Ifølge Liao forsvant den viktigste økonomiske gevinsten ved Moores lov – lavere kostnad per transistor – i praksis ved 16- og 7-nanometers produksjonsnoder. Utviklingen gir fortsatt bedre ytelse og energieffektivitet, men også disse gevinstene blir mindre .
Han trakk særlig frem Nvidias strategi med enorme, monolittiske brikker tettpakket med transistorer og HBM for å øke AI-ytelsen. Liao mener denne tilnærmingen vil være blant de første som møter begrensningene.
«Å øke skalaen ved kontinuerlig å legge til flere transistorer og minne med høyere båndbredde blir stadig mindre bærekraftig», sa han .
Huawei presenterte den nye tilnærmingen i mai 2026 under IEEE-symposiet International Symposium on Circuits and Systems i Shanghai. Liao utdypet ideene i juli-intervjuet .
Tau Scaling Law er ment som et alternativ til Moores lov. I stedet for først og fremst å måle fremskritt i hvor små transistorene er, optimaliserer prinsippet for τ (tau) – tiden signalene bruker på å bevege seg gjennom hele datasystemet. Målet er å redusere forsinkelsen ved dataflytting, ikke bare å krympe komponentene .
Det er en viktig endring i perspektiv: En chip kan bli raskere ikke bare ved å få plass til flere transistorer, men også ved å redusere avstanden og tiden signalene må tilbakelegge mellom logikk, minne og andre deler av systemet.
LogicFolding er Huaweis foreslåtte maskinvaremetode for å gjennomføre Tau-prinsippet. Teknologien beskrives som en tredimensjonal eller 3D-lignende chipdesign der logikkretser stables vertikalt i stedet for å ligge utelukkende side om side i et flatt lag .
Huawei hevder at metoden kan gi 53,5 prosent høyere transistortetthet samtidig som den bruker eksisterende produksjonsnoder . Det betyr i praksis at selskapet ønsker å hente ut mer kapasitet fra utstyr og produksjonsteknikker det allerede har tilgang til, uten å være avhengig av de mest avanserte EUV-maskinene – litografimaskiner for ekstremt ultrafiolett lys – som Huawei ikke får tilgang til på grunn av amerikanske sanksjoner.
Selskapet har også satt et mål om brikker i «1,4-nanometer-klassen» innen 2031 ved hjelp av denne designmetoden. Påstanden er dermed ikke at Huawei skal vinne ved å kopiere den tradisjonelle prosesskrympingen, men at arkitekturen kan kompensere for manglende tilgang til den mest avanserte produksjonsteknologien .
Huaweis utspill må ses i sammenheng med teknologikonflikten mellom USA og Kina. Tau Scaling Law og LogicFolding blir uttrykkelig presentert som en måte å utvikle avanserte brikker uten tilgang til vestlig litografiutstyr fra selskaper som ASML, eller til ledende produksjonsaktører som TSMC. Begge deler er i praksis begrenset for Huawei gjennom amerikanske eksportkontroller .
Liao erkjenner samtidig at Huawei ikke kan slå Nvidia i en direkte sammenligning av én enkelt brikke eller ett enkelt grafikkort. I stedet argumenterer han for at konkurransen i økende grad vil handle om ytelse på systemnivå.
Det innebærer å kombinere Huaweis programvare for AI-beregning, blant annet CANN og MindSpore, med nettverk og klynger av mange brikker. Slik kan selskapet forsøke å veie opp for svakere ytelse i hver enkelt brikke .
Intervjuet var en uvanlig offentlig opptreden fra en sentral Huawei-arkitekt. Ved å fremstille den vestlige modellen som en blindvei og Huaweis sanksjonspressede utviklingsløp som en mulig fremtid, fungerer budskapet både som et teknisk argument og som en måte å styrke selvtilliten i Kinas innenlandske halvlederindustri .
Foreløpig er det Huaweis egne påstander som står sentralt. Reuters og andre medier har påpekt at tilnærmingen er interessant, men fortsatt uprøvd i stor skala. Det er usikkert om LogicFolding kan levere ytelse på nivå med Nvidias neste generasjon arkitekturer, og enkelte analytikere ser metoden mer som en strategisk omvei enn som et teknologisk gjennombrudd .
Den første konkrete testen kan bli Huaweis neste smarttelefonbrikke. Liao har sagt at den skal analyseres senere i 2026, noe som kan gi et bedre bilde av hvor mye metoden faktisk reduserer avstanden til konkurrentene .