Det som fulgte, var nesten like interessant som selve landingen: Fartøyet ble liggende og flyte i over 100 timer, fortsatte å sende telemetri og video, og fikk et bergingsfartøy på vei.
Returen gjennom atmosfæren gikk gjennom den mest intense oppvarmingen før Ship 40 startet landingssekvensen. Først tente tre motorer for å bremse og rette opp fartøyet. Deretter gikk sekvensen over til to motorer og til slutt én under den siste nedbremsingen .
Ship 40 traff vannet oppreist, vippet rolig over på siden og ble liggende flytende uten å brytes opp .
SpaceX-kommentator Dan Huot kalte det «den mykeste nedslagningen vi noen gang har hatt med Starship» . På tidligere Starship-flyginger som endte i havet, hadde fartøyene gått i stykker ved eller kort tid etter vannkontakten. Denne gangen ble det i stedet liggende på overflaten .
Ship 40 fortsatte å sende sanntidsdata og høyoppløselig video til SpaceX via Starlink-satellittforbindelser etter nedslagningen . Det ga ingeniørene et direkte innblikk i fartøyets tilstand i vannet – noe ingen tidligere test hadde gjort mulig .
Elon Musk publiserte 29. juli en ny video som viste at fartøyet fortsatt fløt mer enn 100 timer etter landingen . Radarsporing viste samtidig at Ship 40 hadde drevet over 160 kilometer fra det opprinnelige nedslagsstedet .
SpaceX bekreftet 28.–29. juli at et fartøy var sendt for å hente Ship 40 . Satellittbilder tatt rundt 56 timer etter nedslagningen viste bergingsfartøyet Go Australis i nærheten av den flytende Starship-kroppen .
Musk har sagt at planen er å hente øvre trinn for teknisk undersøkelse . Bergingsteamet har fortsatt å samle inn bilder og andre data fra fartøyet mens det ligger i havet .
Det er ikke det samme som at Ship 40 skal settes i drift igjen. Verdien ligger først og fremst i muligheten til å studere ekte flymaskinvare etter en krevende test.
En intakt Starship gir SpaceX noe selskapet ikke har hatt tidligere: muligheten til å undersøke varmeskjoldet fysisk etter en reell tilbakekomst fra hastigheter i bane.
Droner ble sendt over fartøyet for å undersøke mer enn 18 000 keramiske fliser på nært hold . Ifølge flere rapporter klarte varmeskjoldet seg godt gjennom den kraftigste oppvarmingen under returen. En detaljert inspeksjon kan derfor bidra til å kontrollere hvordan konstruksjonen fungerer, og hvilke endringer som trengs før senere bemannede oppdrag .
Dette er særlig relevant for NASAs Artemis-program. NASA planlegger å bruke en Starship-variant som Human Landing System – månefartøyet som skal frakte astronauter mellom månebane og månens overflate . Data fra Ship 40 kan dermed få betydning langt utover denne ene testflygingen.
Parallelt har SpaceX vært i samtaler med amerikanske og australske myndigheter om å lande og berge fremtidige Starship-fartøy utenfor Australias kyst . Den australske romfartsorganisasjonen bekreftet kontakt i juli 2024, og e-poster offentliggjort gjennom innsynsordninger viser at saken ble diskutert «på høyt nivå» med forsvarsmyndigheter .
Samtalene startet før IFT-13. Den vellykkede kombinasjonen av kontrollert nedslagning, langvarig flyting og mulig berging viser likevel hvorfor SpaceX kan ha behov for mer permanent infrastruktur i regionen .
Selv om nedslagningen var en milepæl og SpaceX forsøker å berge fartøyet, er det lite sannsynlig at Ship 40 flyr på nytt. Langvarig eksponering for saltvann har etter alt å dømme skadet interne systemer, motorer og konstruksjon så mye at en praktisk istandsetting ikke er realistisk .
Ship 40s neste oppgave blir derfor trolig ikke en ny tur til verdensrommet, men en grundig teknisk gjennomgang. For SpaceX kan denne undersøkelsen være vel så verdifull som selve flygingen: Den kan vise nøyaktig hvordan Starship klarte seg gjennom både atmosfæren og havet.