilgangsnivåer som kan passe for ulike aldersgrupper.
I tillegg kunne foreldre med barn mellom 0 og 17 år delta i den offentlige undersøkelsen «Keeping Children Safe Online» via Singpass frem til utgangen av juli. Undersøkelsen ba om synspunkter på foreslåtte forbedringer i den digitale sikkerheten. MDDI sa at innspillene skulle brukes til å videreutvikle arbeidet og avdekke hull i både offentlig kunnskap og familiers forventninger.
Singapore la opp til en modell der ansvaret deles: Foreldrene veileder barna, plattformene utvikler tryggere tjenester, eksperter vurderer risiko for utvikling og psykisk helse, og myndighetene setter grunnleggende krav og tilbyr klagemuligheter.
Den vanskelige avveiningen var hvordan barna kan beskyttes uten å overse at sosiale medier allerede er en del av hverdagen til mange unge. Derfor handlet konsultasjonene mindre om hvorvidt barn skal være på nettet i det hele tatt, og mer om hva de bør kunne se, gjøre og oppleve i ulike aldre – og hvilke sikkerhetstiltak som bør bygges inn i selve tjenestene.