SPIEF 2026: Da Putins økonomiske show ble avslørt av droner og intern splid

Russlands prestisjetunge økonomiske forum, SPIEF, ble i 2026 avholdt i St. Petersburg under mottoet «Pragmatisk dialog – veien til en stabil fremtid». Ambisjonen var å vise verden et selvsikkert og robust Russland. Virkeligheten ble en helt annen. Forumet ble nærmest en sceneinstruksjon i krigens økende motsetninger, der både militær sårbarhet, intern splid og diplomatisk isolasjon ble demonstrert for åpent kamera .

Da dronene kom til St. Petersburg

Forumet skulle egentlig åpne 3. juni med pomp og prakt foran rundt 20 000 delegater fra 130 land . Men allerede timer før programmet startet, ble nattehimmelen over byen fylt av eksplosjoner. En sverm av ukrainske droner traff St. Petersburgs oljeterminal – Russlands største omlastingsterminal for hydrokarboner ved Østersjøen – og et marinefartøy ved Kronstadt marinebase . Tykke, svarte røykskyer steg opp over byen og dannet et dramatisk bakteppe for dagens begivenheter .

Russlands forsvarsdepartement meldte at totalt 345 droner ble skutt ned over 15 regioner natt til 3. juni . President Volodymyr Zelenskyj bekreftet angrepene og kalte dem «rettferdig» gjengjeldelse . Guvernøren i St. Petersburg, Alexander Beglov, bekreftet skader på infrastruktur og rapporterte om flere skadde, men ingen drepte . Pulkovo flyplass måtte stenge i en periode .

En sjelden maktkamp i Kreml

Midt i dette ydmykende angrepet ble en uvanlig offentlig konflikt i det russiske toppsjiktet tydelig. I ukene før forumet hadde to leire utviklet seg i Kreml, og SPIEF avslørte dem for hele verden.

Et budsjett ute av kontroll

Utgangspunktet for striden var et statsbudsjett som slår historiske sprekker. I de fire første månedene av 2026 alene nådde budsjettunderskuddet 5,9 billioner rubler – omtrent 2,5 prosent av BNP. Dette var mer enn hele det planlagte underskuddet på 3,9 billioner for hele året, og oversteg allerede underskuddet for 2025 på 5,6 billioner .

Militær- og sikkerhetsbudsjettet for 2026 var offisielt satt til 16,84 billioner rubler, nesten 40 prosent av de totale statlige utgiftene . Men Finansdepartementet beregnet at de faktiske krigsrelaterte kostnadene ville overskride dette med minst 2 billioner rubler – tilsvarende 28 milliarder dollar .

«Veien mot konkurs»

Dager før SPIEF åpnet, tok toppledere fra Finansdepartementet og den russiske sentralbanken et oppsiktsvekkende steg. Ifølge Bloomberg konfronterte de president Vladimir Putin med en advarsel om at forsvarsutgiftene drev budsjettunderskuddet til et «uholdbart» nivå, og at veien mot en statsøkonomisk kollaps var reell . De foreslo å kutte i militærutgiftene, men Putin ga klar beskjed: Finansdepartementet måtte finne innsparinger i andre deler av budsjettet, mens forsvarsbudsjettet skulle stå urørt . Samtidig krevde Forsvarsdepartementet enda mer penger, ikke kutt .

Haukenes motangrep

På selve forumet sto kontrasten frem i skarp relieff. Mens finansfolkene i Kreml slo alarm, argumenterte harde linje-aktivister på SPIEFs scener for å forberede Russland på «tiår med konflikt». Spliden mellom de som vil redde økonomien og de som vil vinne krigen for enhver pris, ble utstilt for alle deltakerne – midt i et forum som offisielt skulle handle om «stabilitet» .

Marco Rubios dom: «En strategisk katastrofe»

Samme dag som dronene slo ned i St. Petersburg, og røyken ennå lå over byen, ga USAs utenriksminister Marco Rubio en svært skarp vurdering av krigen i Washington. Under en høring i Kongressen karakteriserte han den russiske fullskalainvasjonen som «en strategisk katastrofe» og fastslo at Moskva ikke vil oppnå sine opprinnelige mål .

Rubio advarte om at risikoen for eskalering nå er «mer reell enn for to år siden». Årsaken, ifølge ham, er at Ukraina har blitt «stadig mer effektivt i å gjennomføre langtrekkende angrep dypt inne i Russland» og treffe «kritiske knutepunkter i den russiske økonomien» – med nettopp angrepet på St. Petersburg som et ferskt eksempel . Han gjentok at krigen «ikke har noen militær løsning» og at Washington er klar til å megle, men erkjente at veien dit er farligere enn på lenge .

Et forum uten Vesten – med omstridte hovedpersoner

Gjestelisten på SPIEF 2026 fortalte sin egen historie om Russlands posisjon i verden.

• Frafall av vestlige aktører: Ingen store vestlige selskaper eller offisielle delegasjoner var til stede. En tidligere deltaker fortalte The Guardian at en invitasjon til SPIEF hadde blitt «totalt giftig» siden 2022 . Saudi-Arabia var utpekt som «hedersgjest» og stilte med rundt 200 delegater . Enkelte vestlige næringslivsledere registrerte seg uten firmanavn og deltok kun bak lukkede dører .
• Kontroversielle personligheter: De mest profilerte amerikanske deltakerne var ikke næringslivstopper, men politiske og kulturelle kontroversielle skikkelser. Høyrevridde influenser Candace Owens var oppført som taler i et panel om balanse mellom familieliv og karriere . Enda større oppstandelse skapte Andrew Tate, den britisk-amerikanske influenseren som er siktet i flere land for menneskehandel og voldtekt. Han ankom Moskva like før forumet og ble bredt omtalt som deltaker, noe som utløste skarp kritikk også i Russland .

En hul temaerklæring

SPIEF 2026s offisielle slagord – «Pragmatisk dialog – veien til en stabil fremtid» – fremsto som utilsiktet ironisk. Forumets virkelige bakteppe besto av et brennende oljeanlegg, en budsjettsprekk større enn hele forrige års underskudd på bare fire måneder, internt varsel om statsbankerott, hauker som snakket om tiår med krig, og en amerikansk utenriksminister som kalte hele invasjonen for en strategisk fiasko .

Det som skulle være en utstilling av russisk selvtillit, ble i stedet den mest konsentrerte offentlige demonstrasjonen av krigens sammensatte kostnader – militært, økonomisk og diplomatisk. SPIEF 2026 viste at fasaden slår stadig større sprekker, og at krigens pris nå også diskuteres åpent i Kremls egne korridorer.