I mai 2026 ble 48 år gamle Rhys Hibbert den første rapporterte pasienten som fikk fjernet en hjernesvulst med hjelp av kunstig intelligens i sanntid. AI systemet fra UCL analyserte levende endoskopbilder og fargekodet blant annet nerver og blodårer, slik at kirurgene lettere kunne se strukturer som måtte beskyttes.
Publisert avRedigert med GPT-5.6 LunaBilder generert med GPT Image 1.5
Research answer

Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: What was the world’s first real-time AI-guided brain-tumor removal procedure at London’s National Hospital for Neurology and Neurosurgery, w. Article summary: In May 2026, surgeons at London’s National Hospital for Neurology and Neurosurgery carried out what UCL Hospitals described as the world’s first successful brain-tumour removal using live, real-time AI assistance. The pa. Topic tags: general, general web. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text, watermarks, charts with fake numbers, clic
I mai 2026 gjennomførte kirurger ved National Hospital for Neurology and Neurosurgery i London det University College London Hospitals omtaler som verdens første vellykkede fjerning av en hjernesvulst med kunstig intelligens som støtte i sanntid. Pasienten var 48 år gamle Rhys Hibbert, som hadde en 11 millimeter stor svulst i hypofysen som påvirket synet hans. 1
2
5
Det avgjørende poenget er ikke at AI «utførte» operasjonen. Systemet ga kirurgene et ekstra lag med visuell informasjon mens de arbeidet endoskopisk i et svært trangt og følsomt område. Alle avgjørelser lå fortsatt hos det medisinske teamet.
Kirurgene brukte et endoskop for å nå svulsten ved skallebasen. AI-systemet, utviklet gjennom arbeid knyttet til UCL Hawkes Institute, analyserte videobildene fra kameraet mens inngrepet pågikk. På skjermen markerte eller fargekodet systemet viktige strukturer i operasjonsfeltet, blant annet nerver og blodårer som kirurgene måtte kjenne igjen og unngå. 5
6
Området rundt hypofysen er teknisk krevende å operere. Synsnervene og store blodårer ligger tett på kjertelen, og det er derfor avgjørende å skille mellom svulstvev og anatomiske strukturer som må beskyttes. UCL og UCLH har tidligere beskrevet forskningsarbeidet som et forsøk på å identifisere små svulster og kritisk anatomi rundt hypofysen. 19
Rhys Hibbert er en 48 år gammel kundeserviceleder fra Bedfordshire. Ifølge rapportene hadde han en 11 millimeter stor, ikke-kreftfremkallende svulst som vokste på hypofysen og truet synet hans. 3
6
7
Etter operasjonen fortalte Hibbert at han kunne se rommet tydelig da han våknet. Han skal ha gått uten hjelp innen en uke, senere vendt tilbake til jobben og opplevd et langt bredere synsfelt. 5
Systemet var utviklet for å tolke kirurgisk video mens inngrepet foregikk. De rapporterte funksjonene omfattet å gjenkjenne:
Teknologien fungerte dermed som et verktøy for veiledning under operasjonen – ikke som en robotkirurg. Den tok ikke selvstendige beslutninger, styrte ikke instrumentene og erstattet ikke nevrokirurgenes vurderinger. Kirurgene hadde kontroll hele veien. 5
Den mest presise sammenligningen er et ekstra, svært oppmerksomt sett med øyne: Programvare som kontinuerlig kan analysere kamerabildet og trekke oppmerksomheten mot anatomi som kan være vanskelig å identifisere raskt i et trangt og skiftende operasjonsfelt.
Det tilgjengelige kildematerialet beskriver AI-systemet som resultatet av omtrent ti års UCL-ledet utvikling. Målet har vært å få kunstig intelligens til å tolke komplekse endoskopiske kirurgivideoer i sanntid. Systemet ble trent på videodata fra kirurgi for å kunne gjenkjenne relevant anatomi, instrumenter og samspillet mellom dem under et inngrep. 2
Materialet som ligger til grunn for denne artikkelen, bekrefter ikke detaljer om systemets maskinvare, for eksempel en bestemt NVIDIA Clara IGX-konfigurasjon. Det gir heller ikke en verifisert oversikt over eventuell finansiering fra Storbritannias National Institute for Health and Care Research (NIHR) eller Google. Slike opplysninger bør derfor ikke fremstilles som bekreftet her.
Hjernekirurgi er et høyrisikoområde for automatisering. AI kan oppdage mønstre raskt, men kirurgene må tolke signalene i lys av pasientens individuelle anatomi og avgjøre hva som skal gjøres videre. I denne operasjonen var AI et beslutningsstøtteverktøy – ikke en erstatning for medisinsk kompetanse eller ansvar. 5
6
Dette er også en viktig del av hvorfor inngrepet er bemerkelsesverdig. Det viser at AI kan analysere levende bilder raskt nok til å gi nyttig oversikt under en krevende operasjon. Det viser derimot ikke at AI-assistert kirurgi generelt er tryggere enn konvensjonell kirurgi for alle pasienter eller inngrep.
På lengre sikt ser forskerteamet for seg en avansert kirurgisk assistent som kan trekke på ekspertkunnskap under en operasjon. I enkelte omtaler er visjonen sammenlignet med en «ChatGPT for kirurger» – men med klinikere som fortsatt har vurderingsansvaret og kontrollen. 13
Det tilgjengelige kildematerialet oppgir ikke sikre detaljer om størrelse, tidsplan eller endepunkter for en planlagt større klinisk studie. Det trengs derfor mer prospektiv forskning for å undersøke hvor pålitelig systemet fungerer med ulike kirurger, pasienter og inngrep – og om støtten faktisk gir bedre resultater.
Foreløpig bør operasjonen i London forstås som en tidlig, men viktig demonstrasjon: Sanntids-AI kan bidra til å kartlegge sårbar anatomi under fjerning av en hjernesvulst, samtidig som kirurgene beholder ansvaret for inngrepet. Hibberts bedring er oppmuntrende, men den bredere lovnaden om AI-assistert kirurgi må fortsatt testes i større kliniske studier og utover ett enkelt historisk tilfelle.
Studio Global AI
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
I mai 2026 ble 48 år gamle Rhys Hibbert den første rapporterte pasienten som fikk fjernet en hjernesvulst med hjelp av kunstig intelligens i sanntid.
I mai 2026 ble 48 år gamle Rhys Hibbert den første rapporterte pasienten som fikk fjernet en hjernesvulst med hjelp av kunstig intelligens i sanntid. AI systemet fra UCL analyserte levende endoskopbilder og fargekodet blant annet nerver og blodårer, slik at kirurgene lettere kunne se strukturer som måtte beskyttes.
Hibbert fortalte at synet var tilbake etter operasjonen og at han senere kunne gå tilbake til arbeid.
I mai 2026 ble 48 år gamle Rhys Hibbert den første rapporterte pasienten som fikk fjernet en hjernesvulst med hjelp av kunstig intelligens i sanntid. AI systemet fra UCL analyserte levende endoskopbilder og fargekodet blant annet nerver og blodårer, slik at kirurgene lettere kunne se strukturer som måtte beskyttes.
Publisert avRedigert med GPT-5.6 LunaBilder generert med GPT Image 1.5
Research answer

Create a landscape editorial hero image for this Studio Global article: What was the world’s first real-time AI-guided brain-tumor removal procedure at London’s National Hospital for Neurology and Neurosurgery, w. Article summary: In May 2026, surgeons at London’s National Hospital for Neurology and Neurosurgery carried out what UCL Hospitals described as the world’s first successful brain-tumour removal using live, real-time AI assistance. The pa. Topic tags: general, general web. Style: premium digital editorial illustration, source-backed research mood, clean composition, high detail, modern web publication hero. Use reference image context only for broad subject, composition, and topical grounding; do not copy the exact image. Avoid: logos, brand marks, copyrighted characters, real person likenesses, fake screenshots, UI text, readable text, watermarks, charts with fake numbers, clic
I mai 2026 gjennomførte kirurger ved National Hospital for Neurology and Neurosurgery i London det University College London Hospitals omtaler som verdens første vellykkede fjerning av en hjernesvulst med kunstig intelligens som støtte i sanntid. Pasienten var 48 år gamle Rhys Hibbert, som hadde en 11 millimeter stor svulst i hypofysen som påvirket synet hans. 1
2
5
Det avgjørende poenget er ikke at AI «utførte» operasjonen. Systemet ga kirurgene et ekstra lag med visuell informasjon mens de arbeidet endoskopisk i et svært trangt og følsomt område. Alle avgjørelser lå fortsatt hos det medisinske teamet.
Kirurgene brukte et endoskop for å nå svulsten ved skallebasen. AI-systemet, utviklet gjennom arbeid knyttet til UCL Hawkes Institute, analyserte videobildene fra kameraet mens inngrepet pågikk. På skjermen markerte eller fargekodet systemet viktige strukturer i operasjonsfeltet, blant annet nerver og blodårer som kirurgene måtte kjenne igjen og unngå. 5
6
Området rundt hypofysen er teknisk krevende å operere. Synsnervene og store blodårer ligger tett på kjertelen, og det er derfor avgjørende å skille mellom svulstvev og anatomiske strukturer som må beskyttes. UCL og UCLH har tidligere beskrevet forskningsarbeidet som et forsøk på å identifisere små svulster og kritisk anatomi rundt hypofysen. 19
Rhys Hibbert er en 48 år gammel kundeserviceleder fra Bedfordshire. Ifølge rapportene hadde han en 11 millimeter stor, ikke-kreftfremkallende svulst som vokste på hypofysen og truet synet hans. 3
6
7
Etter operasjonen fortalte Hibbert at han kunne se rommet tydelig da han våknet. Han skal ha gått uten hjelp innen en uke, senere vendt tilbake til jobben og opplevd et langt bredere synsfelt. 5
Systemet var utviklet for å tolke kirurgisk video mens inngrepet foregikk. De rapporterte funksjonene omfattet å gjenkjenne:
Teknologien fungerte dermed som et verktøy for veiledning under operasjonen – ikke som en robotkirurg. Den tok ikke selvstendige beslutninger, styrte ikke instrumentene og erstattet ikke nevrokirurgenes vurderinger. Kirurgene hadde kontroll hele veien. 5
Den mest presise sammenligningen er et ekstra, svært oppmerksomt sett med øyne: Programvare som kontinuerlig kan analysere kamerabildet og trekke oppmerksomheten mot anatomi som kan være vanskelig å identifisere raskt i et trangt og skiftende operasjonsfelt.
Det tilgjengelige kildematerialet beskriver AI-systemet som resultatet av omtrent ti års UCL-ledet utvikling. Målet har vært å få kunstig intelligens til å tolke komplekse endoskopiske kirurgivideoer i sanntid. Systemet ble trent på videodata fra kirurgi for å kunne gjenkjenne relevant anatomi, instrumenter og samspillet mellom dem under et inngrep. 2
Materialet som ligger til grunn for denne artikkelen, bekrefter ikke detaljer om systemets maskinvare, for eksempel en bestemt NVIDIA Clara IGX-konfigurasjon. Det gir heller ikke en verifisert oversikt over eventuell finansiering fra Storbritannias National Institute for Health and Care Research (NIHR) eller Google. Slike opplysninger bør derfor ikke fremstilles som bekreftet her.
Hjernekirurgi er et høyrisikoområde for automatisering. AI kan oppdage mønstre raskt, men kirurgene må tolke signalene i lys av pasientens individuelle anatomi og avgjøre hva som skal gjøres videre. I denne operasjonen var AI et beslutningsstøtteverktøy – ikke en erstatning for medisinsk kompetanse eller ansvar. 5
6
Dette er også en viktig del av hvorfor inngrepet er bemerkelsesverdig. Det viser at AI kan analysere levende bilder raskt nok til å gi nyttig oversikt under en krevende operasjon. Det viser derimot ikke at AI-assistert kirurgi generelt er tryggere enn konvensjonell kirurgi for alle pasienter eller inngrep.
På lengre sikt ser forskerteamet for seg en avansert kirurgisk assistent som kan trekke på ekspertkunnskap under en operasjon. I enkelte omtaler er visjonen sammenlignet med en «ChatGPT for kirurger» – men med klinikere som fortsatt har vurderingsansvaret og kontrollen. 13
Det tilgjengelige kildematerialet oppgir ikke sikre detaljer om størrelse, tidsplan eller endepunkter for en planlagt større klinisk studie. Det trengs derfor mer prospektiv forskning for å undersøke hvor pålitelig systemet fungerer med ulike kirurger, pasienter og inngrep – og om støtten faktisk gir bedre resultater.
Foreløpig bør operasjonen i London forstås som en tidlig, men viktig demonstrasjon: Sanntids-AI kan bidra til å kartlegge sårbar anatomi under fjerning av en hjernesvulst, samtidig som kirurgene beholder ansvaret for inngrepet. Hibberts bedring er oppmuntrende, men den bredere lovnaden om AI-assistert kirurgi må fortsatt testes i større kliniske studier og utover ett enkelt historisk tilfelle.
Studio Global AI
This page includes a source-backed answer you can continue inside Studio Global.
I mai 2026 ble 48 år gamle Rhys Hibbert den første rapporterte pasienten som fikk fjernet en hjernesvulst med hjelp av kunstig intelligens i sanntid.
I mai 2026 ble 48 år gamle Rhys Hibbert den første rapporterte pasienten som fikk fjernet en hjernesvulst med hjelp av kunstig intelligens i sanntid. AI systemet fra UCL analyserte levende endoskopbilder og fargekodet blant annet nerver og blodårer, slik at kirurgene lettere kunne se strukturer som måtte beskyttes.
Hibbert fortalte at synet var tilbake etter operasjonen og at han senere kunne gå tilbake til arbeid.