Gigaton henter 230 millioner kroner for å la KI overta kontrollen i tungindustrien

Pengene skal brukes til en kraftig ekspansjon. Selskapet planlegger å femdoble teamet og bevege seg utover sin opprinnelige bastion i sementindustrien og inn i stål, glass og kjemikalier. Administrerende direktør Josh Vernon uttalte til Global Cement at kapitalen muliggjør selskapets misjon om å kutte utslipp på en «gigatonn»-skala, med planer om å skalere utrullingen til «dusinvis av anlegg» i neste vekstfase.

Riv ut og erstatt – ikke bare en oppgradering

Mens de fleste industrielle KI-tilbud legger et optimaliseringslag oppå et eksisterende kontrollsystem, erstatter Gigaton hele den bakenforliggende styringsstrukturen. Selskapet beskriver tilnærmingen som å «rive ut» den gamle programvaren, slik at KI-en kan styre anlegget direkte. Dette er en grunnleggende annerledes arkitektur enn tradisjonelle avanserte prosesskontroll-verktøy (APC) som ligger utenpå og gir anbefalinger.

I praksis justerer KI-en autonomt flere kritiske parametere i sanntid: drivstoffblandingen som mates inn i ovnene, selve rotasjonshastigheten på ovnen, og oksygennivået som kreves for effektiv forbrenning. Disse variablene er avhengige av hverandre og endres kontinuerlig basert på råvarekvalitet, omgivelsesforhold og produksjonsmål. Gigatons system lærer seg anleggets adferd kontinuerlig og tar lukkede sløyfe-beslutninger uten å vente på input fra en operatør.

Dokumenterte resultater i sement – implementert på uker

Selskapet har i første omgang fokusert på sementproduksjon, en av de vanskeligste sektorene å avkarbonisere. En case-studie med industrigiganten Heidelberg Materials dokumenterte konkrete driftsforbedringer: en 4 prosent reduksjon i drivstoffkostnadsindeksen – drevet av en 2,2 prosent reduksjon i spesifikt varmeforbruk – sammen med en 33 prosent nedgang i C3S-variabilitet og en 2 prosent reduksjon i drivstoffrelaterte karbonutslipp. Systemet gikk fra integrasjon til direkte drift på åtte uker.

I sin hvitbok opplyser Gigaton at KI-en kan redusere drivstoffrelaterte karbonutslipp med opptil 5 prosent i pyroprosessen – den mest energikrevende delen av sementproduksjonen. Programvaren integreres med eksisterende APC-systemer som ABB Ability og FLSmidth ECS/ProcessExpert, men det sentrale er at den tar over den dynamiske målsettingen, i stedet for bare å foreslå justeringer.

Fra Carbon Re til Gigaton: Fem år med forskning på fabrikkgulvet

Selskapet ble grunnlagt i 2020 under navnet Carbon Re, som en dyp-teknologi-spinout fra University of Cambridge og UCL. Den tidlige utviklingen involverte mer enn fem års arbeid side om side med industrielle anleggsoperatører, noe som ga teamet direkte erfaring med begrensningene og feilmodusene i ekte produksjonsmiljøer. Den nylige overgangen til navnet Gigaton signaliserer en bredere ambisjon: navnet understreker en forpliktelse til å fjerne milliarder av tonn CO₂ på tvers av flere tungindustrivertikaler, ikke bare sement.

Gigaton er en del av en bølge av selskaper som bruker KI på den fysiske verden, i stedet for på kontorarbeidsflyt eller forbrukerprogramvare. Som en analyse påpekte, er dette «en annerledes KI-historie enn chat, søk eller kontorarbeidsflyt» – den sitter inne i den fysiske produksjonen, der timing, energibruk, prosess-stabilitet og pålitelighet til utstyr er avgjørende, og en KI-hallusinasjon er uakseptabel.

Hva de 230 millionene skal brukes til

Serie A-kapitalen skal finansiere to parallelle løp: videreutvikling av den neste generasjonens plattform, og bredere utrulling i de fire målsektorene. Femdoblingen av staben er et klart signal om at Gigaton beveger seg fra en forskningstung fase til kommersiell skalering. Ekspansjonen utover sement og inn i stål, glass og kjemikalier antyder at kjerneteknologien er sektoruavhengig – hvis en KI kan lære å kontrollere én type termisk prosess, kan den sannsynligvis også lære en annen.

For tungindustrien haster det. Energikostnadene forblir volatile, CO₂-prising brer om seg i stadig nye jurisdiksjoner, og anleggene møter et økende press for å redusere utslipp uten å ofre produksjonsvolum. Et selvkjørende kontrollsystem som samtidig kan kutte drivstofforbruk og utslipp, og som kan være i drift på under to måneder, tilbyr en konkret vei videre for en industri som har vært treg til å digitalisere.