Fra denne bunnen har Bitcoin ifølge Pal steget rundt 4,1 til 4,3 ganger, tilsvarende en oppgang på omtrent 318 prosent . I den samme perioden har Nasdaq 100 – en indeks dominert av store teknologi- og AI-relaterte selskaper – steget rundt 2,9 ganger, eller cirka 187 prosent .
Det svekker etter hans syn ideen om en «stor rotasjon» der investorer systematisk flytter penger fra krypto til AI- og chipaksjer. Dersom kapitalflukten fra krypto virkelig var så omfattende, burde den også vært tydeligere i avkastningstallene .
For Bitcoin-investorer har nedgangen fra en topp nær 126 000 dollar til området rundt 60 000 dollar vært dramatisk. Pal mener likevel at det er feil å kalle bevegelsen starten på et nytt bear-marked.
«Det er en stygg korreksjon i et bullmarked», sa han i et videointervju om prisutviklingen . Forskjellen er viktig: Et bear-marked innebærer normalt en mer langvarig og strukturell nedtrend, mens en korreksjon i et bullmarked kan være kraftig og smertefull uten å bryte den overordnede trenden.
Pal forklarer fallet med det han kaller en midlertidig likviditetsluftlomme i USA. Finansielle forhold knyttet til statskassens kontantstyring og statsgjelden skal ha trukket dollar ut av systemet. Det rammer gjerne risikofylte aktiva med høy følsomhet for likviditet – som Bitcoin – først og hardest .
Han har også pekt på den sterke oppgangen i gull. Ifølge Pal «sugde» gull til seg den marginale likviditeten i markedet, slik at det midlertidig ble mindre kapital igjen til Bitcoin .
Pals makroøkonomiske rammeverk bygger på at Bitcoins pris i stor grad styres av globale likviditetsforhold, snarere enn kortsiktig stemning, detaljinvestorer eller den tradisjonelle fireårssyklusen rundt halveringen .
Han følger blant annet utviklingen i global M2-pengemengde, den amerikanske dollaren og sentralbankenes rente- og pengepolitikk. I dette perspektivet er prisstagnasjonen og korreksjonen i 2025 og 2026 et resultat av at likviditeten er blitt strammere .
Pal knytter deler av likviditetsuttaket til juli 2025, da amerikanske myndigheter begynte å bygge opp statskassens konto igjen. Det skal ha trukket omtrent 700 milliarder dollar ut av systemet .
Han mener derfor at Bitcoin prises med en betydelig rabatt sammenlignet med verdien modellen hans tilsier under normale likviditetsforhold. Pals estimat peker mot en «virkelig verdi» på rundt 160 000 dollar . Dette er imidlertid et modellbasert anslag, ikke en garanti for fremtidig prisutvikling.
Pal har flere ganger brukt uttrykket «banana zone» om en mulig fase med eksplosiv, nærmest parabolsk oppgang når likviditetsmotvinden snur .
Resonnementet hans er at gapet mellom dagens Bitcoin-pris og den likviditetsbaserte verdsettelsen kan lukkes raskt dersom pengemengden og kapitalflyten igjen begynner å øke. Han ser ikke nødvendigvis for seg en jevn og gradvis oppgang, men en kraftig reprising. Rundt 160 000 dollar er i så fall et første, modellbasert mål .
Da Pal publiserte analysen 3. juni, handlet Bitcoin i området rundt 62 000 dollar . Markedet var samtidig preget av flere forhold som ga næring til påstanden om at kryptosyklusen var over:
Pal fastholder dermed et svært positivt langsiktig syn. Forutsetningen er at likviditetsuttaket faktisk tar slutt og at globale pengeforhold begynner å lette. Dersom det skjer, mener han at Bitcoin og resten av kryptomarkedet kan få en ny kraftig oppgang.
Det er samtidig viktig å skille mellom Pals scenario og et sikkert utfall: Både likviditetsmodeller og prisprognoser kan slå feil, og kryptovalutaer innebærer fortsatt høy risiko.