Høyesterett i USA gir FCC grønt lys: Bøter på 2 milliarder for ulovlig deling av posisjonsdata

Mobilselskapene argumenterte for at FCC, ved å fatte sine vedtak om bøter på flere titalls millioner dollar, hadde opptrådt som anklager, dommer og jury i én og samme prosess. Dette fratok dem, ifølge selskapene, muligheten for en rettferdig behandling for en domstol.

Høyesterett var ikke enig. Høyesterettsjustitiarius John Roberts, som forfattet flertallets votum, pekte på en avgjørende prosessuell detalj. Et vedtak om tvangsmulkt fra FCC er ikke et endelig gjeldsbrev som kan inndrives umiddelbart. Dersom et selskap nekter å betale, kan ikke FCC selv kreve inn beløpet. I stedet må det amerikanske justisdepartementet reise et sivilt søksmål ved en føderal domstol for å få pengene .

Det er i dette rettsmøtet – en fullstendig ny behandling (såkalt de novo-prøving) – at selskapene har krav på å få saken sin vurdert av en jury, i tråd med føderal lov . Roberts konkluderte med at «Grunnlovstillegget krever kun at en part, før rettigheter og plikter endelig ‘fastslås og bestemmes’ … har en reell mulighet til å kreve at en jury foretar den ‘endelige avgjørelsen av faktiske spørsmål’» . Med denne sikkerhetsventilen var FCCs system fullt ut i tråd med grunnloven.

Et avgjørende skille fra børssaken SEC v. Jarkesy

For å komme til denne konklusjonen måtte høyesteretten gjøre et viktig skille fra sin egen nylige avgjørelse. Mobilselskapene hadde støttet seg tungt på domstolens kjennelse fra 2024 i saken SEC v. Jarkesy, som satte en stopper for det amerikanske finanstilsynets (SEC) bruk av interne domstoler i saker om sivile bøter .

Retten fant at de to situasjonene ikke kunne sammenlignes. SECs system hadde gjort det mulig for tilsynet å både avgjøre saken og inndrive bøtene internt, uten noen umiddelbar vei til en uavhengig domstol. FCCs sanksjonsprosess var derimot ikke selvutøvende. Her var det et tydelig skille mellom maktutøvelsen – telekommyndigheten anklager, men kan ikke selv tvinge igjennom betaling. Denne rollen ble avgjørende for å redde lovligheten av FCCs ordning .

Den enlige dissensen: Dommer Thomas' formalistiske motangrep

Dommer Clarence Thomas var den eneste som stemte mot. I sin dissens argumenterte han for at flertallets argumentasjon var en juridisk fiksjon. For ham var FCCs vedtak mer enn bare en oppfordring. Han viste til at kommisjonens egne regler omtaler tvangsmulkten som et krav som «skal betales i sin helhet» innen en bestemt frist, og at selskapene ville risikere ytterligere lovbestemte straffer ved manglende etterlevelse .

Thomas avviste at selskapene sto fritt til å ignorere boten. Han påpekte at AT&T og Verizon «betalte under protest og gikk til sak for å få pengene tilbake». I hans øyne «straffet» flertallet selskapene for å ha «etterkommet et påbud fra staten som de i god tro mente var bindende» . For Thomas representerte den praktiske konsekvensen av vedtaket et umiddelbart og ulovlig inngrep i eiendomsretten uten en jurybehandling.

Boten som utløste stormen

Hele den prinsipielle kampen bunnet i en massiv personvernaksjon. FCC hadde fastslått at de fire store mobilselskapene hadde sviktet i sin plikt til å beskytte sensitive posisjonsdata mot uvedkommende, og i praksis latt informasjonen bli solgt til tredjeparter. Bøtene FCC ila var betydelige :

• T-Mobile: cirka 80 millioner dollar (~850 millioner NOK)
• AT&T: cirka 57 millioner dollar (~610 millioner NOK)
• Verizon: cirka 47 millioner dollar (~500 millioner NOK)
• Sprint: cirka 12 millioner dollar (~130 millioner NOK)

Til sammen utgjorde dette en bot på nær 2 milliarder norske kroner, en av de største personvernrelaterte bøtene i FCCs historie .

Fra teknisk etterforskning til høyesterett

Før saken havnet i høyesteretten, hadde den skapt en splittelse i det føderale domstolsapparatet som nærmest tvang frem en avklaring fra landets øverste domstol.

• FCCs etterforskning: Det hele startet med en gransking av AT&T og Verizon for mistanke om brudd på lover som pålegger selskapene å holde kundedata konfidensielle . FCC sendte ut formelle varsler om antatt ansvar og fattet, etter å ha vurdert selskapenes svar, endelige vedtak om tvangsmulkt .
• Spagat i ankedomstolene: AT&T og Verizon betalte bøtene «under protest» og tok rettslige skritt. Ankedomstolen for det femte kretsområdet (Fifth Circuit) ga AT&T medhold, og satte FCCs vedtak til side. Begrunnelsen var at den interne prosessen krenket det syvende grunnlovstillegget ved å avgjøre både faktiske og juridiske spørsmål uten en jury . Ankedomstolen for det andre kretsområdet (Second Circuit) så helt annerledes på det i Verizons sak, og opprettholdt boten. Denne domstolen mente at FCCs vedtak i seg selv ikke tvang frem noen betaling, og at et søksmål fra justisdepartementet var nødvendig for tvangsinndrivelse .
• Høyesterett rydder opp: Denne juridiske spagaten ble forløst da høyesteretten tok saken til behandling. Muntlige forhandlinger ble holdt 21. april 2026, og den endelige, samlede avgjørelsen falt 4. juni 2026. Resultatet var en klar seier for FCC. Retten omstøtte avgjørelsen fra den femte ankedomstolen og stadfestet avgjørelsen fra den andre .