Ved å korte ned avstanden dataene må bevege seg mellom minnet og prosessoren, kan arkitekturen i prinsippet gi høyere båndbredde og lavere energibruk . Samsung oppga følgende mål for et fremtidig grensesnitt basert på zHBM:
Samsung viste også frem zNAND-O, en separat konseptarkitektur utviklet med tanke på AI-inferens på kanten – altså AI-beregninger nærmere brukeren eller datakilden .
Det er derfor viktig å skille mellom visjonen og det som faktisk kan kjøpes i dag: zHBM-tallene er Samsungs anslag for en fremtidig løsning, ikke dokumenterte resultater fra et ferdig kommersielt produkt.
Den mer konkrete produktnyheten fra Samsung var V10 BV-NAND, eller Bonding V-NAND. Teknologien skiller minnecellene fra den perifere logikken før silisiumskivene bindes sammen med wafer bonding .
Samsung oppgir at V10 BV-NAND har:
I motsetning til zHBM er V10 BV-NAND oppgitt å være i masseproduksjon. Det gjør den til den første kommersielt produserte NAND-løsningen som passerer 400-lagsgrensen, ifølge kildene .
SK hynix og SanDisk presenterte samtidig den første åpne tekniske spesifikasjonen for High Bandwidth Flash (HBF) gjennom Open Compute Project (OCP) .
HBF er ment å fylle gapet mellom svært raskt HBM-minne og tradisjonelle NVMe-SSD-er. Tanken er å tilby mer kapasitet enn HBM, men med langt høyere tilgjengelig båndbredde enn vanlig flashlagring – særlig for AI-inferens, der modeller må hente store mengder data raskt .
Den første spesifikasjonen legger opp til:
Google DeepMind og Tenstorrent har sluttet seg til HBF-alliansen . At spesifikasjonen publiseres gjennom OCP, er også viktig: Målet er en åpen standard som kan tas i bruk av flere leverandører, i stedet for en proprietær løsning kontrollert av én aktør.
Et gjennomgående budskap fra foredrag og paneler på FMS 2026 var at HBM alene ikke kan dekke AI-systemenes voksende behov. HBM er svært raskt, men har begrenset kapasitet og er kostbart å bygge ut.
Bransjen ser derfor mot en hierarkisk minnearkitektur, der ulike typer minne og lagring får ulike roller:
Flere presentasjoner argumenterte for at denne kombinasjonen vil bli sentral i fremtidig AI-infrastruktur . Marvell knyttet blant annet behovet til såkalt agentisk AI-inferens, der AI-systemer utfører flere trinn og derfor må håndtere større og mer dynamiske datasett enn tradisjonelle modeller .
Det finnes også to oppsiktsvekkende påstander i den opprinnelige omtalen som ikke ble bekreftet i de tilgjengelige, publiserte kildene fra FMS 2026.
Den første er at Nvidia skal ha spådd at antallet AI-agenter etter hvert vil overstige verdens befolkning, og at minnepriser vil gå fra kostnad per gigabyte til kostnad per I/O-operasjon. Den andre er at Samsung, SK hynix og Micron skal ha solgt ut hele DRAM- og HBM-produksjonen for 2027, med kunder som bare får levert 60–70 prosent av det de har bestilt.
Begge påstandene kan ha blitt fremført i et foredrag eller en panelsamtale som ikke er gjengitt i de indekserte kildene, men de bør foreløpig behandles som ubekreftede.
FMS 2026 handlet ikke bare om enda raskere HBM. De viktigste signalene var bredere:
Det mest konkrete produktet fra konferansen er dermed V10 BV-NAND. zHBM er fortsatt en teknologisk visjon, mens HBF representerer et forsøk på å bygge et bredere økosystem rundt AI-minne. Samlet peker kunngjøringene mot en AI-infrastruktur der både avstanden til beregningsbrikken og plasseringen i minnehierarkiet blir avgjørende.