Vietnam trenger opptil 700 milliarder dollar til grønn omstilling – men mangler investeringsklare prosjekter

På Vietnam Green Finance Conference 2026, som ble arrangert i Ho Chi Minh-byen 6. august, møttes myndigheter, banker, investorer og internasjonale eksperter for å diskutere hvordan pengene faktisk kan finne veien til prosjekter som kutter utslipp og gjør økonomien mer robust.

Konferansens viktigste budskap var på mange måter overraskende: Det finnes rikelig med grønn kapital internasjonalt. Utfordringen er at Vietnam foreløpig har for få prosjekter som er godt nok forberedt og dokumentert til å kvalifisere for den.

Et finansieringsbehov i hundremilliardklassen

Finansdepartementet anslår at Vietnams langsiktige investeringsbehov for grønn vekst og bærekraftig utvikling frem mot 2050 ligger på 670–700 milliarder dollar. Beløpet er langt større enn det staten og tradisjonelle banklån alene kan dekke . Privat kapital og internasjonale finansieringskilder blir derfor avgjørende.

Energimyndigheten under Vietnams industri- og handelsdepartement opererer med et noe lavere intervall på 533,9–657,8 milliarder dollar. Av dette skal mellom 499 og 631 milliarder dollar gå til kraftproduksjon, blant annet landbasert og havbasert vindkraft, pumpekraft og hydrogen .

En stor del av behovet handler ikke bare om utslippskutt, men også om å beskytte samfunnet mot klimaendringer. Finansdepartementet anslår at klimatilpasning alene kan stå for rundt 368 milliarder dollar, tilsvarende om lag 6,8 prosent av BNP per år .

Verdensbanken har i en separat vurdering anslått at det vil koste rundt 228 milliarder dollar å gjøre kommersielle og industrielle aktiva mer motstandsdyktige mot klimaendringer i perioden 2022–2050 . En bredere vei mot både klimatilpasning og netto null kan ifølge andre beregninger komme opp i 368 milliarder dollar frem mot 2040 .

Seks flaskehalser for internasjonale investorer

Eksperter fra blant andre Det internasjonale finansieringsinstituttet IFC og FiinGroup peker på et misforhold mellom den globale kapitaltilgangen og kvaliteten på prosjektporteføljen i Vietnam . De viktigste hindringene er:

• For svak investerbarhet: Mange grønne prosjekter har lav forventet lønnsomhet eller en struktur som ikke passer kravene til internasjonale investorer .
• Uferdig regelverk: Manglende samordning av grønn taksonomi, åpenhetskrav og regler for miljørapportering gjør det vanskeligere å vurdere prosjektenes faktiske effekt .
• Lite utviklet markedsinfrastruktur: Vietnam mangler flere langsiktige finansieringsverktøy, som infrastruktur- og prosjektobligasjoner, i tillegg til et samlet system for klassifisering av grønne obligasjoner .
• Høye kapitalkostnader: En rapport fra Verdensbanken som ble omtalt på konferansen, viser at kapitalkostnadene for ren energi i fremvoksende økonomier ligger nær dobbelt så høyt som i utviklede markeder .
• Mangel på verifisering og gode ESG-data: Det er få kvalifiserte lokale aktører som kan kontrollere grønne påstander, mens ESG-data fortsatt er fragmenterte. ESG står for miljø, samfunnsansvar og selskapsstyring .
• For lite risikodeling: Mangelen på blandet finansiering, kredittgarantier og andre risikoreduserende ordninger gjør det vanskeligere å trekke til seg store institusjonelle investorer .

Grønne obligasjoner trenger felles spilleregler

Markedet for grønne obligasjoner i Vietnam er fortsatt lite. I 2025 ble det registrert bare fem utstedelser i lokal valuta, med en samlet verdi på 3 407 milliarder vietnamesiske dong, omtrent 140 millioner dollar .

På konferansen ble det derfor etterlyst en tydelig og samlet taksonomi – altså et felles system for hva som kan regnes som grønt. Målet er å tilpasse markedet bedre til internasjonale standarder, blant annet ICMA Green Bond Principles .

Tilhengerne mener at tydeligere regler kan gjøre det enklere for investorer å vurdere obligasjonene, styrke tilliten til markedet og redusere kostnadene ved ekstern verifisering .

Karbonmarkedet og VIFC som mulig knutepunkt

Vietnam tok et viktig skritt mot et nasjonalt karbonmarked 29. juni 2026, da landet lanserte pilotfasen for en innenlandsk karbonbørs og en nasjonal plattform for handel med karbonkreditter . Karbonkreditter kan brukes til å dokumentere utslippsreduksjoner og blir et stadig viktigere finansielt verktøy i lavutslippsøkonomien.

På konferansen ble Vietnams internasjonale finanssenter i Ho Chi Minh-byen, VIFC-HCMC, presentert som et mulig sentralt knutepunkt for både notering av grønne obligasjoner og handel med karbonkreditter .

Målet er at senteret ikke bare skal koble investorer og bedrifter, men også bidra til å standardisere prosjekter, måle resultater og redusere risiko. Nguyen Huu Huan, nestleder i det operative styret for VIFC-HCMC, beskrev ambisjonen som å etablere et «knutepunkt for omforming av grønn kapital» .

Nam A Bank foreslo samtidig å opprette et Green Finance Community under VIFC. Tanken er å samle banker, investorer og prosjektutviklere, samordne standarder, dele aktuelle prosjekter og slå sammen mindre initiativer til investerbare porteføljer .

Nam A Bank får 20 millioner dollar fra sveitsiske aktører

Et konkret resultat fra konferansen var at Nam A Bank inngikk en internasjonal avtale om 20 millioner dollar i grønn kreditt med SIFEM AG og fikk tilgang til ytterligere kapital fra fond forvaltet av responsAbility Investments AG .

SIFEM er en utviklingsfinansieringsinstitusjon som er heleid av den sveitsiske staten, og som investerer i privat sektor i fremvoksende markeder .

Den nye avtalen løfter Nam A Banks samlede internasjonale kapitalinnhenting til nær 350 millioner dollar . Banken har opplyst at tidligere innhentet grønn kapital allerede er lånt ut i sin helhet. De nye midlene skal særlig rettes mot små og mellomstore bedrifter innen fornybar energi, energieffektivisering og klimatilpasning .

Nam A Bank opplyser også at grønne lån vanligvis har en rente som ligger 0,5–1 prosentpoeng lavere enn konvensjonelle lån . Det kan gjøre slike lån attraktive for bedrifter, men konferansen viste samtidig at lavere finansieringskostnader alene ikke løser problemet.

Det avgjørende spørsmålet: Finnes prosjektene?

Vietnam har satt et mål som krever både enorme investeringer og bedre samspill mellom myndigheter, banker og kapitalmarkeder. De nye initiativene for grønne obligasjoner, karbonhandel og prosjektstandardisering kan gjøre det enklere å kanalisere penger til riktige formål.

Men skal landet faktisk tiltrekke seg hundrevis av milliarder dollar, må flere prosjekter bli lønnsomme, transparente og målbare. Det er nettopp her den grønne omstillingen avgjøres: ikke bare av hvor mye kapital som finnes, men av om Vietnam klarer å gjøre planene sine om til prosjekter investorer kan forstå – og tørre å finansiere.