Samtidig understreket NATOs generalsekretær Mark Rutte at finansieringen i dag er ujevnt fordelt: bare seks–sju europeiske land står for hoveddelen av pengene som brukes til å kjøpe amerikanske våpen til Ukraina gjennom PURL. Han oppfordret flere medlemsland til å bidra mer.

Rutte har også foreslått at NATO‑land kan vurdere å sette av rundt 0,25 prosent av BNP til støtte for Ukraina, som del av en mer langsiktig finansieringsmodell.

Hva PURL‑programmet er – og hvordan det fungerer

Prioritized Ukraine Requirements List (PURL) er en NATO‑koordinert ordning som skal gjøre våpenleveranser til Ukraina raskere og mer forutsigbare.

I praksis fungerer systemet slik:

• Ukraina identifiserer sine mest presserende militære behov, for eksempel luftvernmissiler.
• NATO samler disse behovene i en prioritert liste.
• Allierte land – særlig i Europa – finansierer kjøp av våpen fra amerikanske produsenter, som deretter leveres til Ukraina.

Modellen gjør det mulig å bruke USAs store forsvarsindustrielle kapasitet, samtidig som kostnadene fordeles mellom flere NATO‑land.

Siden programmet ble startet i 2025 har det blitt en viktig kanal for luftforsvarsutstyr. Ifølge NATO har PURL‑leveranser stått for omtrent 75 % av missilene brukt i Ukrainas Patriot‑batterier og rundt 90 % av missilene i enkelte andre luftvernsystemer.

Innen slutten av 2025 hadde allierte allerede lovet mer enn 4 milliarder dollar i utstyrspakker gjennom programmet, og bidragene fortsatte inn i 2026.

Separat rapportering fra ukrainske myndigheter viser at seks land finansierte fire store pakker på til sammen over 2 milliarder dollar under ordningen.

Ny finansieringskilde aktivert

Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha sa etter møtet at landet også har åpnet en ny finansieringskilde innenfor PURL‑rammeverket som skal bidra til å dekke ytterligere våpenkjøp.

Detaljene om denne finansieringen – hvem som står bak eller hvordan den er strukturert – ble imidlertid ikke offentliggjort etter møtet.

Kontrovers rundt mulig omdirigering av 750 millioner dollar

Diskusjonene i Helsingborg fant sted samtidig som enkelte europeiske allierte uttrykte bekymring etter rapporter om at Pentagon vurderte å omdirigere våpen verdt rundt 750 millioner dollar som opprinnelig var finansiert for Ukraina gjennom PURL.

Våpnene som ble diskutert skal blant annet ha inkludert luftverninterceptorer til systemer som Patriot eller THAAD, samtidig som amerikanske lagre var under press fra andre militære operasjoner.

Fordi disse våpnene var betalt av europeiske partnere spesifikt for Ukraina, reiste planene spørsmål om hvorvidt slike midler kunne brukes til andre formål – noe som kan svekke tilliten til ordningen.

NATO‑ledelsen har likevel understreket at kritisk amerikansk utstyr finansiert gjennom PURL fortsatt vil bli levert til Ukraina.

Del av forberedelsene til NATO‑toppmøtet i Ankara

Møtet i Helsingborg var først og fremst et forberedende møte før NATO‑toppmøtet i Ankara, der alliansens ledere senere i 2026 skal ta større beslutninger om forsvarsutgifter og langsiktig støtte til Ukraina.

Blant temaene som ble diskutert:

• økte forsvarsbudsjetter blant NATO‑land
• sterkere forsvarsindustriell produksjon
• mer bærekraftige ordninger for militær støtte til Ukraina

Debatten rundt PURL – hvem som betaler, hvor pålitelig leveransene er, og hvor stort programmet bør bli – har dermed blitt en sentral del av NATOs bredere strategi for å sikre langsiktig og mer rettferdig fordelt støtte til Ukrainas forsvar.

Samtidig understreket NATOs generalsekretær Mark Rutte at finansieringen i dag er ujevnt fordelt: bare seks–sju europeiske land står for hoveddelen av pengene som brukes til å kjøpe amerikanske våpen til Ukraina gjennom PURL. Han oppfordret flere medlemsland til å bidra mer.

Rutte har også foreslått at NATO‑land kan vurdere å sette av rundt 0,25 prosent av BNP til støtte for Ukraina, som del av en mer langsiktig finansieringsmodell.

Hva PURL‑programmet er – og hvordan det fungerer

Prioritized Ukraine Requirements List (PURL) er en NATO‑koordinert ordning som skal gjøre våpenleveranser til Ukraina raskere og mer forutsigbare.

I praksis fungerer systemet slik:

• Ukraina identifiserer sine mest presserende militære behov, for eksempel luftvernmissiler.
• NATO samler disse behovene i en prioritert liste.
• Allierte land – særlig i Europa – finansierer kjøp av våpen fra amerikanske produsenter, som deretter leveres til Ukraina.

Modellen gjør det mulig å bruke USAs store forsvarsindustrielle kapasitet, samtidig som kostnadene fordeles mellom flere NATO‑land.

Siden programmet ble startet i 2025 har det blitt en viktig kanal for luftforsvarsutstyr. Ifølge NATO har PURL‑leveranser stått for omtrent 75 % av missilene brukt i Ukrainas Patriot‑batterier og rundt 90 % av missilene i enkelte andre luftvernsystemer.

Innen slutten av 2025 hadde allierte allerede lovet mer enn 4 milliarder dollar i utstyrspakker gjennom programmet, og bidragene fortsatte inn i 2026.

Separat rapportering fra ukrainske myndigheter viser at seks land finansierte fire store pakker på til sammen over 2 milliarder dollar under ordningen.

Ny finansieringskilde aktivert

Ukrainas utenriksminister Andrij Sybiha sa etter møtet at landet også har åpnet en ny finansieringskilde innenfor PURL‑rammeverket som skal bidra til å dekke ytterligere våpenkjøp.

Detaljene om denne finansieringen – hvem som står bak eller hvordan den er strukturert – ble imidlertid ikke offentliggjort etter møtet.

Kontrovers rundt mulig omdirigering av 750 millioner dollar

Diskusjonene i Helsingborg fant sted samtidig som enkelte europeiske allierte uttrykte bekymring etter rapporter om at Pentagon vurderte å omdirigere våpen verdt rundt 750 millioner dollar som opprinnelig var finansiert for Ukraina gjennom PURL.

Våpnene som ble diskutert skal blant annet ha inkludert luftverninterceptorer til systemer som Patriot eller THAAD, samtidig som amerikanske lagre var under press fra andre militære operasjoner.

Fordi disse våpnene var betalt av europeiske partnere spesifikt for Ukraina, reiste planene spørsmål om hvorvidt slike midler kunne brukes til andre formål – noe som kan svekke tilliten til ordningen.

NATO‑ledelsen har likevel understreket at kritisk amerikansk utstyr finansiert gjennom PURL fortsatt vil bli levert til Ukraina.

Del av forberedelsene til NATO‑toppmøtet i Ankara

Møtet i Helsingborg var først og fremst et forberedende møte før NATO‑toppmøtet i Ankara, der alliansens ledere senere i 2026 skal ta større beslutninger om forsvarsutgifter og langsiktig støtte til Ukraina.

Blant temaene som ble diskutert:

• økte forsvarsbudsjetter blant NATO‑land
• sterkere forsvarsindustriell produksjon
• mer bærekraftige ordninger for militær støtte til Ukraina

Debatten rundt PURL – hvem som betaler, hvor pålitelig leveransene er, og hvor stort programmet bør bli – har dermed blitt en sentral del av NATOs bredere strategi for å sikre langsiktig og mer rettferdig fordelt støtte til Ukrainas forsvar.