BepiColombo har sluppet transportmodulen – nå venter den krevende ankomsten ved Merkur

BepiColombo er ikke lenger på den lange ferden gjennom det indre solsystemet. Den 3. september 2026 bekreftet ESA at Mercury Transfer Module (MTM) var koblet fra romfartøyskombinasjonen. Tilbake er de to vitenskapelige romsondene: ESAs Mercury Planetary Orbiter (MPO) og JAXAs Mio. Men frakoblingen markerer starten – ikke slutten – på oppdragets mest krevende operative fase. 5

En ny konfigurasjon etter åtte år underveis

BepiColombo ble skutt opp 20. oktober 2018 og har nådd Merkur via en lang omvei. Banen er gradvis justert ved hjelp av ni planetpasseringer: én ved jorden, to ved Venus og seks ved Merkur, i tillegg til flere år med elektrisk lavtrykksframdrift drevet av solenergi. 1431

MTM leverte kraft og framdrift på denne interplanetariske reisen. Etter frakoblingen er det MPOs solcellepaneler som forsyner den fortsatt sammenkoblede MPO–Mio-kombinasjonen med strøm. ESA fikk bekreftet den vellykkede hendelsen gjennom sine dypromsantenner i Cebreros i Spania og Malargüe i Argentina. 5

En feil flyttet ankomsten med ett år

I 2024 meldte ESA om et elektrisk problem som gjorde at BepiColombos sol-elektriske motorer ikke kunne brukes med full effekt. Det berørte systemet var en del av MTM, modulen som sto for framdriften i cruise-fasen. 24

Oppdragsteamet måtte derfor endre banen og operasjonsplanen. Innsettingen i bane rundt Merkur, som tidligere var planlagt i 2025, ble flyttet til 21. november 2026. 2431

At transportmodulen nå er sluppet, betyr at denne delen av framdriftssystemet ikke lenger er i bruk. Likevel er de neste operasjonene tett bundet sammen og strengt tidssensitive.

Dette er planen fram mot vitenskapelige målinger

Datoene nedenfor er planlagte milepæler, ikke hendelser som allerede er gjennomført:

• 21. november 2026: Den sammenkoblede MPO–Mio-sonden skal etter planen gå inn i bane rundt Merkur. 514
• 9.–10. desember 2026: Mio skal etter planen skilles fra MPO. 514
• Fram til mars 2027: En serie på 16 brennmanøvrer skal endre de første banene til romsondenes egne forskningsbaner. 12
• 6. april 2027: Vitenskapelige operasjoner er planlagt å starte. 37

Å komme inn i bane rundt Merkur er dermed bare første del av ankomsten. Den første banen er ikke den banen instrumentene skal brukes fra. Før normal drift kan starte, må romsondene gjennom måneder med nøye timede motoroperasjoner, kontroll av systemene og banetilpasninger.

Hvorfor Merkur gjør ankomsten ekstra vanskelig

BepiColombo må koordinere to romsonder, flere separasjoner, kommunikasjon, orientering av fartøyene og en lang rekke motorbrenninger – alt nær Solen. Ved Merkur er systemene konstruert for temperaturer på over 350 °C. 19

Kompleksiteten følger også av oppdragets todelte utforming. MPO og Mio har ulike, men utfyllende roller, og skal etter hvert arbeide i hver sin polare bane. MPO er planetobservatoriet, mens Mio skal undersøke Merkurs magnetiske omgivelser. 20

Hva de to romsondene skal undersøke

BepiColombo har til sammen 16 instrumenter: 11 på MPO og fem på Mio. 1927 Målet er å undersøke Merkur både som planet og som et miljø som påvirkes av Solen – blant annet overflate og geologi, indre struktur, magnetfelt, magnetosfære og den tynne gasshylsen rundt planeten, eksosfæren. 1920

To romsonder gjør det mulig å sammenligne målinger fra miljøet nær planeten med målinger av magnetosfæren rundt den. Men den vitenskapelige gevinsten avhenger av at innfangingen i Merkurs gravitasjon, separasjonene og baneoverføringene de kommende månedene går som planlagt.

Den vellykkede frakoblingen av MTM er derfor en stor prestasjon, men ikke målstreken. Innsettingen i bane 21. november blir den neste avgjørende testen når BepiColombo går fra en åtte år lang reise til et fungerende planetforskningsoppdrag. 512