Derfor falt SoftBank-aksjen etter lekkasjen fra OpenAI

De største utgiftspostene var:

• Forskning og utvikling: 19,18 milliarder dollar. Omtrent 10,59 milliarder dollar av dette gikk til Microsoft for sky- og infrastruktur­tjenester .
• Kostnader knyttet til inntektene: 7,5 milliarder dollar. Dette omfatter blant annet den direkte kostnaden ved å kjøre KI-modeller i datasentre .
• Salg og markedsføring: 5,73 milliarder dollar .

Driftstapet endte på 20,92 milliarder dollar, mot 5,8 milliarder i 2024. Netto tap som kan tilskrives OpenAI, steg samtidig til 38,53 milliarder dollar – nesten åtte ganger mer enn året før .

En engangskostnad knyttet til overgangen til en for-profit-struktur bidro betydelig til nettotapet. Også uten slike ikke-kontante poster skal tapet imidlertid ha vært rundt 8 milliarder dollar .

2026 kan bli et avgjørende år

Regnskapstallene for 2025 er bare én del av bildet. Tidligere rapportering basert på interne prognoser antyder at OpenAI kan bruke opp 17 milliarder dollar i kontanter i 2026, mot anslagsvis 9 milliarder dollar i 2025 .

De samlede tapene er ifølge prognosene ventet å nå 115 milliarder dollar frem til 2029. Lønnsomhet ventes først en gang på 2030-tallet .

SoftBank-ledede Series F-runde på 40 milliarder dollar fra mars 2025, til en verdsettelse på 300 milliarder dollar, er fortsatt den største private finansieringsrunden som er gjennomført. Samtidig skal OpenAI være på jakt etter ytterligere 100 milliarder dollar for å finansiere den videre veksten .

Derfor er SoftBank så utsatt

SoftBanks samlede økonomiske eksponering mot OpenAI er nå godt over 60 milliarder dollar. Lekkede regnskapstall synliggjør flere risikofaktorer for det japanske investeringskonglomeratet.

1. En svært konsentrert investering

SoftBank har investert over 30 milliarder dollar direkte i OpenAI. I regnskapsåret som endte i mars 2026, bokførte selskapet rundt 45 milliarder dollar i investeringsgevinster fra eierandelen .

SoftBanks Vision Fund leverte et årsresultat på 46 milliarder dollar, og resultatet var «hovedsakelig drevet» av OpenAI-investeringen . Dersom verdsettelsen av OpenAI skulle falle, eller eierandelen måtte skrives ned, kan det derfor få uforholdsmessig store utslag i SoftBanks samlede regnskap.

2. Vanskeligere å låne med OpenAI-aksjer som sikkerhet

SoftBank skal ha forsøkt å sikre et marginlån på minst 6 milliarder dollar med OpenAI-aksjene som sikkerhet. Forsøket møtte imidlertid hindringer, ifølge Bloomberg News .

Et marginlån er et lån der verdipapirer stilles som pant. At det har vært vanskelig å bruke OpenAI-eierandelen på denne måten, kan tyde på at långivere allerede priser inn betydelig risiko. Det begrenser samtidig SoftBanks mulighet til å frigjøre kapital eller belåne investeringen .

3. SoftBank er også en stor kunde

SoftBank sto for 867 millioner dollar av OpenAIs inntekter i 2025 – rundt 6,6 prosent av totalen . Det gjør konsernet til både en av OpenAIs viktigste investorer og en betydelig kunde.

Denne koblingen betyr at SoftBank ikke bare er eksponert mot verdien av OpenAI-eierandelen, men også mot selskapets fortsatte behov for kapital og høye kostnader til datakraft.

4. Ingen snarlig vei til lønnsomhet

OpenAI brukte i 2025 rundt 21 milliarder dollar mer enn selskapet fikk inn i inntekter. Samtidig fortsetter utgiftene til datakraft og infrastruktur å øke .

Hvis OpenAI må hente mer kapital på dårligere vilkår, kan SoftBanks papirgevinst bli mindre verdt. Det er denne kombinasjonen av rask kontantforbrenning, avhengighet av nye finansieringsrunder og lang vei til lønnsomhet som har gjort investorer mer urolige.

En dyr test på KI-optimismen

SoftBank har gjort OpenAI til sin klart viktigste satsing i KI-kappløpet. De lekkede tallene viser at selskapet riktignok vokser raskt, men at regningen for å holde posisjonen i front vokser enda raskere.

For SoftBank blir spørsmålet derfor ikke bare hvor mye OpenAI er verdt på papiret. Investorer må også vurdere hvor lenge selskapet kan finansiere tapene, hvor mye mer kapital som trengs, og om OpenAI til slutt kan skape en lønnsom forretningsmodell som forsvarer dagens verdsettelse.