Avtalen endret maktbalansen mellom de to selskapene på flere viktige områder:

• Eierandel og økonomi: Microsoft har en investering i OpenAI verdsatt til rundt 135 milliarder dollar, tilsvarende cirka 27 prosent på utvannet basis etter omdannelsen .
• Langvarig teknologitilgang: Microsoft beholder tilgang til OpenAIs teknologi og immaterielle rettigheter, inkludert modeller som når milepæler knyttet til kunstig generell intelligens (AGI), frem til 2032 .
• Færre begrensninger på egen forskning: Den tidligere AGI-klausulen begrenset Microsofts mulighet til å utvikle AGI på egen hånd. Eksklusivitetsordningen og forkjøpsretten ble også fjernet . Det ga Microsoft et juridisk handlingsrom til å bygge egne frontier-modeller.
• Ny kommersiell modell: Partene gikk over til en modell med begrenset inntektsdeling og ikke-eksklusiv lisensiering .

Resultatet er en form for «samarbeidende konkurranse»: Microsoft og OpenAI fortsetter å samarbeide, men kan samtidig konkurrere på deler av den samme AI-arenaen .

Suleyman: Microsoft er «satt fri»

Mustafa Suleyman, medgründer av DeepMind og nå sjef for Microsoft AI, har vært tydelig på hva avtalen betyr. I april 2026 sa han til The Verge at reforhandlingen hadde «låst opp [Microsofts] mulighet til å satse på superintelligens» . Under Build-konferansen i juni brukte han et enda mer direkte uttrykk: Microsoft var «satt fri» fra den tidligere avhengigheten av OpenAI .

Ordene ble fulgt opp av en intern omorganisering i mars 2026. Ifølge rapporter som viste til Reuters, endret Microsoft ansvars- og rapporteringslinjene i AI-divisjonen for å «frigjøre» Suleyman til å konsentrere seg om neste generasjon modeller og frontier-forskning. Copilot-utviklingen ble samtidig samlet under en separat ledelse .

Microsoft ser dermed ut til å følge to spor samtidig:

1. Gjøre Copilot og andre AI-produkter mer nyttige og kommersielt tilgjengelige.
2. Bygge en tung, egen forsknings- og modellorganisasjon som kan konkurrere i front av AI-feltet .

Sju MAI-modeller på Build 2026

På Microsoft Build i San Francisco 2.–3. juni 2026 lanserte Microsoft AI Superintelligence Team en familie på sju MAI-modeller. Ifølge Microsoft er modellene trent fra grunnen av, uten destillering fra OpenAI eller andre tredjepartsmodeller .

MAI-Thinking-1

Den mest profilerte modellen er MAI-Thinking-1, Microsofts første egenutviklede resonneringsmodell. Den bruker en såkalt «sparse Mixture of Experts»-arkitektur med omtrent én billion parametere totalt, hvor rundt 35 milliarder er aktive, og har et kontekstvindu på 256 000 token .

Microsoft beskriver den som en mellomstor modell som yter over forventningene i sin størrelsesklasse. Den er særlig rettet mot resonnering og programvareutvikling.

I selskapets presentasjon ble modellen foretrukket fremfor Claude Sonnet 4.6 i blinde sammenligninger gjennom evalueringsrammeverket Surge. Microsoft oppga også at den matchet Claude Opus 4.6 i kodeferdigheter på SWE-Bench Pro og oppnådde 97 prosent på matematikktesten AIME 25 . Dette er selskapets og de refererte evalueringenes resultater, ikke en uavhengig garanti for at modellen vil være best i alle praktiske situasjoner.

Hele modellfamilien

De øvrige modellene dekker programmering, bildegenerering, tale og transkripsjon :

• MAI-Thinking-1 – resonneringsmodell med 35 milliarder aktive parametere.
• MAI-Code-1-Flash – en kodefokusert modell på 5 milliarder parametere, utviklet for GitHub Copilot og Visual Studio Code, med vekt på lav kostnad og høy gjennomstrømming .
• MAI-Image-2.5 og MAI-Image-2.5-Flash – modeller for bildegenerering.
• MAI-Transcribe-1.5 – tale-til-tekst.
• MAI-Voice-2 og MAI-Voice-2-Flash – modeller for talesyntese.

Bilde-, transkripsjons- og talemodellene ble gjort generelt tilgjengelige gjennom Microsoft Foundry og MAI Playground ved lanseringen .

Project Polaris skal inn i GitHub Copilot

En av de mest konkrete konsekvensene av strategien er Project Polaris. Microsoft har kunngjort en egenutviklet kodemodell som etter planen skal erstatte GPT-4 Turbo som standardmotor for resonnering i GitHub Copilot fra august 2026 .

Det er mer enn et forskningsprosjekt. GitHub Copilot er et av Microsofts viktigste utviklerprodukter, og beslutningen viser hvordan selskapet vil bruke egne modeller i stor skala. Dersom utrullingen lykkes, kan Microsoft redusere både kostnadene og den operative avhengigheten av eksterne modellleverandører .

«Humanistisk superintelligens» for arbeidslivet

Suleyman omtaler Microsofts visjon som «Humanist Superintelligence» – på norsk omtrent «humanistisk superintelligens». Tanken er at svært avanserte AI-systemer skal utformes for å hjelpe mennesker og organisasjoner, ikke opptre som frittstående, ukontrollerbare aktører .

I et Bloomberg-intervju i desember 2025 sa Suleyman: «Vi kommer ikke til å fortsette å utvikle et system som har potensial til å løpe fra oss» .

Denne tilnærmingen er tett knyttet til Microsofts bedriftsprodukter:

• Microsoft Agent Platform: Utviklere kan bygge agenter i GitHub, distribuere dem via Microsoft Foundry og la plattformen velge modeller som passer oppgaven. Agentene kan brukes i Teams, Microsoft 365 og andre verktøy arbeidsgrupper allerede benytter .
• Copilot Studio og Agent 365: Infrastruktur for å rulle ut AI-agenter med styring, sikkerhet og etterlevelse som sentrale premisser .
• Utviklerverktøy som startpunkt: MAI-modellene integreres først i GitHub Copilot, Visual Studio Code og Azure DevOps. Programvareutvikling blir dermed testarenaen før teknologien eventuelt utvides til flere bedriftsområder .

På Build 2026 viste Microsoft også frem «Autopilots», en kategori av agenter som arbeider kontinuerlig i bakgrunnen. Den første er Microsoft Scout, en personlig arbeidsagent som skal fungere på tvers av Teams, Outlook, OneDrive og SharePoint .

Maia 200: viktig satsing, men usikkert effektivitetstall

Microsofts egen AI-brikke Maia 200 inngår i selskapets plan om å kontrollere mer av infrastrukturen bak trening og kjøring av AI-modeller . Egen maskinvare kan gi Microsoft større kontroll over Azure-kostnader og ytelse, men de konkrete fordelene må dokumenteres gjennom etterprøvbare tester.

Påstanden om at Maia 200 skal være 30 prosent mer kostnadseffektiv enn Nvidias GB200, er ikke uavhengig bekreftet i materialet som ligger til grunn for denne artikkelen. Microsoft har omtalt Maia-brikker tidligere, men det er ikke funnet en offentlig primærkilde, en benchmark eller en troverdig sekundærkilde som bekrefter akkurat dette tallet.

Tallet kan stamme fra analytikeranslag, interne Microsoft-målinger som ennå ikke er offentliggjort eller ubekreftede lekkasjer. Inntil videre bør derfor «30 prosent» behandles som en ubekreftet påstand – ikke som et etablert faktum.

Hva betyr kursendringen?

Microsoft trekker seg ikke fra OpenAI. Partene har fortsatt et tett samarbeid, og teknologitilgangen og immaterialrettighetene står sentralt i forholdet . Men selskapet sprer risikoen og bygger opp egne alternativer.

Rekkefølgen er også talende. Microsoft begynner med utviklere, der GitHub Copilot gir et stort og konkret bruksområde for egne modeller. Derfra kan modellene flyttes videre inn i Azure, Microsoft 365 og et bredere system av AI-agenter.

Suleymans sikkerhetsbudskap blir samtidig en del av strategien. I en bransje som konkurrerer om stadig kraftigere modeller, forsøker Microsoft å profilere kontroll, styring og menneskelig oversikt som et konkurransefortrinn .

Den store testen blir derfor ikke bare om Microsoft kan lage modeller som scorer høyt på laboratoriebenchmarker. Selskapet må også vise at MAI-modellene er billige nok, pålitelige nok og nyttige nok til å bære en betydelig del av produktene som tidligere var bygget rundt OpenAIs teknologi.

Avtalen endret maktbalansen mellom de to selskapene på flere viktige områder:

• Eierandel og økonomi: Microsoft har en investering i OpenAI verdsatt til rundt 135 milliarder dollar, tilsvarende cirka 27 prosent på utvannet basis etter omdannelsen .
• Langvarig teknologitilgang: Microsoft beholder tilgang til OpenAIs teknologi og immaterielle rettigheter, inkludert modeller som når milepæler knyttet til kunstig generell intelligens (AGI), frem til 2032 .
• Færre begrensninger på egen forskning: Den tidligere AGI-klausulen begrenset Microsofts mulighet til å utvikle AGI på egen hånd. Eksklusivitetsordningen og forkjøpsretten ble også fjernet . Det ga Microsoft et juridisk handlingsrom til å bygge egne frontier-modeller.
• Ny kommersiell modell: Partene gikk over til en modell med begrenset inntektsdeling og ikke-eksklusiv lisensiering .

Resultatet er en form for «samarbeidende konkurranse»: Microsoft og OpenAI fortsetter å samarbeide, men kan samtidig konkurrere på deler av den samme AI-arenaen .

Suleyman: Microsoft er «satt fri»

Mustafa Suleyman, medgründer av DeepMind og nå sjef for Microsoft AI, har vært tydelig på hva avtalen betyr. I april 2026 sa han til The Verge at reforhandlingen hadde «låst opp [Microsofts] mulighet til å satse på superintelligens» . Under Build-konferansen i juni brukte han et enda mer direkte uttrykk: Microsoft var «satt fri» fra den tidligere avhengigheten av OpenAI .

Ordene ble fulgt opp av en intern omorganisering i mars 2026. Ifølge rapporter som viste til Reuters, endret Microsoft ansvars- og rapporteringslinjene i AI-divisjonen for å «frigjøre» Suleyman til å konsentrere seg om neste generasjon modeller og frontier-forskning. Copilot-utviklingen ble samtidig samlet under en separat ledelse .

Microsoft ser dermed ut til å følge to spor samtidig:

1. Gjøre Copilot og andre AI-produkter mer nyttige og kommersielt tilgjengelige.
2. Bygge en tung, egen forsknings- og modellorganisasjon som kan konkurrere i front av AI-feltet .

Sju MAI-modeller på Build 2026

På Microsoft Build i San Francisco 2.–3. juni 2026 lanserte Microsoft AI Superintelligence Team en familie på sju MAI-modeller. Ifølge Microsoft er modellene trent fra grunnen av, uten destillering fra OpenAI eller andre tredjepartsmodeller .

MAI-Thinking-1

Den mest profilerte modellen er MAI-Thinking-1, Microsofts første egenutviklede resonneringsmodell. Den bruker en såkalt «sparse Mixture of Experts»-arkitektur med omtrent én billion parametere totalt, hvor rundt 35 milliarder er aktive, og har et kontekstvindu på 256 000 token .

Microsoft beskriver den som en mellomstor modell som yter over forventningene i sin størrelsesklasse. Den er særlig rettet mot resonnering og programvareutvikling.

I selskapets presentasjon ble modellen foretrukket fremfor Claude Sonnet 4.6 i blinde sammenligninger gjennom evalueringsrammeverket Surge. Microsoft oppga også at den matchet Claude Opus 4.6 i kodeferdigheter på SWE-Bench Pro og oppnådde 97 prosent på matematikktesten AIME 25 . Dette er selskapets og de refererte evalueringenes resultater, ikke en uavhengig garanti for at modellen vil være best i alle praktiske situasjoner.

Hele modellfamilien

De øvrige modellene dekker programmering, bildegenerering, tale og transkripsjon :

• MAI-Thinking-1 – resonneringsmodell med 35 milliarder aktive parametere.
• MAI-Code-1-Flash – en kodefokusert modell på 5 milliarder parametere, utviklet for GitHub Copilot og Visual Studio Code, med vekt på lav kostnad og høy gjennomstrømming .
• MAI-Image-2.5 og MAI-Image-2.5-Flash – modeller for bildegenerering.
• MAI-Transcribe-1.5 – tale-til-tekst.
• MAI-Voice-2 og MAI-Voice-2-Flash – modeller for talesyntese.

Bilde-, transkripsjons- og talemodellene ble gjort generelt tilgjengelige gjennom Microsoft Foundry og MAI Playground ved lanseringen .

Project Polaris skal inn i GitHub Copilot

En av de mest konkrete konsekvensene av strategien er Project Polaris. Microsoft har kunngjort en egenutviklet kodemodell som etter planen skal erstatte GPT-4 Turbo som standardmotor for resonnering i GitHub Copilot fra august 2026 .

Det er mer enn et forskningsprosjekt. GitHub Copilot er et av Microsofts viktigste utviklerprodukter, og beslutningen viser hvordan selskapet vil bruke egne modeller i stor skala. Dersom utrullingen lykkes, kan Microsoft redusere både kostnadene og den operative avhengigheten av eksterne modellleverandører .

«Humanistisk superintelligens» for arbeidslivet

Suleyman omtaler Microsofts visjon som «Humanist Superintelligence» – på norsk omtrent «humanistisk superintelligens». Tanken er at svært avanserte AI-systemer skal utformes for å hjelpe mennesker og organisasjoner, ikke opptre som frittstående, ukontrollerbare aktører .

I et Bloomberg-intervju i desember 2025 sa Suleyman: «Vi kommer ikke til å fortsette å utvikle et system som har potensial til å løpe fra oss» .

Denne tilnærmingen er tett knyttet til Microsofts bedriftsprodukter:

• Microsoft Agent Platform: Utviklere kan bygge agenter i GitHub, distribuere dem via Microsoft Foundry og la plattformen velge modeller som passer oppgaven. Agentene kan brukes i Teams, Microsoft 365 og andre verktøy arbeidsgrupper allerede benytter .
• Copilot Studio og Agent 365: Infrastruktur for å rulle ut AI-agenter med styring, sikkerhet og etterlevelse som sentrale premisser .
• Utviklerverktøy som startpunkt: MAI-modellene integreres først i GitHub Copilot, Visual Studio Code og Azure DevOps. Programvareutvikling blir dermed testarenaen før teknologien eventuelt utvides til flere bedriftsområder .

På Build 2026 viste Microsoft også frem «Autopilots», en kategori av agenter som arbeider kontinuerlig i bakgrunnen. Den første er Microsoft Scout, en personlig arbeidsagent som skal fungere på tvers av Teams, Outlook, OneDrive og SharePoint .

Maia 200: viktig satsing, men usikkert effektivitetstall

Microsofts egen AI-brikke Maia 200 inngår i selskapets plan om å kontrollere mer av infrastrukturen bak trening og kjøring av AI-modeller . Egen maskinvare kan gi Microsoft større kontroll over Azure-kostnader og ytelse, men de konkrete fordelene må dokumenteres gjennom etterprøvbare tester.

Påstanden om at Maia 200 skal være 30 prosent mer kostnadseffektiv enn Nvidias GB200, er ikke uavhengig bekreftet i materialet som ligger til grunn for denne artikkelen. Microsoft har omtalt Maia-brikker tidligere, men det er ikke funnet en offentlig primærkilde, en benchmark eller en troverdig sekundærkilde som bekrefter akkurat dette tallet.

Tallet kan stamme fra analytikeranslag, interne Microsoft-målinger som ennå ikke er offentliggjort eller ubekreftede lekkasjer. Inntil videre bør derfor «30 prosent» behandles som en ubekreftet påstand – ikke som et etablert faktum.

Hva betyr kursendringen?

Microsoft trekker seg ikke fra OpenAI. Partene har fortsatt et tett samarbeid, og teknologitilgangen og immaterialrettighetene står sentralt i forholdet . Men selskapet sprer risikoen og bygger opp egne alternativer.

Rekkefølgen er også talende. Microsoft begynner med utviklere, der GitHub Copilot gir et stort og konkret bruksområde for egne modeller. Derfra kan modellene flyttes videre inn i Azure, Microsoft 365 og et bredere system av AI-agenter.

Suleymans sikkerhetsbudskap blir samtidig en del av strategien. I en bransje som konkurrerer om stadig kraftigere modeller, forsøker Microsoft å profilere kontroll, styring og menneskelig oversikt som et konkurransefortrinn .

Den store testen blir derfor ikke bare om Microsoft kan lage modeller som scorer høyt på laboratoriebenchmarker. Selskapet må også vise at MAI-modellene er billige nok, pålitelige nok og nyttige nok til å bære en betydelig del av produktene som tidligere var bygget rundt OpenAIs teknologi.