Europeiske allierte har motsatt seg presset. Kjernekravet er at USA først må sikre en stabil og varig våpenhvile med Iran før europeiske krigsskip kan sendes inn i stredet . Frankrike og Storbritannia har begge forpliktet seg til å bidra til å sikre vannveien, men først etter at en våpenhvile er på plass . Europeiske tjenestemenn er bekymret for å sette sine marinefartøy i fare mens fiendtlighetene pågår .
EUs utenrikssjef Kaja Kallas gjorde holdningen klar: «Ingen er klare til å sette sine folk i faresonen i Hormuzstredet» . EU har avvist Trumps oppfordringer om militær bistand, og europeiske nasjoner har opprettholdt sin forsiktige holdning siden konflikten begynte i mars 2026 .
En dypere uenighet ligger under den fastlåste situasjonen: hvem skal bære kostnadene og risikoen for å holde globale skipsleder åpne? Trump har bedt nasjoner om å ta hånd om sin egen oljesikkerhet, mens Hegseth presser Europa og Asia til å «ta seg sammen» . Den europeiske holdningen gjenspeiler en bredere skepsis til Washingtons tilnærming. Politico beskrev den fastlåste situasjonen som «det siste tegnet på at Washingtons gjentatte angrep på sine nærmeste venner har fått konsekvenser» .
Hormuzstredet er fortsatt stengt på ubestemt tid per slutten av juli 2026 . Det finnes ingen umiddelbar militær eller diplomatisk løsning. Amerikanske og britiske tjenestemenn har forsøkt å samle til en internasjonal konferanse i London, men selv dette steget er ikke fullført . Den diplomatiske fastlåsningen viser hvordan USAs konflikt med Iran har anstrengt transatlantiske forhold til det punktet at USAs nærmeste allierte ikke er villige til å risikere sine marinefartøy uten en tydeligere vei til fred.
Selv om USA har gjennomført en egen luftkampanje og marineblokade siden mars 2026 , gjør mangelen på alliert marinestøtte en vedvarende gjenåpning av stredet vanskelig. Fastlåsningen etterlater globale oljemarkeder sårbare og verdens viktigste energiflaskehals i en tilstand av farlig usikkerhet.