Derfor søkte airBaltic Chapter 11 – og dette kan skje videre

airBaltics søknad om Chapter 11 er først og fremst et forsøk på å kjøpe tid til å restrukturere – ikke å avvikle flyselskapet. Den latviske flaggtransportøren søkte 14. september 2026 beskyttelse i den føderale konkursdomstolen for Southern District of New York, etter at høye drivstoffkostnader forsterket et likviditets- og gjeldsproblem som allerede var alvorlig.110

For norske reisende er hovedpoenget foreløpig enkelt: airBaltic sier at ordinære flyvninger, billettsalg, reservasjoner, vouchere og kundeservice fortsetter under prosessen.15

Drivstoffsjokket kom på toppen av svake finanser

Krigen i Iran har ifølge Reuters bidratt til at prisene på jetdrivstoff er doblet. Det har økt kostnadspresset i luftfarten akkurat mens airBaltic trengte ny kapital.17

Men drivstoffet var ikke den eneste årsaken. Selskapet hadde inntekter på 779,3 millioner euro i 2025, men endte likevel med et netto tap på 44,3 millioner euro. I første kvartal 2026 økte netto tap til 70,1 millioner euro, til tross for inntektsvekst.323

Det ga lite økonomisk handlingsrom da kostnadene skjøt fart. Før Chapter 11-prosessen forsøkte airBaltic å hente inntil 257 millioner euro gjennom såkalt super-senior-gjeld – lån som ville hatt høyere prioritet enn de eksisterende obligasjonene med forfall i 2029. Det gjorde obligasjonseierne mer urolige. Fitch vurderte handlingsrommet som «ganske begrenset» uten ekstern finansiering og anslo et kortsiktig finansieringsbehov på 156 millioner euro.1718

Hva Chapter 11 faktisk betyr

Chapter 11 er den amerikanske ordningen for rettsbeskyttet rekonstruksjon. Den lar et selskap fortsette driften mens det forhandler med kreditorer under domstolens tilsyn.

airBaltic hadde ved innleveringen rundt 583,9 millioner dollar i finansiert gjeld. Om lag 456,8 millioner dollar av dette var hovedstol i selskapets sikrede obligasjoner med forfall i 2029. I tillegg oppga selskapet om lag 992,5 millioner dollar i forpliktelser knyttet til operasjonelle flyleieavtaler. Leieforpliktelsene er noe annet enn den finansierte gjelden og bør ikke slås sammen med den.40

Målet er å få en kapitalstruktur som selskapet faktisk kan bære. Det kan blant annet innebære endringer i lånevilkår, forfallstidspunkter, bytte av gjeld eller konvertering av gjeld til egenkapital. Hvordan hver gruppe kreditorer til slutt blir behandlet, er ennå ikke offentlig avklart.132

350 millioner euro skal holde flyene i luften

Selskapet har fått et finansieringstilsagn på 350 millioner euro, om lag 405 millioner dollar, gjennom såkalt debtor-in-possession-finansiering, ofte forkortet DIP. Långivergruppen omfatter blant andre Strategic Value Partners, Barclays, Hayfin Capital Management, Morgan Stanley og Oaktree Capital Management.12

DIP-finansiering er nye penger som gis mens en Chapter 11-prosess pågår. Hensikten er å dekke løpende behov og unngå at virksomheten stopper opp før restruktureringen er ferdig.

Prisen er høy: Renten er ventet å ligge rundt 12 prosent. Det understreker både hvor akutt likviditetsbehovet er og hvor høy risiko långiverne ser i selskapet.1033

Færre Airbus A220 er en nøkkel i planen

Restruktureringen handler ikke bare om finansiering. airBaltic vil redusere Airbus A220-300-flåten fra 54 fly til rundt 36 ved utgangen av 2026. Deretter er planen en gradvis økning til om lag 40 fly i 2031.4648

Rutenettet skal i større grad samles rundt Riga. Sammen med flåtekutt, kostnadstiltak og inntektsgrep sikter selskapet mot tilbakevendende årlige forbedringer på rundt 45 millioner euro.4549

Tanken er å tilpasse kapasiteten til et mer krevende marked og en vesentlig svakere driftsøkonomi. En mindre flåte kan redusere faste kostnader, men gjør gjennomføringen krevende: airBaltic må beholde nok trafikk og forbindelser til at et mindre rutenett fortsatt blir lønnsomt.

Eierne og veien mot juni 2027

airBaltic håper å avslutte den rettsstyrte prosessen rundt juni 2027.10 Det er et mål, ikke en garanti. Selskapet må holde driften i gang, komme til enighet med kreditorene og dokumentere at den nedskalerte virksomheten kan gi varig avkastning.

Eierbildet kan også bli en del av løsningen. Den latviske staten eier 88,37 prosent av airBaltic, mens Lufthansa eier 10 prosent. Reuters har meldt at den latviske regjeringen forhandler med en strategisk investor.3036

Ny egenkapital, utvanning av dagens eiere eller en endring i strategisk eierskap vil avhenge av hvilken avtale kreditorer og aksjonærer til slutt godtar.

For passasjerene er budskapet foreløpig at flyene skal gå som planlagt. Den vanskeligere testen kommer senere: Om mindre kapasitet, ny likviditet og lavere gjeld er nok til å gjøre airBaltic til et levedyktig flyselskap etter restruktureringen.15