Bak tiltakene ligger bekymring for konsentrasjon, lese- og matematikkferdigheter, psykisk helse og elevenes evne til å lære uten teknologisk hjelp.

Hongkong vil integrere KI – med sikkerhetsnett

Hongkongs plan bygger på to sentrale dokumenter:

1. Et rammeverk for KI-kompetanse skal gi alderstilpasset opplæring i kunnskap, ferdigheter og verdier på alle trinn i grunnskolen og videregående skole .
2. En veileder for bruk av KI i undervisningen skal hjelpe lærere med å bruke teknologien på en forsvarlig måte i læring, undervisning og vurdering .

Planen legger opp til at alle skoler skal føre strategier for digital utdanning og KI-opplæring inn i skolens utviklingsplaner, med konkrete tidsplaner for gjennomføringen .

De viktigste elementene er:

• KI skal inn i undervisningen, ikke holdes helt utenfor. Elevene skal lære både hvordan teknologien fungerer og hvordan den bør brukes.
• Menneskelig dømmekraft står sentralt. Planen fremhever behovet for elever med digital kompetanse og «humanistisk omsorg» – altså forståelse for mennesker, ansvar og konsekvenser .
• Lærerne skal få mer opplæring. Utdanningsmyndighetene har etablert kursserien «Digital Education AI in Education Series», som dekker KI-kompetanse, bruk av KI i ulike fag og skoleledelse .
• Skolene skal få økonomisk støtte. Det er satt av 2 milliarder dollar fra Quality Education Fund til digital utdanning i grunnskolen og videregående skole .
• Generativ KI skal brukes kontrollert. En offentlig veileder fra april 2025 anbefaler at elever innhenter forhåndsgodkjenning før de bruker generativ KI i skolearbeid. Lærerne skal kontrollere at innholdet er korrekt, og at menneskelige fagpersoner fortsatt vurderer sluttresultatet .
• KI-opplæring prøves ut i barneskolen. Et pilotfag kalt «Preliminary Study of Artificial Intelligence» er gjort tilgjengelig som del av informasjons- og innovasjonsteknologifaget .

To ulike syn på hva som beskytter elevene

Hvorfor «lær, ikke forby» kan appellere

Hongkongs modell bygger på antakelsen om at det kan være vanskelig å håndheve totale forbud. Erfaringene fra Australia, der mange unge fortsatt ser ut til å ha tilgang til sosiale medier, har allerede ført til forslag om strengere håndheving .

Tilhengerne av Hongkongs linje vil derfor hevde at skolen bør lære elevene å stille de kritiske spørsmålene: Hvem har laget informasjonen? Kan svaret være feil? Hva skjer med personopplysninger? Når hjelper KI læringen – og når erstatter den elevens egen tenkning?

Ray Cheung Chak-chung, medlem av Hongkongs Curriculum Development Council, har sagt at den nye planen skal gjøre skolebasert undervisning mer enhetlig og styrke elevenes kritiske tenkning, slik at de ikke blir for avhengige av kunstig intelligens .

Samtidig er ikke Hongkongs strategi uten risiko. Dersom skolene praktiserer reglene ulikt, kan elevene fortsatt møte problemer knyttet til skjermbruk, sosiale medier og KI utenfor skoletiden. Verdibasert undervisning og digital kompetanse kan ikke alene erstatte foreldrestøtte, tydelig skoleledelse eller ansvarlig utforming av teknologiplattformene.

Det store ubesvarte spørsmålet

Det finnes ikke dokumentasjon i materialet som viser at Hongkong planlegger et territorieomfattende forbud mot sosiale medier for personer under 16 år eller et samlet mobilforbud i skolene. Retningen er i stedet å bygge digital kompetanse og la skolene gjennomføre tiltakene lokalt .

Det betyr likevel ikke at Hongkong har valgt «fri bruk». Modellen er snarere lær, bruk med grenser og vurder konsekvensene. Dersom data om elevenes trivsel eller læringsresultater skulle endre seg, kan myndighetene stramme inn sikkerhetsreglene på skolenivå uten nødvendigvis å gå over til et nasjonalt forbudsregime.

For andre land er dette kanskje den viktigste lærdommen: Debatten trenger ikke stå mellom ukritisk teknologibegeistring og totalforbud. En tredje vei er mulig – men bare dersom lærerne får tid og kompetanse, skolene har klare regler, og elevenes helse og læring faktisk blir målt underveis.

Bak tiltakene ligger bekymring for konsentrasjon, lese- og matematikkferdigheter, psykisk helse og elevenes evne til å lære uten teknologisk hjelp.

Hongkong vil integrere KI – med sikkerhetsnett

Hongkongs plan bygger på to sentrale dokumenter:

1. Et rammeverk for KI-kompetanse skal gi alderstilpasset opplæring i kunnskap, ferdigheter og verdier på alle trinn i grunnskolen og videregående skole .
2. En veileder for bruk av KI i undervisningen skal hjelpe lærere med å bruke teknologien på en forsvarlig måte i læring, undervisning og vurdering .

Planen legger opp til at alle skoler skal føre strategier for digital utdanning og KI-opplæring inn i skolens utviklingsplaner, med konkrete tidsplaner for gjennomføringen .

De viktigste elementene er:

• KI skal inn i undervisningen, ikke holdes helt utenfor. Elevene skal lære både hvordan teknologien fungerer og hvordan den bør brukes.
• Menneskelig dømmekraft står sentralt. Planen fremhever behovet for elever med digital kompetanse og «humanistisk omsorg» – altså forståelse for mennesker, ansvar og konsekvenser .
• Lærerne skal få mer opplæring. Utdanningsmyndighetene har etablert kursserien «Digital Education AI in Education Series», som dekker KI-kompetanse, bruk av KI i ulike fag og skoleledelse .
• Skolene skal få økonomisk støtte. Det er satt av 2 milliarder dollar fra Quality Education Fund til digital utdanning i grunnskolen og videregående skole .
• Generativ KI skal brukes kontrollert. En offentlig veileder fra april 2025 anbefaler at elever innhenter forhåndsgodkjenning før de bruker generativ KI i skolearbeid. Lærerne skal kontrollere at innholdet er korrekt, og at menneskelige fagpersoner fortsatt vurderer sluttresultatet .
• KI-opplæring prøves ut i barneskolen. Et pilotfag kalt «Preliminary Study of Artificial Intelligence» er gjort tilgjengelig som del av informasjons- og innovasjonsteknologifaget .

To ulike syn på hva som beskytter elevene

Hvorfor «lær, ikke forby» kan appellere

Hongkongs modell bygger på antakelsen om at det kan være vanskelig å håndheve totale forbud. Erfaringene fra Australia, der mange unge fortsatt ser ut til å ha tilgang til sosiale medier, har allerede ført til forslag om strengere håndheving .

Tilhengerne av Hongkongs linje vil derfor hevde at skolen bør lære elevene å stille de kritiske spørsmålene: Hvem har laget informasjonen? Kan svaret være feil? Hva skjer med personopplysninger? Når hjelper KI læringen – og når erstatter den elevens egen tenkning?

Ray Cheung Chak-chung, medlem av Hongkongs Curriculum Development Council, har sagt at den nye planen skal gjøre skolebasert undervisning mer enhetlig og styrke elevenes kritiske tenkning, slik at de ikke blir for avhengige av kunstig intelligens .

Samtidig er ikke Hongkongs strategi uten risiko. Dersom skolene praktiserer reglene ulikt, kan elevene fortsatt møte problemer knyttet til skjermbruk, sosiale medier og KI utenfor skoletiden. Verdibasert undervisning og digital kompetanse kan ikke alene erstatte foreldrestøtte, tydelig skoleledelse eller ansvarlig utforming av teknologiplattformene.

Det store ubesvarte spørsmålet

Det finnes ikke dokumentasjon i materialet som viser at Hongkong planlegger et territorieomfattende forbud mot sosiale medier for personer under 16 år eller et samlet mobilforbud i skolene. Retningen er i stedet å bygge digital kompetanse og la skolene gjennomføre tiltakene lokalt .

Det betyr likevel ikke at Hongkong har valgt «fri bruk». Modellen er snarere lær, bruk med grenser og vurder konsekvensene. Dersom data om elevenes trivsel eller læringsresultater skulle endre seg, kan myndighetene stramme inn sikkerhetsreglene på skolenivå uten nødvendigvis å gå over til et nasjonalt forbudsregime.

For andre land er dette kanskje den viktigste lærdommen: Debatten trenger ikke stå mellom ukritisk teknologibegeistring og totalforbud. En tredje vei er mulig – men bare dersom lærerne får tid og kompetanse, skolene har klare regler, og elevenes helse og læring faktisk blir målt underveis.