UBS styrer unna 30-åringen: Slik kan investorer få bedre betalt for lavere risiko

Dermed kan de lange rentene holde seg høye – eller stige videre – selv om investorene begynner å vente svakere økonomisk vekst eller en mindre stram pengepolitikk.

Rentene steg til nivåer vi ikke har sett på mange år

18. august steg renten på amerikanske 30-årige statsobligasjoner over 5,31 prosent, det høyeste nivået siden 2007. Den tyske 30-årige Bund-renten nådde 3,75 prosent, det høyeste siden 2011, mens renten på britiske 30-årige «gilts» lå nær 5,85 prosent – tett på toppen fra mai og det høyeste nivået siden 1998.

UBS knytter presset til bekymringer for vedvarende inflasjon, svakere statsfinanser og økt offentlig lånebehov. Svak etterspørsel i en amerikansk statsobligasjonsauksjon bidro til å synliggjøre hvor mye rente investorene krevde for å kjøpe lange papirer. Samtidig økte omfattende utstedelser av lange selskapsobligasjoner mengden renterisiko i markedet, blant annet gjennom teknologiselskaper som låner til investeringer i AI-infrastruktur.

Hvorfor korte obligasjoner kan klare seg bedre

Korte obligasjoner påvirkes vanligvis sterkere av forventningene til sentralbankenes styringsrenter. Lange obligasjoner er i større grad utsatt for endringer i løpetidspremien og for skiftende syn på inflasjon, finanspolitikk og tilbudet av statsobligasjoner.

UBS venter at den avtagende inflasjonen – disinflasjonen – vil fortsette, og mener markedet priser inn for mye ytterligere renteinnstramming fra sentralbankene. Dersom investorene begynner å vente færre renteøkninger, eller etter hvert rentekutt, kan rentene på to- og femårige amerikanske statsobligasjoner falle og kursene stige. Det kan skje selv om 30-årsrenten holder seg høy eller stiger videre.

Det er hovedpoenget i UBS’ anbefaling: Et obligasjonsras rammer ikke alle løpetider likt. Korte og mellomlange obligasjoner kan dra fordel av endrede forventninger til styringsrenten, mens lange obligasjoner fortsatt møter press fra statsfinanser og stort tilbud.

ETF-strømmer viser jakt på inntekter og likviditet

Samtidige europeiske ETF-tall viste 11,9 milliarder euro i netto tilstrømming til rentefond. Av dette gikk 4,5 milliarder euro til fond med eksponering mot statsobligasjoner, mens 3,8 milliarder euro gikk til ultrakorte produkter, hovedsakelig denominert i euro. Mønsteret er forenlig med at investorer søker renteinntekter, men samtidig foretrekker kort løpetid og likvide instrumenter. Tallene gir likevel ikke et fullstendig bilde av globale investorers posisjonering.

Det er et viktig forbehold. Kapitalstrømmer viser hvor enkelte investorer plasserer penger, men beviser ikke at hele markedet har lagt om til en strategi med kort løpetid.

En videreføring av UBS’ tidligere syn

Anbefalingen fra august er først og fremst en videreføring, ikke en helomvending. I sin «House View» fra april trakk UBS frem kredittverdige obligasjoner med omtrent tre til fem års løpetid som en kilde til attraktiv rente og diversifisering, til tross for bekymringene for inflasjon og gjeld. I mai gjentok banken preferansen for kort- og mellomlange obligasjoner for globale investorer. Kortere papirer er normalt enklere for pengemarkedsfond, bankbalanser og andre likviditetspooler å absorbere.

UBS har samtidig et valutaspesifikt forbehold. Banken foretrekker særlig korte og mellomlange obligasjoner i amerikanske dollar og britiske pund, mens utvalgte europeiske obligasjoner med lengre løpetid kan gi verdi fordi pengepolitikk, konjunkturer, statsfinanser og politiske forhold varierer mellom regionene.

Hva betyr dette for investorer?

UBS sier ikke at 30-årige obligasjoner er uten verdi, eller at kortsiktige obligasjoner ikke kan tape seg. Budskapet er at forholdet mellom risiko og mulig avkastning for tiden ser bedre ut i kredittverdige obligasjoner med kort og mellomlang løpetid:

1. Renteinntektene er attraktive nå fordi startnivået er høyt.
2. Renterisikoen er lavere enn i 30-årige statsobligasjoner.
3. Et skifte i styringsrenteforventningene kan løfte kursene på to- til femårige obligasjoner.
4. Finanspolitiske og tilbudsrelaterte sjokk er mindre konsentrert i den korte enden enn i den lange.
5. ETF-strømmene viser en preferanse for likviditet, særlig gjennom etterspørselen etter ultrakorte produkter.

For investorer som vurderer ulike løpetider, er konklusjonen fra UBS derfor å låse inn kvalitet og renteinntekter før man øker eksponeringen betydelig mot den mest renterisikofølsomme delen av statsobligasjonsmarkedet.