Telekom skal inn i byggeplanen fra start

Kjernen i forslaget er at egnet mobile-installation space (MIS) – plass for mobilinstallasjoner – skal identifiseres mens et nytt prosjekt fortsatt er under utforming. I stedet for å finne plass til antenner og annet utstyr etter at bygget er ferdig, skal løsningene innarbeides i arkitekt- og byggeplanene på forhånd.

Bygningseiere og utviklere skal reservere den aktuelle plassen og sørge for nødvendig passiv infrastruktur, som føringsveier og andre fysiske tilrettelegginger. Mobilnettoperatørene skal trekkes inn tidlig for å vurdere hvilke plasseringer som er teknisk egnet, og skal senere installere sitt eget nettverksutstyr.

IMDA mener en slik modell kan redusere sene forhandlinger, omfattende ettermontering og forstyrrelser for dem som allerede bruker bygget. Den kan også gjøre det mulig å etablere dekning raskere når beboere og leietakere flytter inn.

Taket skal fortsatt være førstevalget

Forslaget viderefører prinsippet om at taket skal brukes til mobilinstallasjoner når det er praktisk mulig. Den relevante plassen skal stilles til rådighet uten leie for det aktuelle mobilutstyret. Basestasjoner på taket kan gi dekning inne i bygningen og, der det passer, også i områdene rundt.

Dette betyr likevel ikke at alle tak automatisk får installert utstyr. Bygningseieren skal legge til rette for plassen, men mobiloperatøren avgjør om plasseringen fungerer teknisk og hvordan nettet skal bygges ut.

IMDA foreslår dessuten sikkerhetskrav for mobile installasjoner. Blant annet skal mobiloperatøren, for egen regning, engasjere en fagperson som sertifiserer at den planlagte installasjonen er strukturelt trygg før arbeidet starter.

Lyktestolper kan gi bedre dekning på bakkenivå

Høringen omfatter også mulig leiefri plass på gateinventar, blant annet lyktestolper. Slike plasseringer kan gi operatørene flere alternativer for mindre mobilinstallasjoner på steder der tak ikke er tilgjengelig, eller der takmontert utstyr ikke gir god nok dekning på bakkenivå.

Dette er særlig relevant for tettere 5G-nett, som kan trenge installasjoner med kortere avstand for å levere kapasitet i områder med mange brukere. Tidligere høringsmateriale peker blant annet på parker, grønne korridorer og motorveier som aktuelle områder.

Forslaget gjør derfor telekomplanlegging til mer enn et spørsmål om selve bygningen. Eiere av relevant gateinventar kan måtte planlegge for utstyr og koordinere tilgang, mens mobiloperatørene fortsatt vil ha ansvar for installasjon og drift av sine nett.

Føringsveier til B1 skal gjøre kjellerdekning enklere

For nye bygg foreslår IMDA at telekomstiger – vertikale sjakter som fører og beskytter kabler mellom etasjene – forlenges til parkeringsanlegget i basement one, eller B1. Det skal også etableres kabelbroer for telekomkabler, i tillegg til elektriske kabelbroer.

Når disse føringsveiene planlegges fra begynnelsen, blir det enklere for operatørene å forbedre mobil- og fastnettdekningen i B1 uten å åpne ferdige konstruksjoner eller gjennomføre omfattende etterarbeid.

B1 er valgt fordi slike parkeringsområder ofte brukes til henting med transporttjenester, mat- og pakkeleveranser og adkomst for nødetater. Stabil dekning kan derfor være nyttig for beboere, leietakere, besøkende og leverandører. Forslaget gjelder foreløpig ikke tilsvarende krav under B1, der trafikken vanligvis er lavere og mer sporadisk.

Hvem får hvilket ansvar?

Bygningseiere og utviklere

Dersom forslaget blir vedtatt, må eiere og utviklere blant annet:

• reservere angitt plass for mobilinstallasjoner uten å kreve leie for den aktuelle bruken;
• innarbeide egnet takplass eller andre mobilplasseringer i prosjektet der det er relevant;
• planlegge telekomstiger og kabelbroer helt frem til B1; og
• koordinere den passive infrastrukturen som trengs for mobil- og fastnett.

Dette gjelder plass, kabelveier og annen bygningsmessig tilrettelegging. Det betyr ikke at bygningseieren skal velge operatørens utstyr eller utforme selve mobilnettet.

Mobil- og telekomoperatører

Mobiloperatørene skal etter forslaget delta tidligere i prosjekteringen, peke ut teknisk egnede plasseringer og installere nettverksutstyret i de reserverte områdene. De må også oppfylle kravene til strukturell sikkerhet før mobilutstyr monteres.

Ansvarsdelingen er dermed tydelig: Eieren sørger for et bygg som er fysisk klargjort, mens operatøren bestemmer hvordan nettet skal prosjekteres og bygges ut.

Hvorfor foreslår IMDA endringene?

Gjennomgangen skal støtte oppgradering og utbygging av både mobil- og fastnett, også i bygninger som leverer viktige tjenester.

Tidlig planlegging kan bidra til å:

• unngå uenighet om plassering av utstyr etter byggestart;
• redusere kostbare og forstyrrende ettermonteringer;
• korte ned tiden det tar å etablere dekning i nye bygg;
• forbedre dekningen i B1-parkeringsanlegg og andre krevende områder; og
• gi flere plasseringer for mobilnett med høy kapasitet utendørs.

For beboere og leietakere kan den praktiske forskjellen bli bedre tilgang til mobilnettet fra innflytting. Det kan være nyttig når man organiserer flytting, håndverkere og leveranser, jobber fra bygget eller holder kontakt med andre. Infrastruktur i B1 kan dessuten gjøre det enklere å håndtere svak dekning ved henting, leveranser og nødanrop.

Fremtidige biler og leveringsroboter er ikke en garanti

IMDA knytter bedre nettverkstetthet og kapasitet på bakkenivå til en mer sammenkoblet fremtid, med eksempler som autonome kjøretøy og leveringsroboter. Dette beskriver mulige bruksområder som bedre infrastruktur kan støtte – ikke tjenester som automatisk følger av regelendringene.

Forslagene handler først og fremst om de fysiske forutsetningene for nettutbygging: plass, tilgang og kabelveier. Den faktiske dekningen, kapasiteten og utviklingen av nye tjenester vil fortsatt avhenge av operatørenes investeringer, tekniske løsninger, etterspørsel og andre forhold.

Når kan de nye reglene begynne å gjelde?

Det finnes ingen bekreftet ikrafttredelsesdato i det aktuelle høringsmaterialet fra 2026. IMDA må først vurdere innspillene og eventuelt publisere en endret COPIF. Inntil det skjer, skal forslagene ikke behandles som bindende krav. Den sist publiserte COPIF 2018 og tilhørende retningslinjer har vært gjeldende siden 15. desember 2018.

For utviklere og prosjektteam er hovedbudskapet derfor å følge med på den endelige koden – og å vurdere takplass, tilgang til gateinventar og føringsveier til B1 tidlig i planleggingen av nye bygg. Det er retningen IMDAs forslag peker mot, men både de endelige kravene og tidspunktet for oppstart er fortsatt uavklart.

Telekom skal inn i byggeplanen fra start

Kjernen i forslaget er at egnet mobile-installation space (MIS) – plass for mobilinstallasjoner – skal identifiseres mens et nytt prosjekt fortsatt er under utforming. I stedet for å finne plass til antenner og annet utstyr etter at bygget er ferdig, skal løsningene innarbeides i arkitekt- og byggeplanene på forhånd.

Bygningseiere og utviklere skal reservere den aktuelle plassen og sørge for nødvendig passiv infrastruktur, som føringsveier og andre fysiske tilrettelegginger. Mobilnettoperatørene skal trekkes inn tidlig for å vurdere hvilke plasseringer som er teknisk egnet, og skal senere installere sitt eget nettverksutstyr.

IMDA mener en slik modell kan redusere sene forhandlinger, omfattende ettermontering og forstyrrelser for dem som allerede bruker bygget. Den kan også gjøre det mulig å etablere dekning raskere når beboere og leietakere flytter inn.

Taket skal fortsatt være førstevalget

Forslaget viderefører prinsippet om at taket skal brukes til mobilinstallasjoner når det er praktisk mulig. Den relevante plassen skal stilles til rådighet uten leie for det aktuelle mobilutstyret. Basestasjoner på taket kan gi dekning inne i bygningen og, der det passer, også i områdene rundt.

Dette betyr likevel ikke at alle tak automatisk får installert utstyr. Bygningseieren skal legge til rette for plassen, men mobiloperatøren avgjør om plasseringen fungerer teknisk og hvordan nettet skal bygges ut.

IMDA foreslår dessuten sikkerhetskrav for mobile installasjoner. Blant annet skal mobiloperatøren, for egen regning, engasjere en fagperson som sertifiserer at den planlagte installasjonen er strukturelt trygg før arbeidet starter.

Lyktestolper kan gi bedre dekning på bakkenivå

Høringen omfatter også mulig leiefri plass på gateinventar, blant annet lyktestolper. Slike plasseringer kan gi operatørene flere alternativer for mindre mobilinstallasjoner på steder der tak ikke er tilgjengelig, eller der takmontert utstyr ikke gir god nok dekning på bakkenivå.

Dette er særlig relevant for tettere 5G-nett, som kan trenge installasjoner med kortere avstand for å levere kapasitet i områder med mange brukere. Tidligere høringsmateriale peker blant annet på parker, grønne korridorer og motorveier som aktuelle områder.

Forslaget gjør derfor telekomplanlegging til mer enn et spørsmål om selve bygningen. Eiere av relevant gateinventar kan måtte planlegge for utstyr og koordinere tilgang, mens mobiloperatørene fortsatt vil ha ansvar for installasjon og drift av sine nett.

Føringsveier til B1 skal gjøre kjellerdekning enklere

For nye bygg foreslår IMDA at telekomstiger – vertikale sjakter som fører og beskytter kabler mellom etasjene – forlenges til parkeringsanlegget i basement one, eller B1. Det skal også etableres kabelbroer for telekomkabler, i tillegg til elektriske kabelbroer.

Når disse føringsveiene planlegges fra begynnelsen, blir det enklere for operatørene å forbedre mobil- og fastnettdekningen i B1 uten å åpne ferdige konstruksjoner eller gjennomføre omfattende etterarbeid.

B1 er valgt fordi slike parkeringsområder ofte brukes til henting med transporttjenester, mat- og pakkeleveranser og adkomst for nødetater. Stabil dekning kan derfor være nyttig for beboere, leietakere, besøkende og leverandører. Forslaget gjelder foreløpig ikke tilsvarende krav under B1, der trafikken vanligvis er lavere og mer sporadisk.

Hvem får hvilket ansvar?

Bygningseiere og utviklere

Dersom forslaget blir vedtatt, må eiere og utviklere blant annet:

• reservere angitt plass for mobilinstallasjoner uten å kreve leie for den aktuelle bruken;
• innarbeide egnet takplass eller andre mobilplasseringer i prosjektet der det er relevant;
• planlegge telekomstiger og kabelbroer helt frem til B1; og
• koordinere den passive infrastrukturen som trengs for mobil- og fastnett.

Dette gjelder plass, kabelveier og annen bygningsmessig tilrettelegging. Det betyr ikke at bygningseieren skal velge operatørens utstyr eller utforme selve mobilnettet.

Mobil- og telekomoperatører

Mobiloperatørene skal etter forslaget delta tidligere i prosjekteringen, peke ut teknisk egnede plasseringer og installere nettverksutstyret i de reserverte områdene. De må også oppfylle kravene til strukturell sikkerhet før mobilutstyr monteres.

Ansvarsdelingen er dermed tydelig: Eieren sørger for et bygg som er fysisk klargjort, mens operatøren bestemmer hvordan nettet skal prosjekteres og bygges ut.

Hvorfor foreslår IMDA endringene?

Gjennomgangen skal støtte oppgradering og utbygging av både mobil- og fastnett, også i bygninger som leverer viktige tjenester.

Tidlig planlegging kan bidra til å:

• unngå uenighet om plassering av utstyr etter byggestart;
• redusere kostbare og forstyrrende ettermonteringer;
• korte ned tiden det tar å etablere dekning i nye bygg;
• forbedre dekningen i B1-parkeringsanlegg og andre krevende områder; og
• gi flere plasseringer for mobilnett med høy kapasitet utendørs.

For beboere og leietakere kan den praktiske forskjellen bli bedre tilgang til mobilnettet fra innflytting. Det kan være nyttig når man organiserer flytting, håndverkere og leveranser, jobber fra bygget eller holder kontakt med andre. Infrastruktur i B1 kan dessuten gjøre det enklere å håndtere svak dekning ved henting, leveranser og nødanrop.

Fremtidige biler og leveringsroboter er ikke en garanti

IMDA knytter bedre nettverkstetthet og kapasitet på bakkenivå til en mer sammenkoblet fremtid, med eksempler som autonome kjøretøy og leveringsroboter. Dette beskriver mulige bruksområder som bedre infrastruktur kan støtte – ikke tjenester som automatisk følger av regelendringene.

Forslagene handler først og fremst om de fysiske forutsetningene for nettutbygging: plass, tilgang og kabelveier. Den faktiske dekningen, kapasiteten og utviklingen av nye tjenester vil fortsatt avhenge av operatørenes investeringer, tekniske løsninger, etterspørsel og andre forhold.

Når kan de nye reglene begynne å gjelde?

Det finnes ingen bekreftet ikrafttredelsesdato i det aktuelle høringsmaterialet fra 2026. IMDA må først vurdere innspillene og eventuelt publisere en endret COPIF. Inntil det skjer, skal forslagene ikke behandles som bindende krav. Den sist publiserte COPIF 2018 og tilhørende retningslinjer har vært gjeldende siden 15. desember 2018.

For utviklere og prosjektteam er hovedbudskapet derfor å følge med på den endelige koden – og å vurdere takplass, tilgang til gateinventar og føringsveier til B1 tidlig i planleggingen av nye bygg. Det er retningen IMDAs forslag peker mot, men både de endelige kravene og tidspunktet for oppstart er fortsatt uavklart.