Hendelsen har utløst en rask militær og diplomatisk respons. Romania ber allierte om mer luftvern, mens NATO-land sender systemer, fly og personell til landets østflanke.

Dette skjedde i Galați

Romania registrerte dronen på radar klokken 01.46, mens den fortsatt befant seg rundt 19 kilometer inne i ukrainsk luftrom . Den kom inn over Romania få minutter senere og beveget seg med nær 200 kilometer i timen over et tett befolket område .

To rumenske F-16-fly og et militærhelikopter ble sendt på vingene fra flybasen i Fetești. Besetningene hadde tillatelse til å bekjempe dronen, men Forsvarsdepartementet konkluderte med at det ikke var nok tid til å skyte den ned uten å sette sivile i fare .

En teknisk analyse offentliggjort 31. mai konkluderte med at vrakdelene var strukturelt og funksjonelt identiske med Geran-2-droner som tidligere er funnet etter hendelser i Romania . București sier derfor at våpenet var russisk.

Romania svarer med diplomatisk represalie

President Nicușor Dan kalte hendelsen den alvorligste på rumensk territorium siden krigen startet og innkalte landets øverste forsvarsråd til et ekstraordinært møte .

Rådet besluttet å stenge Russlands generalkonsulat i Constanța og erklære generalkonsul Andrei Kosilin persona non grata – en diplomatisk betegnelse som betyr at han ikke lenger er ønsket i landet . Dan la det fulle ansvaret på Russland og advarte senere om at en ny krenkelse kan føre til at også Russlands ambassadør blir utvist .

Russlands utenriksdepartement, gjennom talsperson Maria Zakharova, varslet «gjengjeldelsestiltak», men erkjente ikke at dronen var russisk . Moskva har holdt fast ved at vrakdeler som havner i Romania, enten faller ned ved et uhell eller skyldes ukrainsk luftvern.

NATO og USA fordømmer angrepet

NATOs generalsekretær Mark Rutte snakket med president Dan kort tid etter hendelsen og lovet «absolutt solidaritet» med Romania. I en uttalelse skrev han at Russlands «hensynsløse opptreden er en fare for oss alle», og at NATO er klar til å forsvare «hver eneste centimeter» av alliert territorium .

Alliansens talsperson Allison Hart sa at NATO vil fortsette å styrke forsvaret mot alle trusler, inkludert droner .

USA fordømte også hendelsen. Romanias forsvarssjef tok kontakt med sjefen for US Army Europe and Africa og ba om raskere utplassering av ekstra luftvern- og anti-dronesystemer på rumensk territorium .

På Romanias anmodning møttes FNs sikkerhetsråd til en ekstraordinær sesjon 2. juni. Utenriksminister Oana Țoiu beskrev krenkelsen som en uakseptabel opptrapping som følge av Russlands eskaleringstaktikk i krigen mot Ukraina .

Hvem sender forsterkninger?

Romania har formelt bedt NATO-allierte om å utplassere «ytterligere anti-droneteknologi» i landet, i tråd med føringene fra SACEUR – NATOs øverstkommanderende i Europa . Flere land har reagert raskt:

• Spania sender NASAMS-systemer for mellomdistanse luftvern, to NH90-helikoptre og soldater til Mihail Kogălniceanu-flybasen. Personellet skal blant annet trene rumenske styrker i å bekjempe dronetrusler og bruke de nye systemene .
• Italia fremskynder en allerede planlagt militæroperasjon. Rundt 100 personer fra det italienske flyvåpenet og flerrollefly skal etter planen reise til Romania 15. juni. Oppdraget skal vare i minst én måned . Italias forsvarsminister Guido Crosetto har kalt angrepet «uutholdelig» .
• Frankrike fordømte krenkelsen «på det sterkeste». Under et besøk i Paris 3. juni sa utenriksminister Țoiu at flere allierte forbereder tiltak for å styrke luftvernet langs NATOs østflanke .
• Storbritannia har allerede fire RAF Typhoon-fly i Romania som del av en fire måneder lang NATO-rotasjon for luftpatruljering. Forsvarsminister John Healey har bedt om en vurdering av hvordan Storbritannia kan bidra utover dagens oppdrag i eventuelle NATO-ledede tiltak .

Tre hovedspor i det nye luftvernet

1. Flere fly og bedre overvåking

NATO satte kort tid etter inn et E-3A AWACS-fly – et luftbårent overvåkings- og kontrollfly – for å gi bedre oversikt over luftrommet . Romania har samtidig trappet opp sine egne F-16-patruljer og arbeider tettere med allierte om deling av radardata .

Målet er å oppdage lavtflygende droner tidligere. Galați-hendelsen viste hvor lite tid som kan være tilgjengelig: NATO fulgte dronen, men den var bare minutter fra rumensk luftrom til nedslag i boligblokken .

2. Anti-dronesystemer og elektronisk krigføring

NASAMS gir Romania et nytt lag med mellomdistanse luftvern. NATO vurderer også bidrag med kortdistansekanoner mot ubemannede luftfartøy, elektroniske støysendere og mobile luftvernenheter .

Slike systemer kan utfylle jagerfly og tradisjonelle luftvernraketter, særlig mot relativt langsomme og lavtflygende angrepsdroner.

3. Soldater på bakken og opplæring

Forsterkningen handler ikke bare om materiell. Spania og Italia sender også personell som skal trene rumenske avdelinger i anti-droneoperasjoner . Storbritannias Typhoon-fly gir dessuten en permanent kapasitet for kampflypatruljer som kan utvides ved behov .

Hvorfor hendelsen skaper så stort press på NATO

Galați-angrepet kommer samtidig som flere utviklingstrekk gjør NATOs østflanke mer urolig.

For det første er flere EU-land bekymret for ukrainske langtrekkende angrep inne i Russland. Frykten er at en gjensidig opptrapping kan trekke NATO tettere inn i krigen. Det gjør det politisk vanskeligere å bli enige om hvor kraftig alliansen skal svare på hendelser som den i Galați.

For det andre har rapporter om planlagte amerikanske styrkereduksjoner i Tyskland – rundt 10 000 soldater under planer fra Biden-administrasjonen – skapt uro blant landene nærmest Russlands grense. Romania og andre østeuropeiske allierte frykter at færre amerikanske soldater i Europa kan svekke den konvensjonelle avskrekkingen på østflanken.

Romania har også antydet at landet kan be om konsultasjoner etter Natos artikkel 4. Bestemmelsen gir et medlemsland rett til å be om formelle konsultasjoner når landets territorielle integritet, politiske uavhengighet eller sikkerhet oppfattes som truet .

Artikkel 4 utløser ikke automatisk militær handling. Den kan likevel løfte saken inn på dagsordenen til NATOs nordatlantiske råd og legge grunnlaget for en mer samordnet og varig beslutning om luftvern – i stedet for dagens blanding av hastige, bilaterale bidrag .

Det som startet med én drone på avveie over Donau, har dermed blitt en prøve på NATOs evne til å reagere samlet. Kampfly, radarer, luftvernsystemer og diplomatisk press er allerede på vei til Romania. Spørsmålet er om forsterkningene blir midlertidige eller starten på en permanent oppbygging av østflanken.

Hendelsen har utløst en rask militær og diplomatisk respons. Romania ber allierte om mer luftvern, mens NATO-land sender systemer, fly og personell til landets østflanke.

Dette skjedde i Galați

Romania registrerte dronen på radar klokken 01.46, mens den fortsatt befant seg rundt 19 kilometer inne i ukrainsk luftrom . Den kom inn over Romania få minutter senere og beveget seg med nær 200 kilometer i timen over et tett befolket område .

To rumenske F-16-fly og et militærhelikopter ble sendt på vingene fra flybasen i Fetești. Besetningene hadde tillatelse til å bekjempe dronen, men Forsvarsdepartementet konkluderte med at det ikke var nok tid til å skyte den ned uten å sette sivile i fare .

En teknisk analyse offentliggjort 31. mai konkluderte med at vrakdelene var strukturelt og funksjonelt identiske med Geran-2-droner som tidligere er funnet etter hendelser i Romania . București sier derfor at våpenet var russisk.

Romania svarer med diplomatisk represalie

President Nicușor Dan kalte hendelsen den alvorligste på rumensk territorium siden krigen startet og innkalte landets øverste forsvarsråd til et ekstraordinært møte .

Rådet besluttet å stenge Russlands generalkonsulat i Constanța og erklære generalkonsul Andrei Kosilin persona non grata – en diplomatisk betegnelse som betyr at han ikke lenger er ønsket i landet . Dan la det fulle ansvaret på Russland og advarte senere om at en ny krenkelse kan føre til at også Russlands ambassadør blir utvist .

Russlands utenriksdepartement, gjennom talsperson Maria Zakharova, varslet «gjengjeldelsestiltak», men erkjente ikke at dronen var russisk . Moskva har holdt fast ved at vrakdeler som havner i Romania, enten faller ned ved et uhell eller skyldes ukrainsk luftvern.

NATO og USA fordømmer angrepet

NATOs generalsekretær Mark Rutte snakket med president Dan kort tid etter hendelsen og lovet «absolutt solidaritet» med Romania. I en uttalelse skrev han at Russlands «hensynsløse opptreden er en fare for oss alle», og at NATO er klar til å forsvare «hver eneste centimeter» av alliert territorium .

Alliansens talsperson Allison Hart sa at NATO vil fortsette å styrke forsvaret mot alle trusler, inkludert droner .

USA fordømte også hendelsen. Romanias forsvarssjef tok kontakt med sjefen for US Army Europe and Africa og ba om raskere utplassering av ekstra luftvern- og anti-dronesystemer på rumensk territorium .

På Romanias anmodning møttes FNs sikkerhetsråd til en ekstraordinær sesjon 2. juni. Utenriksminister Oana Țoiu beskrev krenkelsen som en uakseptabel opptrapping som følge av Russlands eskaleringstaktikk i krigen mot Ukraina .

Hvem sender forsterkninger?

Romania har formelt bedt NATO-allierte om å utplassere «ytterligere anti-droneteknologi» i landet, i tråd med føringene fra SACEUR – NATOs øverstkommanderende i Europa . Flere land har reagert raskt:

• Spania sender NASAMS-systemer for mellomdistanse luftvern, to NH90-helikoptre og soldater til Mihail Kogălniceanu-flybasen. Personellet skal blant annet trene rumenske styrker i å bekjempe dronetrusler og bruke de nye systemene .
• Italia fremskynder en allerede planlagt militæroperasjon. Rundt 100 personer fra det italienske flyvåpenet og flerrollefly skal etter planen reise til Romania 15. juni. Oppdraget skal vare i minst én måned . Italias forsvarsminister Guido Crosetto har kalt angrepet «uutholdelig» .
• Frankrike fordømte krenkelsen «på det sterkeste». Under et besøk i Paris 3. juni sa utenriksminister Țoiu at flere allierte forbereder tiltak for å styrke luftvernet langs NATOs østflanke .
• Storbritannia har allerede fire RAF Typhoon-fly i Romania som del av en fire måneder lang NATO-rotasjon for luftpatruljering. Forsvarsminister John Healey har bedt om en vurdering av hvordan Storbritannia kan bidra utover dagens oppdrag i eventuelle NATO-ledede tiltak .

Tre hovedspor i det nye luftvernet

1. Flere fly og bedre overvåking

NATO satte kort tid etter inn et E-3A AWACS-fly – et luftbårent overvåkings- og kontrollfly – for å gi bedre oversikt over luftrommet . Romania har samtidig trappet opp sine egne F-16-patruljer og arbeider tettere med allierte om deling av radardata .

Målet er å oppdage lavtflygende droner tidligere. Galați-hendelsen viste hvor lite tid som kan være tilgjengelig: NATO fulgte dronen, men den var bare minutter fra rumensk luftrom til nedslag i boligblokken .

2. Anti-dronesystemer og elektronisk krigføring

NASAMS gir Romania et nytt lag med mellomdistanse luftvern. NATO vurderer også bidrag med kortdistansekanoner mot ubemannede luftfartøy, elektroniske støysendere og mobile luftvernenheter .

Slike systemer kan utfylle jagerfly og tradisjonelle luftvernraketter, særlig mot relativt langsomme og lavtflygende angrepsdroner.

3. Soldater på bakken og opplæring

Forsterkningen handler ikke bare om materiell. Spania og Italia sender også personell som skal trene rumenske avdelinger i anti-droneoperasjoner . Storbritannias Typhoon-fly gir dessuten en permanent kapasitet for kampflypatruljer som kan utvides ved behov .

Hvorfor hendelsen skaper så stort press på NATO

Galați-angrepet kommer samtidig som flere utviklingstrekk gjør NATOs østflanke mer urolig.

For det første er flere EU-land bekymret for ukrainske langtrekkende angrep inne i Russland. Frykten er at en gjensidig opptrapping kan trekke NATO tettere inn i krigen. Det gjør det politisk vanskeligere å bli enige om hvor kraftig alliansen skal svare på hendelser som den i Galați.

For det andre har rapporter om planlagte amerikanske styrkereduksjoner i Tyskland – rundt 10 000 soldater under planer fra Biden-administrasjonen – skapt uro blant landene nærmest Russlands grense. Romania og andre østeuropeiske allierte frykter at færre amerikanske soldater i Europa kan svekke den konvensjonelle avskrekkingen på østflanken.

Romania har også antydet at landet kan be om konsultasjoner etter Natos artikkel 4. Bestemmelsen gir et medlemsland rett til å be om formelle konsultasjoner når landets territorielle integritet, politiske uavhengighet eller sikkerhet oppfattes som truet .

Artikkel 4 utløser ikke automatisk militær handling. Den kan likevel løfte saken inn på dagsordenen til NATOs nordatlantiske råd og legge grunnlaget for en mer samordnet og varig beslutning om luftvern – i stedet for dagens blanding av hastige, bilaterale bidrag .

Det som startet med én drone på avveie over Donau, har dermed blitt en prøve på NATOs evne til å reagere samlet. Kampfly, radarer, luftvernsystemer og diplomatisk press er allerede på vei til Romania. Spørsmålet er om forsterkningene blir midlertidige eller starten på en permanent oppbygging av østflanken.