Eurosonens fabrikkproduksjon når 4½-års høyde i juli – men oppgangen hviler på usikkert grunnlag

Produksjonsvekst drevet av ordrereserver – ikke ny etterspørsel

Fabrikkproduksjonen økte kraftig i juli, men veksten kom først og fremst fra at bedriftene arbeidet seg gjennom ordrereserver snarere enn en reell oppgang i nye bestillinger . Nye ordrer forble svake, noe som tyder på at produksjonsøkningen neppe vil vare når ordrereservene er tømt . S&P Global bemerket at «eurosonens fabrikker nyter en slags sommeroppgang, med produksjon som vokser i det raskeste tempoet på fire år», men påpekte også avhengigheten av å fullføre tidligere mottatte ordrer .

Tyskland vs. Frankrike: et dypt skille i eurosonen

Julidataene avslørte et svært ujevnt industrielt landskap i eurosonens største økonomier :

• Tyskland var motoren bak oppgangen, med industriell vekst i det raskeste tempoet på flere år. Den endelige PMI for Tyskland holdt seg på 52,2, opp fra 50,3 i juni .
• Frankrike falt tilbake i kontraksjon, med en fallende endelig PMI. Dette understreker et økende skille mellom eurosonens to største økonomier .
• Italias vekst avtok også da nye ordrer stagnerte, noe som bidrar til et uensartet bilde .

Den samlede PMI for eurosonen – som dekker både industri og tjenester – steg til 51,9 i juli fra 50,0 i juni, den første veksten på fire måneder. Dette er forenlig med en BNP-vekst på rundt 0,3 % fra kvartal til kvartal .

Midtøsten-konflikten – energi, forsyningskjeder og inflasjon

Krigen i Midtøsten (inkludert stengningen av Hormuz-stredet) kaster en tung skygge over gjenopphentingen, ifølge flere offisielle kilder :

• Energikostnader: Olje- og gassprisene har skutt i været siden konflikten startet i slutten av februar 2026. Raffinerte produkter som bensin, diesel og jetdrivstoff steg med 40–45 %, betydelig mer enn råoljen . Energiprisvolatiliteten er tilbake på nivåer sist sett i begynnelsen av 2022 .
• Forsyningskjeder: Fysiske forstyrrelser i eksporten av energi og andre varer fra Golf-regionen skaper nye flaskehalser, og stengningen av Hormuz-stredet forstyrrer globale forsyningskjeder . Avbrutt import av petrokjemikalier og andre viktige innsatsvarer kan føre til mangel på sentrale produksjonsfaktorer .
• Inflasjon: ECB skriver i sin økonomiske bulletin for juni 2026 at «krigen i Midtøsten genererer inflasjonspress» . ECB hevet renten med 25 basispunkter i juni 2026, og den underliggende inflasjonen anslås til 3,0 % i 2026, 2,3 % i 2027 og 2,0 % i 2028 .

ECB-renten og bærekraften i gjenopphentingen

Den europeiske sentralbanken står overfor en vanskelig balansegang :

• ECB holdt renten uendret på møtet 23. juli, med henvisning til svært volatile energipriser og usikkerhet. Energiprisene ligger «godt over nivåene før konflikten» . Den fulle inflasjonseffekten av energisjokket «har ennå ikke slått inn» .
• Et voksende flertall av økonomer i en Reuters-undersøkelse forventer en ny renteøkning i september 2026, drevet av det fornyede energiprissjokket. Alle 74 økonomene i Reuters-undersøkelsen 13.–16. juli ventet at ECB ville holde renten i juli, men et økende flertall så en økning i september . Et hopp i oljeprisen på 20 % etter en opptrapping av Midtøsten-konflikten førte til at markedene priset inn to renteøkninger til i år .

Bunnlinjen: en skjør og usikker oppgang

PMI-dataene for juli signaliserer at gjenopphentingen i eurosonens industri er skjør. Fordi produksjonsveksten er avhengig av å tømme ordrereserver snarere enn nye bestillinger – og fordi Midtøsten-konflikten fortsetter å presse opp kostnadene og forstyrre forsyninger – er bærekraften i oppgangen svært usikker . ECB selv har advart om at usikkerheten er høy, og at de følger nøye med på intensiteten og varigheten av energisjokket .