NASA og ESA setter inn jetfly, ballonger og satellitter for formørkelsen i august 2026: Hele vitenskapskampanjen

NASAs WB-57-jetfly: Jager skyggen fra stratosfæren

Et NASA-finansiert forskningsteam vil jage Månens skygge med et WB-57-forskningsfly i stor høyde . Jetflyet flyr i omtrent 15 kilometers høyde (50 000 fot) i stratosfæren, over mesteparten av skyer og atmosfæriske forstyrrelser. Dette gjør at instrumentene kan fange de klareste bildene av formørkelsen .

Montert i nesen på flyet er SCIFLI Multispectral Airborne Imager (SAMI), et system med fire kameraer som tar høyoppløselige bilder med minst 20 bilder per sekund i synlige og infrarøde bølgelengder . Ved å fly i 740 km/t langs totalitetsstien, vil flyet forlenge observasjonstiden av koronaen til nesten tre minutter – omtrent 30 sekunder lenger enn hva som er mulig fra bakken . Høyden gjør også at kameraene kan observere infrarøde bølgelengder som absorberes av den nedre atmosfæren før de når bakken .

NASA setter inn tre WB-57-fly i denne kampanjen . Flyene får selskap i luften av det irske flyvåpenet og flere private småfly som også kjemper om de beste observasjonsposisjonene .

Ballongkampanjen: Over 80 sensorer undersøker atmosfæren

Det NASA-støttede Nationwide Eclipse Ballooning Project (NEBP) sender fem studentteam fra amerikanske universiteter til Island og Spania for å sende opp vitenskapelige ballonger før, under og etter formørkelsen . Prosjektet ledes av Dr. Angela Des Jardins ved Montana State University, og teamene planlegger å sende opp omtrent 80–86 ballonger totalt .

• På Island vil to atmosfæreforskningsteam sende opp omtrent 80 små radiosonder over en 30-timers periode, fra 18 timer før formørkelsen til åtte timer etter . Disse ballongene bærer sensorer som måler temperatur, trykk, fuktighet og vind i det atmosfæriske grenselaget – den nederste delen av atmosfæren der været skjer .
• I Spania vil tre ingeniørteam sende opp seks større lateksballonger som bærer nyttelaster på opptil 6 kg hver . Disse skal ta 360-graders bilder av formørkelsesskyggen fra et nær-rom-perspektiv og måle ozonnivåer .

ESAs Solar Orbiter og Proba-3: Koordinerte romobservasjoner

ESAs Solar Orbiter-romsonde går inn i et dedikert fjernmålingsvindu (RSW) fra 9. august 2026, noe som muliggjør koordinerte observasjoner med bakkekampanjene . Instrumentene om bord – EUI, PHI, Metis og SPICE – vil avbilde solens atmosfære, med spesielt fokus på 12. august .

Solar Orbiters unike posisjon på solens bakside i ukene før formørkelsen gjør at den kan kartlegge magnetfelt på den siden av solen som ikke er synlig fra Jorden. Sammen med jordgående sonder kan den sette sammen et fullstendig bilde av solens magnetiske aktivitet . Dataene fra romsonden vil bli kryssreferert med bakkebaserte og luftbårne målinger for å studere koronaens struktur og solvindens opprinnelse .

ESAs Proba-3-oppdrag, med koronagrafen ASPIICS, har vært i kontinuerlige koronagrafi-baner siden 28. juli 2026 og vil observere før og etter bakkeformørkelsen 12. august . ESA kjører daglige simuleringer av formørkelsen på sun.esa.int/eclipse for å koordinere spådommer med både Solar Orbiter og Proba-3 .

Bakkestasjoner: Ebre-observatoriet og flere

Det historiske Ebre-observatoriet (Observatori de l'Ebre) i Roquetes, Spania – som ligger innenfor totalitetsstien – vil utføre bakkebaserte sol- og atmosfæremålinger. Dets instrumenter vil fange koronale emisjonslinjer, magnetfeltendringer og ionosfæriske forstyrrelser under totaliteten, og dermed utfylle de luftbårne og rombaserte plattformene.

Andre bakkestasjoner over hele Spania, inkludert steder koordinert av Spanias nasjonale geografiske institutt (IGN), vil tidsbestemme formørkelseskontaktene og overvåke ionosfæriske forhold .

De fire sentrale forskningsspørsmålene

1. Hva varmer solkoronaen til millioner av grader? Solens ytre atmosfære er hundrevis av ganger varmere enn overflaten, noe som trosser enkel fysikk. WB-57s SAMI-kamera vil ta høyoppløselige, multispektrale bilder av koronaens finstruktur og temperaturgradienter . Sammenligning med Solar Orbiters samtidige fjernmålingsdata vil bidra til å teste modeller for koronale oppvarmingsmekanismer .

2. Hvordan forplanter solvinden seg fra solen? Koordinerte observasjoner mellom bakkebaserte koronagrafer, WB-57, Solar Orbiter og Proba-3s ASPIICS-koronagraf vil spore plasmastrømmer fra den indre koronaen og ut i solvinden . Formørkelsen gir en sjelden naturlig okkultasjon som avslører koronaens svakeste områder, der solvinden akselereres.

3. Hva er de atmosfæriske virkningene av en plutselig solskygge? Ballongkampanjen vil måle hvordan overflatetemperaturen faller, vindene endrer seg og turbulensen i det planetariske grenselaget endres når sollyset plutselig blokkeres . Disse dataene vil forbedre modeller for hvordan solstråling driver været og grenselagsdynamikken.

4. Hvordan reagerer ionosfæren på raske endringer i solfluks? Ebre-observatoriet og andre bakkestasjoner vil spore ionosfærisk elektrontetthet og magnetfeltvariasjoner under totaliteten, og dermed undersøke koblingen mellom solstråling og jordens øvre atmosfære.

Slik følger du med

NASA vil strømme formørkelsen direkte fra kl. 19:15 norsk tid 12. august 2026 på NASA.gov/live . ESA tilbyr daglige simuleringsoppdateringer på sun.esa.int/eclipse og koordinasjonsressurser på esa.int/solareclipse .

For seere over hele Europa, nordlige Nord-Amerika og vestlige Afrika vil en partiell solformørkelse være synlig – mange steder vil mer enn 90 % av solen være dekket .