Kim Yo Jong truer Japan med «nye militære valg» etter Tomahawk-test

Bakgrunnen er Japans første prøveskyting av et amerikanskprodusert Tomahawk-kryssermissil fra et krigsskip. Kim anklaget samtidig Japan for å forvandle seg til en «krigsstat» og vende tilbake til rollen som en «krigsforbryterstat», med Washingtons støtte .

Dette reagerer Nord-Korea på

Den japanske maritime selvforsvarsstyrken skjøt 29. juli, japansk tid, et Tomahawk-missil fra Aegis-destroyeren JS Chokai i Stillehavet. Testen markerte et viktig skritt i Tokyos arbeid med å bygge opp langtrekkende angrepskapasitet .

Kim trakk særlig frem tre forhold:

• Japans første Tomahawk-oppskyting: Prøveskytingen viste at et japansk krigsskip kunne avfyre det amerikanske langtrekkende presisjonsmissilet.
• En mer offensiv forsvarspolitikk: Kim mener Japan beveger seg bort fra landets etterkrigsprinsipp om en «utelukkende forsvarsorientert» sikkerhetspolitikk .
• Amerikansk støtte: Hun kritiserte USA for å legge til rette for Japans militære opprustning og for å støtte Tokyo i utviklingen av kapasitet til å ramme mål på lang avstand .

Tomahawk-missilet er et presisjonsstyrt kryssermissil mot mål på land, med en oppgitt rekkevidde på over 1 600 kilometer .

Japan bygger opp langtrekkende missilkapasitet

Japan har inngått avtale om å kjøpe 400 Tomahawk-missiler og satt av mer enn 2 milliarder dollar til anskaffelsen . Våpnene inngår i en bredere og historisk forsvarsopprustning som Tokyo begrunner med behovet for å avskrekke regionale trusler.

Japans statsministerkabinett godkjente et rekordstort forsvarsbudsjett på over 9 billioner yen for budsjettåret 2026, tilsvarende rundt 58–59 milliarder dollar. For budsjettåret 2025 var bevilgningen 8,7 billioner yen, omtrent 55 milliarder dollar . Målet er å øke de årlige forsvarsutgiftene til rundt 2 prosent av bruttonasjonalproduktet innen 2027.

Forsvarsminister Shinjiro Koizumi skrev i forordet til den nye forsvarshvitboken at Japan må styrke og endre forsvarsevnen med en «større følelse av hastverk og krise enn noen gang» .

Hvitboken peker på Kina, Russland og Nord-Korea

Japans forsvarshvitbok for 2026 ble offentliggjort 4. august, dagen før Kim Yo Jongs uttalelse. Den beskriver sikkerhetssituasjonen rundt Japan som «den mest alvorlige og komplekse siden slutten av andre verdenskrig» .

Rapporten trekker frem militær utvikling i Kina og Nord-Korea, tettere samarbeid mellom Kina, Russland og Nord-Korea, samt kinesisk-russiske bombeflypatruljer i regionen. Den viser også til Russlands støtte til Nord-Koreas militære modernisering.

Japanske myndigheter sier på sin side at den nye langtrekkende kapasiteten fortsatt er del av en rent defensiv strategi. Forsvarsdepartementet hevder at evnen til å ramme utskytingsramper eller andre militære mål på avstand skal virke avskrekkende, ikke brukes til førsteslag .

Kina frykter japansk militarisme

Nord-Korea er ikke alene om å reagere på Tomahawk-testen. Kina kritiserte også oppskytingen og sa at den gjenspeiler Japans intensjon om å undergrave kinesiske interesser og skade det kinesiske folket. Beijing uttrykte samtidig bekymring for at japansk militarisme kan være på vei tilbake .

Kan retorikken også tjene Nord-Korea?

Flere medier og analytikere peker på at Kim Yo Jongs uttalelser kan ha en dobbel funksjon. Ved å fremstille Japans opprustning som en akutt trussel mot Nord-Korea kan Pyongyang begrunne sitt eget atom- og missilprogram som nødvendige mottiltak .

Dette passer inn i et kjent mønster i nordkoreansk propaganda: Når utenlandske trusler fremheves, presenteres militær utvikling og hardere sikkerhetspolitikk som avgjørende for nasjonens overlevelse. Det er imidlertid ikke kunngjort hvilke konkrete «nye militære valg» Kim siktet til.