Fra geriljastyrke til AI-krigføring: Folkets frigjøringshærs 99-årige forvandling

Men markeringen var mer enn historiefortelling. Med ett år igjen til 100-årsjubileet brukte president Xi Jinping anledningen til å kreve raskere utvikling av AI-baserte militære løsninger, flere ubemannede systemer og et «intelligent militærsystem» .

Fra Nanchang-opprøret til geriljakrig

PLA regner Nanchang-opprøret 1. august 1927 som grunnleggelsen. Da innledet kommunistiske styrker et væpnet opprør mot Kuomintang, partiet som kontrollerte den kinesiske nasjonalistregjeringen .

I de påfølgende tiårene utviklet styrken – først kjent som blant annet Røde armé og Åttende rutearmé – en asymmetrisk krigføringsform med lokal forankring. Denne strategien ble brukt både i den kinesiske borgerkrigen og i krigen mot Japan fra 1937 til 1945 .

Xi Zhongxun og avdelingen på 200 mann

Et eksempel som trekkes fram i årets retrospektiv, er Xi Zhongxuns rolle i april 1932. Den da 18 år gamle Xi ledet den nyopprettede femte avdelingen i Røde armés Shaanxi-Gansu-geriljastyrke i fjellene i Yongshou fylke i Shaanxi-provinsen .

Den rundt 200 mann store avdelingen var reorganisert fra en bataljon i en lokal krigsherrers Nordvest-armé. Målet var å slutte seg til en annen rødarméavdeling i området. Historien brukes som et bilde på PLA-en røtter i lokale opprør, improvisasjon og geriljakrig . Wikipedia beskriver også Xi Zhongxuns rolle i Liangdang-opprøret i mars 1932, der han var partikomitésekretær for den femte avdelingen .

Overgangen til regulær hær og atomavskrekking

Etter at Folkerepublikken Kina ble opprettet i 1949, begynte PLA å utvikle seg fra revolusjonær gerilja til en regulær stående hær. Hæren fikk organiserte forsvarsgrener, inkludert hærstyrker, marine og flyvåpen.

På 1960- og 1970-tallet utviklet Kina atomvåpen og en strategisk missilstyrke, som i dag er organisert i PLA Rocket Force. Det endret styrkens rolle fra hovedsakelig landbaserte defensive operasjoner til også å omfatte strategisk avskrekking .

Færre soldater – mer teknologi

Under Deng Xiaoping gjennomførte PLA omfattende personellkutt og begynte å prioritere kvalitet framfor størrelse. På 1990- og 2000-tallet ble oppmerksomheten rettet mot det Kina kalte «informatisering»: bruk av digitale systemer, presisjonsvåpen, moderne ledelse og evne til å operere på tvers av forsvarsgrenene .

C4ISR-systemer – kommando, kontroll, kommunikasjon, datamaskiner, etterretning, overvåking og rekognosering – ble en sentral del av denne utviklingen. Målet var å gå fra en stor massehær til en mer samordnet styrke basert på informasjon og presisjon.

Xi Jinpings tretrinnsplan

På partikongressen i 2017 formaliserte Xi Jinping en langsiktig plan for moderniseringen av PLA . Den består av tre hovedfrister:

• 2027: Kina skal nå jubileumsmålet for PLA med mekanisering og betydelig framgang mot en nettverksbasert og informasjonsdrevet militærstyrke. Fristen er satt til 1. august 2027, 100 år etter grunnleggelsen .
• 2035: Den militære moderniseringen skal i hovedsak være fullført, med avanserte kjernekapasiteter på nivå med ledende vestlige militærmakter .
• 2049: Kina skal ha bygget en «verdensklassehær» med evne til global maktprojeksjon og strategisk konkurranse. Året sammenfaller med 100-årsjubileet for Folkerepublikken Kina .

Amerikanske forsvarsanalyser beskriver 2027-målet som et første trinn i en bredere utvikling fra mekanisering via informatisering til «intelligentisering» – det vil si at kunstig intelligens og autonome systemer blir integrert i militære operasjoner .

Det nye skiftet: et «intelligent militærsystem»

Rett før 99-årsjubileet ba Xi PLA om å framskynde den militære bruken av kunstig intelligens. På et møte i politbyrået sa han at styrken måtte bygge et «intelligent militærsystem» og utvide bruken av ubemannede teknologier .

Ifølge The Times of India ba Xi PLA om å styrke den militære bruken av «ubemannede intelligente teknologier», videreutvikle nettverksbaserte informasjonssystemer og gradvis bygge et intelligent militærsystem .

Dette markerer et nytt steg i den samme moderniseringslinjen: Først mekanisering, deretter digitalisering og informatisering – og nå systemer som i større grad kan analysere, beslutte og operere ved hjelp av AI og autonome plattformer.

Ett år igjen til 2027

Jubileumsdekningen beskriver 2026 som et kritisk år før 100-årsfristen . Offisielle uttalelser framhever oppgraderinger av materiell, reformer for fellesoperasjoner og raskere integrering av kunstig intelligens .

Kinas 15. femårsplan, som gjelder fra 2026 til 2030, kan også gi tidlige demonstrasjoner av teknologi innen kvantesensorer, kunstig intelligens og forsvar mot hypersoniske våpen. Analysen fra Forecast International understreker samtidig at slike kapasiteter ikke nødvendigvis vil være fullt utviklet; prototyper eller delvis integrerte systemer kan likevel brukes til å synliggjøre framgang .

Slik blir 99-årsjubileet både en historisk fortelling og en statusrapport. PLA presenterer utviklingen fra geriljakrig i Shaanxi-Gansu til hangarskip, strategiske missiler og AI som én sammenhengende reise. Det store spørsmålet er om styrken klarer å gjøre 2027-målet til mer enn en symbolsk jubileumsdato – og samtidig holde kursen mot de langt større ambisjonene for 2035 og 2049.