Kjennelsen: Et prosessuelt nederlag for tech-gigantene

En dommerpanelet på tre dommere i Ninth Circuit avga en 24 sider lang kjennelse der de avviste selskapenes anke . Avgjørelsen tar ikke stilling til om Seksjon 230 i Communications Decency Act til syvende og sist beskytter plattformene. I stedet slår retten fast at anken var prosessuelt forhastet – Seksjon 230-forsvaret må fremmes under hovedforhandlingen, ikke brukes som et umiddelbart grunnlag for å avvise søksmålene før bevisinnhentingen . Retten beskrev Seksjon 230 som et ansvarsforsvar som må bevises i rettssaken, ikke en generell immunitet mot å bli saksøkt .

Selskapenes argument: Seksjon 230 beskytter plattformdesign

Meta, Google, TikTok og Snap argumenterte for at Seksjon 230 beskytter interaktive datatjenester mot å bli behandlet som «utgiver» av tredjepartsinnhold, og at avhengighetsanklagene i bunn og grunn handler om hvordan de publiserte og kuraterte innhold . Selskapene ønsket en umiddelbar ankesak for å få søksmålene fullstendig avvist. De hevdet at anklagene faller inn under det Seksjon 230 var ment å beskytte – nemlig plattformenes beslutninger om hvilket innhold som vises og hvordan tjenestene utformes . Separat ba Meta ankedomstolen om å utsette rettssaken anlagt av 29 delstatsadvokater, men også dette ble avslått .

Saksøkernes motargument: Produktdesign er ikke tredjepartsinnhold

Saksøkerne – foreldre, skoledistrikter og delstatsadvokater – argumenterte for at søksmålene ikke handler om tredjepartsinnhold, men om selve utformingen av plattformene: algoritmer, varslingssystemer, uendelig skrolling og andre designelementer som bevisst er gjort avhengighetsskapende . De hevdet at selskapenes anke var en prosessuell taktikk, og at Seksjon 230 er et subsidiært forsvar som må behandles under rettssaken, ikke en prosessuell sperre mot å bli saksøkt . Ninth Circuit påpekte i kjennelsen at Kongressen vedtok Seksjon 230 for å beskytte plattformer mot ansvar for det brukere legger ut – ikke for å skjerme selskaper mot krav om at de bygde plattformer designet for å gjøre barn avhengige .

Hva skjer videre

Kjennelsen baner vei for at mer enn 3.000 konsoliderte søksmål (inkludert de fra Multi-District Litigation i det nordlige California) kan gå inn i bevisinnhentingsfasen og potensielt videre til rettssak . Selskapene kan fortsatt påberope seg Seksjon 230 som et forsvar under hovedforhandlingen, men de tapte forsøket på å få søksmålene avvist på det tidligste stadiet. Avgjørelsen representerer et betydelig prosessuelt skifte i hvordan domstolene tolker Seksjon 230, og kan omforme det juridiske landskapet for tech-selskaper som møter lignende krav i fremtiden .

Kjennelsen: Et prosessuelt nederlag for tech-gigantene

En dommerpanelet på tre dommere i Ninth Circuit avga en 24 sider lang kjennelse der de avviste selskapenes anke . Avgjørelsen tar ikke stilling til om Seksjon 230 i Communications Decency Act til syvende og sist beskytter plattformene. I stedet slår retten fast at anken var prosessuelt forhastet – Seksjon 230-forsvaret må fremmes under hovedforhandlingen, ikke brukes som et umiddelbart grunnlag for å avvise søksmålene før bevisinnhentingen . Retten beskrev Seksjon 230 som et ansvarsforsvar som må bevises i rettssaken, ikke en generell immunitet mot å bli saksøkt .

Selskapenes argument: Seksjon 230 beskytter plattformdesign

Meta, Google, TikTok og Snap argumenterte for at Seksjon 230 beskytter interaktive datatjenester mot å bli behandlet som «utgiver» av tredjepartsinnhold, og at avhengighetsanklagene i bunn og grunn handler om hvordan de publiserte og kuraterte innhold . Selskapene ønsket en umiddelbar ankesak for å få søksmålene fullstendig avvist. De hevdet at anklagene faller inn under det Seksjon 230 var ment å beskytte – nemlig plattformenes beslutninger om hvilket innhold som vises og hvordan tjenestene utformes . Separat ba Meta ankedomstolen om å utsette rettssaken anlagt av 29 delstatsadvokater, men også dette ble avslått .

Saksøkernes motargument: Produktdesign er ikke tredjepartsinnhold

Saksøkerne – foreldre, skoledistrikter og delstatsadvokater – argumenterte for at søksmålene ikke handler om tredjepartsinnhold, men om selve utformingen av plattformene: algoritmer, varslingssystemer, uendelig skrolling og andre designelementer som bevisst er gjort avhengighetsskapende . De hevdet at selskapenes anke var en prosessuell taktikk, og at Seksjon 230 er et subsidiært forsvar som må behandles under rettssaken, ikke en prosessuell sperre mot å bli saksøkt . Ninth Circuit påpekte i kjennelsen at Kongressen vedtok Seksjon 230 for å beskytte plattformer mot ansvar for det brukere legger ut – ikke for å skjerme selskaper mot krav om at de bygde plattformer designet for å gjøre barn avhengige .

Hva skjer videre

Kjennelsen baner vei for at mer enn 3.000 konsoliderte søksmål (inkludert de fra Multi-District Litigation i det nordlige California) kan gå inn i bevisinnhentingsfasen og potensielt videre til rettssak . Selskapene kan fortsatt påberope seg Seksjon 230 som et forsvar under hovedforhandlingen, men de tapte forsøket på å få søksmålene avvist på det tidligste stadiet. Avgjørelsen representerer et betydelig prosessuelt skifte i hvordan domstolene tolker Seksjon 230, og kan omforme det juridiske landskapet for tech-selskaper som møter lignende krav i fremtiden .