EUs nye Scaleup Europe Fund satser først på finske ICEYE

Fondet ledet runden sammen med den amerikanske investoren General Atlantic. Transaksjonen verdsatte ICEYE til over 10 milliarder euro, omtrent fire ganger selskapets verdsettelse på 2,4 milliarder euro bare seks måneder tidligere .

Det finnes ulike opplysninger om hvor mye Scaleup Europe Fund selv bidro med. Bloomberg og Silicon Republic oppga rundt 300 millioner euro , mens EQT og andre kilder omtaler 450 millioner euro i ny egenkapital som den primære delen av Series F-runden . Totalt besto transaksjonen av 450 millioner euro i ny kapital og 550 millioner euro i aksjesalg fra eksisterende eiere – altså mer enn 1 milliard euro samlet .

Et fond for Europas teknologiske vekstselskaper

Scaleup Europe Fund ble foreslått av EU-kommisjonens president Ursula von der Leyen i talen om unionens tilstand i 2025. Bakgrunnen er Europas såkalte scaleup-gap: Mange lovende oppstartsselskaper finner ikke nok vekstkapital i Europa og søker seg derfor til Silicon Valley eller andre markeder .

EU-kommisjonen fullførte de siste juridiske trinnene for å etablere fondet 4. august 2026, dagen før den første investeringen ble offentliggjort .

De viktigste kjennetegnene er:

• Mål størrelse: 5 milliarder euro, tilsvarende rundt 5,8 milliarder dollar .
• Forvalter: Svenske EQT, valgt etter en åpen konkurranse av styret for European Innovation Council (EIC)-fondet .
• Investeringsform: Fondet opererer på kommersielle vilkår, ikke som en tilskuddsordning. Det skal hovedsakelig ta minoritetsposter i europeiske deep-tech-selskaper i sen vekstfase .
• Tilknytning: Fondet er etablert som en del av European Innovation Council Fund .

Målet er å gi europeiske teknologiselskaper nok kapital til å vokse videre på kontinentet – i stedet for at de må selges, flytte eller hente de største rundene i USA.

Fra kunstig intelligens til romteknologi

Fondet skal prioritere strategiske teknologiområder som EU mener er avgjørende for Europas økonomiske og teknologiske konkurransekraft :

• kunstig intelligens
• kvanteteknologi
• halvlederteknologi
• robotikk og autonome systemer
• energiteknologi og ren teknologi
• romteknologi
• bioteknologi og medisinsk teknologi
• avanserte materialer
• landbruksteknologi

De første investorene i fondet er en gruppe europeiske institusjonelle og strategiske investorer. Gruppen omfatter Novo Holdings, EIFO – Danmarks eksport- og investeringsfond –, CriteriaCaixa, Santander gjennom Mouro Capital, APG Asset Management på vegne av det nederlandske pensjonsfondet ABP, Wallenberg Investments, Allianz og EU-kommisjonen gjennom EIC-fondet .

Hvorfor ICEYE?

ICEYE har hatt hovedkontor i Finland siden 2014 og bygger og driver det som beskrives som verdens største konstellasjon av satellitter med syntetisk aperturradar, vanligvis forkortet SAR .

I motsetning til optiske satellitter er SAR-satellitter ikke avhengige av dagslys eller klar himmel. De kan samle inn bilder gjennom skyer og om natten, noe som gjør teknologien nyttig for kontinuerlig overvåking av områder på bakken.

ICEYEs tjenester brukes blant annet til:

• forsvar og nasjonal etterretning, inkludert egne satellitter for Finland, Polen og Portugal
• miljøovervåking, for eksempel ved flom, oljeutslipp og naturkatastrofer
• forsikring, der satellittdata kan brukes til risikovurdering og kontroll av skademeldinger
• krisehåndtering, med rask informasjon under pågående hendelser

Selskapet har varslet at det sikter mot en omsetning på over 1 milliard euro i 2027, drevet av økende etterspørsel etter forsvars- og suverenitetsløsninger i Europa .

Skal bygge satellitter i høyt tempo

ICEYE planlegger en kraftig oppskalering av produksjonen :

• 2026: 25 satellitter planlagt skutt opp. Totalt var 76 satellitter skutt opp innen juli 2026 .
• 2027: Mer enn 50 satellitter.
• 2028: Kapasitet på 100 satellitter i året.

Selskapet produserer nå omtrent én satellitt i uken, og hver satellitt har en byggetid på rundt 10–11 uker. Administrerende direktør Rafal Modrzewski har sagt at målet er å øke tempoet til to satellitter i uken for å møte etterspørselen fra europeiske forsvarskunder .

Dermed er utfordringen ifølge selskapet ikke lenger å finne kunder, men å få fabrikkapasiteten til å holde tritt med etterspørselen .

EQT-valget skaper debatt

At EU valgte svenske EQT som forvalter, har samtidig ført til en diskusjon om fondets profil. EQT er særlig kjent som et oppkjøps- og private equity-selskap, mens Scaleup Europe Fund skal investere i selskaper som fortsatt kan ha høy teknologisk og kommersiell risiko .

Bloomberg skrev at fondet forvaltes av den svenske oppkjøpsgruppen EQT, og viste til bekymringer blant enkelte europeiske startup-aktører om at en slik bakgrunn kan føre til prioritering av senere og mindre risikable investeringer fremfor de mest usikre deep-tech-satsingene .

Euractiv pekte på den samme spenningen. EQT forvalter 269 milliarder euro og forbindes historisk først og fremst med oppkjøp, men har også en stor vekstkapitalvirksomhet. For noen fremstår valget derfor som pragmatisk. Andre frykter at fondet kan ende opp med å støtte mer modne selskaper enn de tidlige vekstselskapene ordningen var ment å løfte .

EQT-partner Victor Englesson, som er en av fondets medforvaltere, har forsvart valget. Han viser til at EQTs vekstkapitalteam har erfaring med deep tech, og at Scaleup Europe Fund har et eget mandat adskilt fra EQTs oppkjøpsvirksomhet .

ICEYE-investeringen gir foreløpig EQT en relativt trygg start: Selskapet har kommet langt, har inntekter og opererer i et marked med sterk forsvars- og myndighetsetterspørsel. Det gjenstår derfor å se om fondet også vil ta de vanskeligere investeringene i uprøvde, men strategisk viktige europeiske teknologiselskaper i tidligere faser.