Jarred Sumner, en Anthropic-ansatt uten matematisk bakgrunn, ba Claude om å «ta et skikkelig tak» i Riemann-hypotesen og overlot alle matematiske valg til modellen .
Claude koblet sammen to uavhengige forskningsretninger som ikke tidligere var blitt kombinert:
Claudes viktigste innsikt var å behandle hele rommet av funksjoner med en kvadratisk form indusert av Weil, og ta hensyn til positivt og negativt definitive underrom sammen (fra nullpunkter på vs. utenfor linjen), og tillate den kvadratiske formen å være ikke-diagonal. Dette gjorde det mulig å skrive en rangulikhet ved hjelp av første- og andre-momentinformasjon, noe som ga den nye grensen .
Gjennombruddet kom fra å koble sammen to eksisterende artikler på tvers av underfelt, ikke fra å oppdage helt ny matematikk .