BepiColombo er inne i den mest avgjørende fasen av oppdraget sitt: å komme trygt inn i bane rundt Merkur. Den 3. september 2026 bekreftet ESA at Mercury Transfer Module (MTM) var koblet fra romfartøystakken. De to vitenskapelige banesondene skal nå gjennomføre innfangning, utplassering og justering av banene sine.
5
13
Dette er en viktig milepæl, men ikke målstreken. Før den ordinære forskningen kan begynne, må BepiColombo gå inn i bane rundt Merkur, dele de to banesondene, utføre en lang rekke motorbrenninger og kontrollere og kalibrere instrumentene. Planen er å starte den ordinære vitenskapsfasen i april 2027.
5
11
Hvorfor Merkur er så vanskelig å nå
Å reise innover mot Solen er ikke det samme som å «falle» rett mot Merkur. Et romfartøy som forlater jorden, har allerede høy fart i bane rundt Solen. For at Merkur skal kunne fange det inn, må fartøyet kvitte seg med tilstrekkelig orbital energi slik at den relative farten ved ankomst blir håndterbar.
BepiColombo løste dette ved å kombinere sol-elektrisk framdrift med gravitasjonsassistanser. Sonden ble skutt opp 20. oktober 2018 og gjennomførte ni planetpasseringer: én ved jorden, to ved Venus og seks ved Merkur. Det sol-elektriske framdriftssystemet avsluttet sin siste skyveperiode i juni 2026, etter en cruiseetappe på rundt åtte år.
13
20
28
Overføringsmodulen er borte – nå overtar banesondene
MTM leverte strøm og sol-elektrisk framdrift på den lange reisen fra jorden. Da den oppgaven var fullført, var modulen ikke lenger nødvendig i operasjonene ved Merkur.
Etter frakoblingen består fartøyet av ESAs Mercury Planetary Orbiter (MPO), JAXAs Mercury Magnetospheric Orbiter, kalt Mio, og den beskyttende MOSIF-strukturen. ESA bekreftet separasjonen via signaler mottatt av sine dypromsantenner, og opplyste at systemene på det gjenværende fartøyet var friske.
5
11
Dermed begynner en tett koreografert periode der store og irreversible hendelser må skje i riktig rekkefølge, i et krevende miljø nær Solen. ESA har omtalt dette som en av sine mest operasjonelt utfordrende ankomstkampanjer til en planet.
8
11
Et strømproblem som endret innflygingen
Den siste delen av ferden ble komplisert av et strømrelatert problem som ble oppdaget i 2024. Problemet hindret det sol-elektriske framdriftssystemet i å levere full skyvekraft, og reduserte kapasiteten som var tilgjengelig for planlagte manøvrer.
23
ESA og industripartnerne utviklet en revidert bane som utnyttet den tilgjengelige framdriften og geometrien i planetpasseringene for å holde oppdraget på kurs. Hendelsen viser hvor følsomt et Merkur-oppdrag er: Små endringer i skyvekraft kan få store følger for banen og ankomstforholdene.
18
23
Tidslinjen videre mot vitenskapsfasen
Det er avgjørende å skille mellom første innsetting i Merkur-bane og oppstarten av det ordinære forskningsoppdraget.
- 21. november 2026 – innsetting i bane rundt Merkur: MPO og Mio skal som samlet fartøy gå inn i bane rundt planeten.
5
13
- 21. november 2026 til mars 2027 – forming av banene: Innsettingen innleder en kampanje med 16 brennmanøvrer som skal forme den første banen om til de operative banene.
11
- 9.–10. desember 2026 – MPO og Mio skilles: Mio skal separeres og fortsette mot sin forskningsbane.
5
13
- 16. desember 2026 – MOSIF frigjøres: Solskjoldstrukturen som blir igjen med MPO, skal etter planen kobles fra etter at Mio er satt ut.
11
- Mars 2027 – MPO når sin forskningsbane: MPO ventes å fullføre de siste banejusteringene.
11
- April 2027 – forskningen starter: Etter systemkontroller, instrumentkalibrering og testobservasjoner skal oppdraget gå inn i sin ordinære vitenskapsfase.
5
9
13
Kort sagt: 21. november markerer starten på operasjonene rundt Merkur, ikke dagen da hele forskningsprogrammet kan gå i gang.
Hvorfor denne fasen er så krevende
Ankomstsekvensen samler flere operasjoner med høy risiko: innsetting i bane, gjentatte kjemiske motorbrenninger, separasjon av romfartøy som har reist sammen i mange år, og plassering i ulike operative baner.
11
Mio og MPO har forskjellige oppgaver. MPO skal undersøke Merkur selv, blant annet overflaten, geologien, sammensetningen og det indre av planeten. Mio skal studere Merkurs magnetosfære – området rundt planeten der magnetfeltet dominerer – og samspillet med solvinden.
31
37
Perioden med separasjon og baneforming er dermed overgangen fra ett sammensatt romfartøy til to samordnede observatorier. Begge må komme i riktige baner før oppdraget kan levere målingene det er bygget for.
Hva BepiColombo skal undersøke
BepiColombos vitenskapelige mål omfatter Merkurs overflate, indre og rommiljø. Oppdraget skal kartlegge planeten ved flere bølgelengder, undersøke mineral- og grunnstoffsammensetningen, studere geologiske prosesser og gi bedre svar på hvordan planetens indre er bygget opp.
30
34
Sonden skal også studere Merkurs magnetfelt, magnetosfære og samspill med solvinden. Målingene fra de to banesondene er ment å utfylle hverandre: MPOs observasjoner i lav bane gir detaljerte planetmålinger, mens Mio måler det magnetiske miljøet rundt Merkur.
35
40
Foreløpig er oppdragets viktigste jobb operasjonell, ikke vitenskapelig: å omsette en vellykket åtte år lang ferd til to friske romsonder i de planlagte banene rundt Merkur. Dersom tidsplanen holder, følger den ordinære forskningen i april 2027.
5
11