Beast of Reincarnation deler kritikerne: Game Freaks Soulslike får svært sprikende dom

Kampen er spillets klare høydepunkt

Det punktet kritikerne i størst grad samler seg om, er det parryfokuserte kampsystemet. Kotaku kalte det «endlessly satisfying» og trakk frem det markante klinget fra Emmas sverd når spilleren treffer perfekte pareringer . PC Gamer mente at tidsvinduet for parering ligger et sted mellom Stellar Blade og Sekiro når det gjelder hvor tilgivende det er – krevende, men mulig å lære .

Vice ga spillet 9,5 av 10 og beskrev kampene som både «kinetiske» og oppfinnsomme. Anmelderen mente dessuten at spillet lykkes med å gjenskape den energiske kampfølelsen fra Sekiro .

Et av de mer særpregede grepene er blandingen av sanntidskamp og turbaserte kommandoer til Koo. Spilleren parerer og angriper i øyeblikket, men kan samtidig gi ulven taktiske beskjeder. Flere kritikere så dette som en smart kobling til Game Freaks bakgrunn fra Pokémon .

En vakker og melankolsk verden

Også atmosfæren og verdensdesignet får gjennomgående ros. PC Gamer beskrev Beast of Reincarnation som et uvanlig stille og tålmodig spill, gjennomsyret av en sørgmodig undergangsstemning . Kotaku fremhevet en verden der naturen har tatt tilbake ruinene, og skapninger som kombinerer planter med dyreskjeletter .

Flere anmeldere sammenlignet uttrykket med NieR: Automata og Studio Ghiblis Prinsesse Mononoke . Det er særlig kontrasten mellom den vakre naturen og følelsen av menneskeskapt ødeleggelse som gir spillet mye av særpreget.

Utforskingen er et annet sterkt kort. Emmas sykdomskraftige hår gir henne mulighet til å hoppe lenger, lage bro over slyngplanter og svinge seg mellom områder med en pisklignende mekanikk. Gaming Trend sammenlignet bevegelsen med Spider-Man og kalte den oppsiktsvekkende kreativ .

Teknisk trøbbel skaper frustrasjon

Den mest gjennomgående kritikken handler om teknisk ytelse og optimalisering. Gaming Trend rapporterte om «beryktede ytelsesproblemer» og mente at spillets Performance- og Quality-modus ikke ga noen tydelig forskjell . Den koreanske spillsiden Gamemeca trakk også frem svak optimalisering som en betydelig ulempe .

Kotaku opplevde dessuten at kontrollene tidvis reagerte upålitelig. Inndata for helende gjenstander og spesialangrep kunne svikte, noe som er spesielt problematisk i et spill der et brøkdels sekund kan avgjøre en kamp . Steam Deck-versjonen ble vurdert som så vidt spillbar .

Fiender og progresjon blir repetitive

Flere kritikere mener at spillet ikke har nok variasjon til å holde seg friskt gjennom hele reisen. Kotaku påpekte at det bare finnes en håndfull fiendetyper, og konkluderte med at spillet går tom for ideer før det er ferdig med å bruke opp spillets store områder .

Analog Stick Gaming og Gamemeca pekte på lignende problemer: progresjonen følger repeterende mønstre, og tempoet mister kraft i de senere kapitlene . Dermed blir forskjellen mellom spillets beste øyeblikk og de mer rutinepregede partiene stadig tydeligere.

Historien skaper størst uenighet

Fortellingen er området der anmeldelsene spriker mest. PC Gamer mente at premisset er åpenbart lite originalt, mens Kotaku beskrev Emma som en følelsesmessig blank tavle i starten av spillet . TechTimes oppsummerte stemningen blant kritikerne med formuleringen «stemningen vinner, historien vakler»: Verdenen fungerer, men den narrative gjennomføringen er ujevn .

IGN ga spillet 6 av 10. Anmelder Travis Northup skrev at det føles som resultatet av å kombinere Sekiro: Shadows Die Twice med Final Fantasy VII Remake, men kritiserte gjennomføringen og mangelen på jevn kvalitet .

Det betyr ikke at historien er uten fans. Vice fremhevet spillets følelsesladde fortelling, og TechRadar beskrev narrativet som engasjerende og fullt av vendinger . Men også blant de positive anmeldelsene går det igjen at historien ikke alltid holder samme nivå som kampene og miljøene.

Slik fordeler anmeldelsene seg

Dommen: Et lovende første steg, ikke et mesterverk

Beast of Reincarnation viser at Game Freak kan mer enn Pokémon. Det er et modig sidesprang med et kampsystem som faktisk har tyngde, en særegen blanding av sanntids- og turbaserte mekanikker og en vakker, sørgmodig verden.

Samtidig hindres spillet av tekniske problemer, begrenset fiendevariasjon, repetisjon mot slutten og en historie som ikke alltid lever opp til premisset. Det når derfor ikke helt opp til spillene det tydelig lar seg inspirere av, som Sekiro og NieR.

For actionrollespillere som setter kampfølelse og atmosfære høyest, kan dette likevel være verdt tiden. De som forventer en gjennompolert storlansering, vil trolig merke sprekkene raskere. TheSixthAxis' vurdering treffer derfor godt: Beast of Reincarnation er en stor samling systemer og ideer som «så vidt henger sammen» . Game Freak har tatt et interessant steg ut av Pokémon-skyggen – men har fortsatt et stykke igjen før ambisjonene sitter helt.