Irans tredelte trussel mot naboland som støtter USAs presskampanje

2. Behandle deltakerne som fiender

Dersom et naboland likevel slutter seg til kampanjen, sier Rezaei at Teheran vil betrakte landet som fiendtlig og ramme dets interesser. Det finnes ingen troverdig, offentlig oversikt over hvilke konkrete aktiva eller aktiviteter denne formuleringen sikter til. Trusselen bør derfor leses som et bredt signal om gjengjeldelse, ikke som en detaljert operativ plan. ^LC

3. Trappe opp mot oljerutene

Den mest alvorlige delen av uttalelsen gjelder energiforsyningen. Rezaei sier at dersom landene rundt Iran blir med på USAs kampanje, skal «ikke en dråpe olje» få forlate Persiabukta og Hormuzstredet. Han advarer også om at Iran kan ramme andre oljeruter ut fra Persiabukta – inkludert alternativer som er ment å gå utenom Hormuzstredet. ^I

Kildene identifiserer ikke på en troverdig måte hvilke alternative ruter Iran sikter til, eller hvilke konkrete tiltak Teheran vil bruke. Det vesentlige er derfor at uttalelsen varsler en mulig utvidelse av forstyrrelsene, uten å legge frem en offentlig dokumentert taktisk plan.

Hvorfor Hormuzstredet er så viktig

Advarselen kommer etter at krigen startet med amerikanske og israelske angrep mot Iran 28. februar 2026. Iran forsøkte deretter å få kontroll over Hormuzstredet, mens angrep og restriksjoner reduserte den kommersielle skipstrafikken kraftig. Brookings har rapportert at forsikring for mange fartøy enten ikke var tilgjengelig eller ble uoverkommelig dyr, samtidig som sjøfolk ikke ønsket å ta risikoen. Resultatet var at stredet i praksis ble stengt. ^CB

Hormuz er den viktigste sjøveien inn til Persiabukta og en avgjørende transportåre for globale energileveranser. Et forsøk på å utvide restriksjonene til flere eksportkorridorer vil derfor kunne få økonomiske følger langt utenfor den direkte konflikten mellom USA og Iran.

Slik beskriver Teheran USAs sanksjoner

Irans utenriksdepartements talsperson Esmaeil Baghaei har kalt de varslede tiltakene «økonomisk terrorisme». Han avviser at Washington kan presse andre lands banker, selskaper og transportinfrastruktur til å stanse lovlig handel med Iran, og beskriver sekundærsanksjoner som et forsøk på å utøve myndighet utenfor USAs eget territorium. ^RYK

Utenriksminister Abbas Araghchi har på sin side avvist Trumps omtale av en «økonomisk D-dag». Han mener økonomisk tvang ikke vil få Teheran til å gi etter. Iranske myndigheter sier fortsatt at diplomati er mulig på vilkår Iran kan akseptere, men rapporteringen beskriver prosessen mellom USA og Iran som fastlåst – blant annet i spørsmålet om Hormuzstredets fremtid. ^GN

Washingtons «enten med oss eller mot oss»-linje

USAs kampanje retter seg ikke bare mot iranske aktører, men også mot nettverket som gjør det mulig for Iran å fortsette handelen. Finansminister Scott Bessent har sagt at land må velge mellom å støtte Washington eller møte konsekvenser. Administrasjonen har varslet tiltak mot regjeringer, selskaper og finansinstitusjoner som gir Iran en økonomisk livline. ^NRB

Bessent har beskrevet strategien som en kombinasjon av den eksisterende blokaden og det han kaller historiens strengeste sanksjoner. Washington har også bedt Kina om å samarbeide med presskampanjen. ^R

Kina er den avgjørende testen

Kinas rolle gjør det vanskelig å vurdere hvor effektiv kampanjen blir. Reuters, med henvisning til data fra Kpler, rapporterte at Kina kjøpte mer enn 80 prosent av Irans utskipte olje i 2025. ^R Dersom Beijing fortsetter å kjøpe iransk olje, kan Iran beholde en viktig eksportkanal selv om USA rammer skipsfart, finansiering og mellommenn.

Konflikten handler derfor ikke bare om sanksjoner mot Iran. Den dreier seg også om hvorvidt USA kan få store handelspartnere til å håndheve restriksjonene – og om disse landene er villige til å ta de økonomiske og geopolitiske kostnadene.

Hva betyr advarselen?

Rezaeis budskap kombinerer diplomatisk press med en opptrappingsstige: Først skal naboland holdes utenfor Washingtons kampanje. Deretter kan land som deltar, bli møtt med gjengjeldelse. Til slutt trues energirutene som gjør slik deltakelse mulig.

Budskapet knytter samtidig sanksjonsstriden direkte til Hormuzstredet, der skipstrafikken allerede er kraftig begrenset. Den sikreste konklusjonen er derfor at Teheran signaliserer vilje til å utvide den økonomiske slagmarken dersom utenlandske regjeringer bidrar til å isolere Iran. De konkrete målene og metodene er fortsatt uklare, mens forhandlingene står fast og Washington beveger seg mot en bredere håndheving av presset. ^LIG