Ordren innebærer en direkte utfordring av vilkårene i den skjøre, USA-meglede våpenhvilen som trådte i kraft i oktober 2025. Avtalen tillot Israel å holde en midlertidig kontroll over 53 prosent av enklaven . Tidligere kilder anslo at Israels faktiske kontroll allerede hadde økt til rundt 64 prosent . Under avtalen skulle israelske styrker dessuten trekke seg tilbake til en fastsatt «gul linje» .

Kairo-samtalene under press

Utspillet kom idet egyptiske meklere forsøkte å få våpenhvilen tilbake på sporet. En Hamas-delegasjon ledet av Khalil Al-Hayya, bevegelsens leder på Gazastripen, ankom Kairo 5. juni for flere dager med samtaler . Blant deltakerne var også Zaher Jabarin, Hossam Badran og Ghazi Hamad .

Samtalene skulle først og fremst handle om å fullføre den første fasen av våpenhvilen: stanse de pågående angrepene, åpne grenseoverganger og sikre økt tilgang på nødhjelp. Deretter skulle partene forsøke å gå videre til den mer krevende andre fasen, som omfatter Hamas’ avvæpning og en full israelsk tilbaketrekning fra Gaza .

Egypt har allerede arrangert minst fem forhandlingsrunder på under to måneder . Hamas har samtidig gjort det klart at Israel først må oppfylle forpliktelsene fra den første fasen før bevegelsen vil gå videre til neste . Gruppen knyttet selv Kairo-møtet til Israels trussel om å ta kontroll over 70 prosent av Gaza «i strid med våpenhvilen» .

Dermed blir oppgaven for de egyptiske meklerne enda vanskeligere: De må forsøke å forhandle om en våpenhvile samtidig som Israel ensidig endrer den militære situasjonen på bakken. En vurdering fra J Street anslo at over 700 palestinere og fire israelere var blitt drept i Gaza siden våpenhvilen trådte i kraft 10. oktober 2025 .

Det tilgjengelige kildematerialet bekrefter imidlertid ikke tallet på minst ni drepte i israelske operasjoner 7. juni. Kildene fra den datoen omtaler først og fremst starten på Hamas’ samtaler i Kairo.

Tyskland advarer om humanitære følger

Tysklands regjering var blant de tydeligste internasjonale kritikerne av planene. 29. og 30. mai uttrykte Berlin bekymring for en utvidelse av Israels kontroll og advarte om at den kunne få direkte negative konsekvenser for den humanitære situasjonen .

Utenriksdepartementets talsperson Kathrin Deschauer sa at en slik utvikling ville gjøre arbeidet med å levere livsviktig hjelp vanskeligere, særlig for sivilbefolkningen . Hun gjentok også at Tyskland motsetter seg enhver permanent oppdeling av palestinsk territorium .

Kritikken føyer seg inn i en tydeligere tysk motstand mot Israels militære strategi i Gaza. Forbundskansler Friedrich Merz har tidligere sagt at den nye offensiven var «helt feil», mens utenriksminister Johann Wadephul har kalt det «uakseptabelt» å nekte palestinske sivile mat og medisiner .

Våpenhvilen på bristepunktet

Netanyahus 70-prosentdirektiv handler derfor ikke bare om et nytt militært mål. Det utfordrer selve rammene for avtalen som Kairo forsøker å få gjennomført. Hamas krever at den første fasen respekteres, Israel presser samtidig kontrollsonen stadig lenger inn i Gaza, og Tyskland advarer om at utviklingen kan gjøre nødhjelpen vanskeligere.

Forhandlingene i Kairo fortsetter dermed under et stadig tyngre press. Meklerne må ikke bare forhindre at våpenhvilen bryter sammen – de må også forholde seg til en ny territorial virkelighet som er skapt uten enighet mellom partene.

Ordren innebærer en direkte utfordring av vilkårene i den skjøre, USA-meglede våpenhvilen som trådte i kraft i oktober 2025. Avtalen tillot Israel å holde en midlertidig kontroll over 53 prosent av enklaven . Tidligere kilder anslo at Israels faktiske kontroll allerede hadde økt til rundt 64 prosent . Under avtalen skulle israelske styrker dessuten trekke seg tilbake til en fastsatt «gul linje» .

Kairo-samtalene under press

Utspillet kom idet egyptiske meklere forsøkte å få våpenhvilen tilbake på sporet. En Hamas-delegasjon ledet av Khalil Al-Hayya, bevegelsens leder på Gazastripen, ankom Kairo 5. juni for flere dager med samtaler . Blant deltakerne var også Zaher Jabarin, Hossam Badran og Ghazi Hamad .

Samtalene skulle først og fremst handle om å fullføre den første fasen av våpenhvilen: stanse de pågående angrepene, åpne grenseoverganger og sikre økt tilgang på nødhjelp. Deretter skulle partene forsøke å gå videre til den mer krevende andre fasen, som omfatter Hamas’ avvæpning og en full israelsk tilbaketrekning fra Gaza .

Egypt har allerede arrangert minst fem forhandlingsrunder på under to måneder . Hamas har samtidig gjort det klart at Israel først må oppfylle forpliktelsene fra den første fasen før bevegelsen vil gå videre til neste . Gruppen knyttet selv Kairo-møtet til Israels trussel om å ta kontroll over 70 prosent av Gaza «i strid med våpenhvilen» .

Dermed blir oppgaven for de egyptiske meklerne enda vanskeligere: De må forsøke å forhandle om en våpenhvile samtidig som Israel ensidig endrer den militære situasjonen på bakken. En vurdering fra J Street anslo at over 700 palestinere og fire israelere var blitt drept i Gaza siden våpenhvilen trådte i kraft 10. oktober 2025 .

Det tilgjengelige kildematerialet bekrefter imidlertid ikke tallet på minst ni drepte i israelske operasjoner 7. juni. Kildene fra den datoen omtaler først og fremst starten på Hamas’ samtaler i Kairo.

Tyskland advarer om humanitære følger

Tysklands regjering var blant de tydeligste internasjonale kritikerne av planene. 29. og 30. mai uttrykte Berlin bekymring for en utvidelse av Israels kontroll og advarte om at den kunne få direkte negative konsekvenser for den humanitære situasjonen .

Utenriksdepartementets talsperson Kathrin Deschauer sa at en slik utvikling ville gjøre arbeidet med å levere livsviktig hjelp vanskeligere, særlig for sivilbefolkningen . Hun gjentok også at Tyskland motsetter seg enhver permanent oppdeling av palestinsk territorium .

Kritikken føyer seg inn i en tydeligere tysk motstand mot Israels militære strategi i Gaza. Forbundskansler Friedrich Merz har tidligere sagt at den nye offensiven var «helt feil», mens utenriksminister Johann Wadephul har kalt det «uakseptabelt» å nekte palestinske sivile mat og medisiner .

Våpenhvilen på bristepunktet

Netanyahus 70-prosentdirektiv handler derfor ikke bare om et nytt militært mål. Det utfordrer selve rammene for avtalen som Kairo forsøker å få gjennomført. Hamas krever at den første fasen respekteres, Israel presser samtidig kontrollsonen stadig lenger inn i Gaza, og Tyskland advarer om at utviklingen kan gjøre nødhjelpen vanskeligere.

Forhandlingene i Kairo fortsetter dermed under et stadig tyngre press. Meklerne må ikke bare forhindre at våpenhvilen bryter sammen – de må også forholde seg til en ny territorial virkelighet som er skapt uten enighet mellom partene.