Ligaen oppfordret særlig Trump til å begrense israelsk politikk overfor palestinerne. Budskapet var at møtet med Netanyahu kunne bli et avgjørende tidspunkt for å hindre en ytterligere opptrapping .

I juni advarte den daværende generalsekretæren Ahmed Aboul Gheit også om at gjentatte israelske handlinger i Syria kunne utløse en bredere regional konflikt .

Den andre fasen har knapt kommet i gang

USAs andre fase av våpenhvileplanen ble kunngjort i januar 2026. Den skal blant annet omfatte avmilitarisering, et teknokratisk styre og gjenoppbygging av Gaza . Planen innebærer også full israelsk tilbaketrekning og avvæpning av Hamas .

Det diplomatiske arbeidet fortsetter, men resultatene er begrensede:

• Egypts, Qatars og Tyrkias etterretningssjefer møttes i Kairo 27. juli for å samordne gjennomføringen av den andre fasen .
• En Hamas-delegasjon kom til Kairo 28. juli for videre samtaler med egyptiske meklere og representanter fra andre palestinske grupper .
• Hamas har omtalt samtalene som «positive» og sagt at det vokser frem enighet om en samlet palestinsk posisjon til veikartet for den andre fasen .
• En vurdering fra J Street, som dekker perioden april–juli, konkluderte likevel med at det har skjedd «liten fremgang» i den faktiske gjennomføringen .

På bakken anklager partene fortsatt hverandre for å bryte vilkårene. Det gjør det vanskelig å gå fra politiske erklæringer til praktiske tiltak som tilbaketrekning, avvæpning, nytt styresett og gjenoppbygging.

Mange dokumenterte brudd og nye dødsfall

Våpenhvilen har ikke stanset volden. Gazas regjeringskontor for medieinformasjon oppga at det ble registrert minst 2 400 israelske brudd i løpet av de første seks månedene, fra oktober 2025 til april 2026. Tallet omfattet blant annet 1 109 luftangrep og artilleriangrep samt 921 skyteepisoder mot sivile .

Det har også fortsatt å komme meldinger om drepte og sårede:

• Israelske luftangrep 6. juli drepte minst seks palestinere og såret over 20 i Gaza .
• I slutten av januar ble 23 palestinere drept i løpet av én dag med israelske angrep .
• Ni måneder etter våpenhvilen kontrollerer Israel nær 70 prosent av Gazastripen, ifølge NPR .

En FN-vurdering beskrev våpenhvilen som «mislykket». Avtalen bidro til løslatelse av gisler og en nedtrapping av kamphandlingene, men angrepene fortsatte, og det bredere rammeverket holdt ikke . Human Rights Watch har samtidig dokumentert at Israel fortsatt begrenser nødhjelp og at sivile blir drept under våpenhvilen .

Israel har på sin side rapportert om palestinske brudd, blant annet rakett- og håndvåpenild .

Trump, Netanyahu og presset fra Iran

Møtet 28.–29. juli er det første mellom Trump og Netanyahu siden krigen mellom USA, Israel og Iran. Ifølge Det hvite hus skal de blant annet diskutere Iran-konflikten, en trepartsavtale mellom USA, Israel og Libanon samt en utvidelse av Abraham-avtalene, som har normalisert forholdet mellom Israel og enkelte arabiske land .

Det er foreløpig ikke planlagt noen offentlig fotoseanse mellom lederne . Enkelte av Trumps allierte frykter at møtet kan trekke USA dypere inn i en ny krig med Iran . Reuters har tidligere omtalt et Axios-intervju der Trump privat skal ha advart Netanyahu mot å gjenoppta fiendtlighetene med Iran .

Samtidig fortsetter Kairo-sporet. Egypt, Qatar og Tyrkia forsøker å mekle i samtalene om våpenhvilens andre fase, mens israelske og egyptiske militære tjenestepersoner har ført parallelle sikkerhetssamtaler i Kairo .

En humanitær krise uten politisk løsning

For befolkningen i Gaza har den manglende gjennomføringen av avtalen skapt en fastlåst og svært alvorlig situasjon. CNN har rapportert om uavhentede lik og omfattende hygieniske problemer mens avtalens bestemmelser fortsatt ikke blir gjennomført .

Det såkalte Board of Peace, et overgangsorgan ledet av Trump, leverte sin første halvårlige rapport til FNs sikkerhetsråd i mai 2026 . Men rapporten har ikke løst hovedstriden: hvordan Gaza skal styres, om Hamas skal avvæpnes, og når israelske styrker skal trekke seg ut.

Dermed er spørsmålet før Trump–Netanyahu-møtet ikke bare om partene kan bevare en skjør våpenhvile. Det handler også om hvorvidt den politiske prosessen i det hele tatt kan bringes videre før volden igjen eskalerer.

Ligaen oppfordret særlig Trump til å begrense israelsk politikk overfor palestinerne. Budskapet var at møtet med Netanyahu kunne bli et avgjørende tidspunkt for å hindre en ytterligere opptrapping .

I juni advarte den daværende generalsekretæren Ahmed Aboul Gheit også om at gjentatte israelske handlinger i Syria kunne utløse en bredere regional konflikt .

Den andre fasen har knapt kommet i gang

USAs andre fase av våpenhvileplanen ble kunngjort i januar 2026. Den skal blant annet omfatte avmilitarisering, et teknokratisk styre og gjenoppbygging av Gaza . Planen innebærer også full israelsk tilbaketrekning og avvæpning av Hamas .

Det diplomatiske arbeidet fortsetter, men resultatene er begrensede:

• Egypts, Qatars og Tyrkias etterretningssjefer møttes i Kairo 27. juli for å samordne gjennomføringen av den andre fasen .
• En Hamas-delegasjon kom til Kairo 28. juli for videre samtaler med egyptiske meklere og representanter fra andre palestinske grupper .
• Hamas har omtalt samtalene som «positive» og sagt at det vokser frem enighet om en samlet palestinsk posisjon til veikartet for den andre fasen .
• En vurdering fra J Street, som dekker perioden april–juli, konkluderte likevel med at det har skjedd «liten fremgang» i den faktiske gjennomføringen .

På bakken anklager partene fortsatt hverandre for å bryte vilkårene. Det gjør det vanskelig å gå fra politiske erklæringer til praktiske tiltak som tilbaketrekning, avvæpning, nytt styresett og gjenoppbygging.

Mange dokumenterte brudd og nye dødsfall

Våpenhvilen har ikke stanset volden. Gazas regjeringskontor for medieinformasjon oppga at det ble registrert minst 2 400 israelske brudd i løpet av de første seks månedene, fra oktober 2025 til april 2026. Tallet omfattet blant annet 1 109 luftangrep og artilleriangrep samt 921 skyteepisoder mot sivile .

Det har også fortsatt å komme meldinger om drepte og sårede:

• Israelske luftangrep 6. juli drepte minst seks palestinere og såret over 20 i Gaza .
• I slutten av januar ble 23 palestinere drept i løpet av én dag med israelske angrep .
• Ni måneder etter våpenhvilen kontrollerer Israel nær 70 prosent av Gazastripen, ifølge NPR .

En FN-vurdering beskrev våpenhvilen som «mislykket». Avtalen bidro til løslatelse av gisler og en nedtrapping av kamphandlingene, men angrepene fortsatte, og det bredere rammeverket holdt ikke . Human Rights Watch har samtidig dokumentert at Israel fortsatt begrenser nødhjelp og at sivile blir drept under våpenhvilen .

Israel har på sin side rapportert om palestinske brudd, blant annet rakett- og håndvåpenild .

Trump, Netanyahu og presset fra Iran

Møtet 28.–29. juli er det første mellom Trump og Netanyahu siden krigen mellom USA, Israel og Iran. Ifølge Det hvite hus skal de blant annet diskutere Iran-konflikten, en trepartsavtale mellom USA, Israel og Libanon samt en utvidelse av Abraham-avtalene, som har normalisert forholdet mellom Israel og enkelte arabiske land .

Det er foreløpig ikke planlagt noen offentlig fotoseanse mellom lederne . Enkelte av Trumps allierte frykter at møtet kan trekke USA dypere inn i en ny krig med Iran . Reuters har tidligere omtalt et Axios-intervju der Trump privat skal ha advart Netanyahu mot å gjenoppta fiendtlighetene med Iran .

Samtidig fortsetter Kairo-sporet. Egypt, Qatar og Tyrkia forsøker å mekle i samtalene om våpenhvilens andre fase, mens israelske og egyptiske militære tjenestepersoner har ført parallelle sikkerhetssamtaler i Kairo .

En humanitær krise uten politisk løsning

For befolkningen i Gaza har den manglende gjennomføringen av avtalen skapt en fastlåst og svært alvorlig situasjon. CNN har rapportert om uavhentede lik og omfattende hygieniske problemer mens avtalens bestemmelser fortsatt ikke blir gjennomført .

Det såkalte Board of Peace, et overgangsorgan ledet av Trump, leverte sin første halvårlige rapport til FNs sikkerhetsråd i mai 2026 . Men rapporten har ikke løst hovedstriden: hvordan Gaza skal styres, om Hamas skal avvæpnes, og når israelske styrker skal trekke seg ut.

Dermed er spørsmålet før Trump–Netanyahu-møtet ikke bare om partene kan bevare en skjør våpenhvile. Det handler også om hvorvidt den politiske prosessen i det hele tatt kan bringes videre før volden igjen eskalerer.