Visa Direct er Visas plattform for raske, direkte pengeoverføringer. Kvalifiserte kunder kan nå finansiere kontoer med stablecoins og sende utbetalinger gjennom et nettverk som ifølge kunngjøringen når mer enn 18 milliarder endepunkter – blant annet kort, bankkontoer og digitale lommebøker – i 195 land og territorier .
Zerohash beskriver integrasjonen som et steg fra «eksperimentelle pilotprosjekter til infrastruktur klar for produksjonsbruk» . I praksis kan det gi virksomheter større fleksibilitet til å flytte likviditet utenfor tradisjonelle banktider, samtidig som teknologi-, etterlevelses- og regulatorisk støtte leveres gjennom zerohash.
Dette er Visas andre stablecoin-partnerskap på Visa Direct. Selskapet testet tidligere lignende funksjoner sammen med BVNK i januar 2026 . Avtalen med zerohash tyder dermed på at Visa ser stablecoin-baserte betalinger som en løsning som kan skaleres gjennom flere teknologipartnere, ikke som ett enkelt pilotprosjekt.
Visa lanserte også Visa Stablecoin Platform (VSP) 16. juli 2026. Plattformen skal gi banker, fintech-selskaper og andre betalingstilbydere ett samlet miljø for å utstede, flytte og administrere stablecoins, med Open USD som utgangspunkt . VSP er foreløpig i begrenset betaversjon for eksisterende Visa-kunder .
Visas stablecoin-baserte oppgjør på tvers av flere blokkjeder hadde dessuten nådd en årlig takt på rundt 7 milliarder dollar i første halvdel av 2026. Selskapet oppga samtidig at det hadde mer enn 130 kortprogrammer knyttet til stablecoins i over 50 land .
Mastercard har på sin side startet et pilotprosjekt med Borderless.xyz, et globalt nettverk for stablecoin-koordinering og likviditet. Piloten tar i bruk Mastercards Crypto Credential-rammeverk i grensekryssende betalinger med stablecoins .
Crypto Credential skal fungere som et standardisert tillits- og kontrollag. Rammeverket verifiserer deltakerne i blokkjede-transaksjoner, støtter etterlevelseskontroller og gir signaler som kan brukes i virksomhetenes egne risiko- og kontrollsystemer .
De første deltakerne er Infinia, Walapay og Koywe . Et sentralt spørsmål i piloten er om en etterlevelseskontroll som er gjort ved starten av en betaling, kan gjenbrukes på en pålitelig måte gjennom Borderless.xyz-nettverket.
Borderless.xyz kobler lommebokinfrastruktur til mer enn 15 lisensierte stablecoin-leverandører i over 95 land og 63 valutaer gjennom ett API . Målet er å gjøre det enklere å håndtere kontrollkrav når betalinger går på tvers av flere leverandører, jurisdiksjoner og blokkjedenettverk.
Samarbeidet bygger videre på at Borderless.xyz i mars 2026 ble valgt som lanseringspartner i Mastercards Crypto Partner Program. Programmet samler mer enn 85 selskaper, blant annet Binance, Circle, PayPal, Ripple, Fireblocks, Solana og Polygon, for å utvikle infrastruktur for betalinger på blokkjeden . Borderless.xyz hadde tidligere, i september 2025, blitt valgt ut til Mastercards Start Path-akselerator .
Samme dag kunngjorde Circle de første validatorene for Arc, en ny Layer 1-blokkjede utviklet for finansmarkeder, betalinger i sanntid og tokeniserte verdier .
Visa og Mastercard er blant de grunnleggende validatorene, sammen med BlackRock, DTCC, Galaxy, Global Payments, Intercontinental Exchange (ICE), MoneyGram, SBI Group, Standard Chartered og Sumitomo Corporation . Mer enn 100 selskaper og institusjonelle utviklere er allerede aktive på Arcs private hovednett. Det offentlige hovednettet er planlagt lansert 16. september 2026 .
En validator bidrar til å sikre og drive et blokkjedenettverk ved å kontrollere og bekrefte transaksjoner. Det betyr at Visa og Mastercard her går lenger enn å tilby stablecoins som betalingsalternativ: De skal også delta direkte i valideringen av nettverket.
Arc er knyttet til USDC, Circle-stablecoinen, og validatorgruppen består i stor grad av etablerte finansinstitusjoner. At Visa og Mastercard deltar sammen med BlackRock, DTCC og flere globale banker, viser hvor tett tradisjonell finans nå kobles til blokkjedeinfrastruktur .
Utviklingen skjer samtidig som det amerikanske regelverket for stablecoins er i endring. GENIUS Act – «Guiding and Establishing National Innovation for US Stablecoins» – er et føderalt lovforslag som skal etablere regler for betalingsstablecoins. Forslaget omfatter blant annet krav til reserver, lisensiering og forbrukerbeskyttelse. Det ble fremmet på nytt i Senatet i 2025 og har gått videre i komitébehandlingen.
Lovforslaget er ikke det samme som et ferdig regelverk, men utviklingen illustrerer hvorfor etterlevelse og kontroll står sentralt i både Visa- og Mastercard-løsningene. Begge selskapene forsøker å koble regulerte finansaktører med blokkjedenettverk som i utgangspunktet kan være åpne og grensekryssende.
Det viktigste bruksområdet er internasjonale betalinger. Dette markedet er anslått til 27,6 billioner dollar i året . For Visa handler satsingen særlig om finansiering og utbetalinger gjennom Visa Direct. For Mastercard handler den i større grad om verifisering, likviditet og kontroll på tvers av mange betalingsleverandører.
| Dato | Aktør | Hva skjedde? |
|---|---|---|
| 13. mars 2026 | Mastercard | Valgte Borderless.xyz som lanseringspartner i Crypto Partner Program |
| 16. juli 2026 | Visa | Lanserte Visa Stablecoin Platform for å utstede, flytte og administrere stablecoins |
| 5. august 2026 | Visa | Inngikk avtale med zerohash om forhåndsfinansiering og utbetalinger i stablecoins på Visa Direct |
| 5. august 2026 | Mastercard | Kunngjorde Crypto Credential-pilot med Borderless.xyz |
| 5. august 2026 | Visa og Mastercard | Ble utpekt som grunnleggende validatorer for Circles Arc-blokkjede |
| 16. september 2026 | Circle | Planlagt lansering av Arcs offentlige hovednett |
Kunngjøringene fra 5. august markerer et tydelig skifte i hvordan de to kortnettverkene forholder seg til stablecoins. Visa bygger dem inn i en eksisterende pengeflytningsplattform og tilbyr i tillegg en egen bedriftsplattform. Mastercard tester et standardisert system for identitet og etterlevelse i grensekryssende betalinger.
Samtidig skal begge bidra til å validere en blokkjede som er utviklet med finansmarkeder og betalinger som bruksområder. Stablecoins går dermed fra å være separate kryptoprosjekter til å bli en del av infrastrukturen som banker, fintech-selskaper og betalingsnettverk kan bruke i praksis.
Det gjenstår fortsatt å se hvor raskt løsningene skalerer, hvordan regelverket ender opp, og hvor mye av betalingsvolumet som faktisk flyttes over på blokkjeder. Men institusjonene som nå deltar, viser at stablecoin-infrastruktur blir vurdert som et strategisk spørsmål for fremtidens betalingssystemer – ikke bare som en teknologisk nisje.